Byråkraten: Kyrre Berland (29) er rådgiver for Norads direktør

Direktørens stab skal gi faglig, administrativ og praktisk støtte til Norads direktør Bård Vegar Solhjell. Og én av de tre som jobber i staben, er ingen ringere enn denne ukens «byråkrat», Kyrre Berland. I rollen gjør han alt fra å vurdere møteforespørsler, forberede møter og reiser til å fikse kaffe til sjefens gjester.

Hvordan starter du dagen? 

Jeg står opp så tidlig som søvnbehovet tillater, før jeg tar en liten frokost mens jeg leser nyheter på mobilen. På en god dag rekker jeg å løpe en liten tur på morgenkvisten før jeg drar videre til jobb. Og arbeidsdagen starter alltid med en kopp svart kaffe.

Hva er det beste med jobben din? 

At jeg får lov til å jobbe med viktige temaer og engasjerte mennesker som genuint er opptatt av at bistand skal bidra til noe godt i verden. Jeg er heldig som får ha en tverrgående rolle, der jeg får innsikt i mange forskjellige temaer samt Norads arbeid på de ulike feltene. Det er veldig inspirerende.

Og hva liker du minst? 

Jeg hadde likt det bedre om digitale systemer var mer forutsigbare, og at lyd og mikrofon på Teams ikke gir hverdagsangst hver gang man går inn i et møte, selv for oss byråkrater under 30 år.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter? 

Det tenker jeg selvfølgelig på. Faktisk opptar det meg cirka like mye som at lønna til ansatte også betales med skattepenger, særlig de gangene møter føles helt meningsløse. Det er derimot viktig for meg at skattebetalere kan stole på at pengene vi forvalter utgjør en reell forskjell i verden, selv om vi ikke merker følgene like direkte som arbeidet til enkelte andre deler av det skattebetalte byråkratiet.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Hvis det stemmer at byråkrater generelt er litt trauste (les: pliktoppfølgende og ansvarsbevisste), tenker jeg det er et sunnhetstegn. Det er jo tross alt skattebetalernes penger vi forvalter. Men byråkrater flest er over gjennomsnittlig gode på quiz, det skal de ha.

Er du stolt over å være byråkrat? 

Kjedelig svar her, kanskje litt traust, men det er ingenting spesielt med det å være byråkrat i seg selv som gir meg grunn til å være stolt over det. Man kan være stolt over verdier man har, eller ting man har bidratt til å utrette.

Hvilken sak engasjerer deg for tiden? 

Situasjonen i Gaza, uten tvil. Verdens matvareprogram har meldt at over én million mennesker på et lite stykke land lever under katastrofale sultforhold. Å være sulten er noe så dypt menneskelig, og hungersnød er noe som i de aller fleste, om ikke alle, situasjoner kan forhindres.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben? 

Slik jeg leser spørsmålet er det fint å konstatere her at det å være byråkrat er drømmejobben. Men skulle jeg gjort noe annet, måtte det være noe som har med satellitter å gjøre. Det er tross alt mitt favoritt-nerdetema. Men jeg er jo veldig glad i å se god film (noe jeg gjør for lite av), så kanskje filmkritiker?

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

Foretrekker å gi filmtips over lesetips. Men til tross for ambisiøse nyttårsforsett hvert år om å lese mer skjønnlitteratur, ender det opp med at jeg leser mest sakprosa i retning politikk, kultur og historie. Av aktuelle temaer anbefaler jeg boka «Not One Inch: America, Russia, and the Making of Post-Cold War Stalemate» av Mary E. Sarotte. Den ble kåret til årets bok i av Foreign Affairs i 2021, og belyser godt det politiske bakteppet for forholdet mellom Russland og Vesten siden 90-tallet.