Marianne Karlsen skal forhandle om klima på «verdens viktigste toppmøte»

Marianne Karlsen er utredningsleder i Klima- og miljødepartementet og klimaforhandler. Nå gjør hun de siste forberedelsene før årets klimatoppmøte, COP29, som går av stabelen i Aserbajdsjan på mandag.

Forberedelsene dreier seg om å jobbe med Norges posisjon og å få innsikt i andre lands posisjoner før møtet. I tillegg bistår Karlsen klima- og miljøministeren, som skal lede ministerdiskusjoner om utslippsreduksjon på COP29 sammen med Sør-Afrika. 

– Jeg jobber nå fullt ut med klimaforhandlingene, men har nylig gått ut av jobben som prosjektleder for utarbeidelse av ny klimamelding for 2035 som planlegges lagt fram for Stortinget våren 2025, forteller hun.

Fra nyttår går Karlsen fra å være nestleder til å bli leder for Norges klimaforhandlinger.

Hvordan starter du dagen? 

Som morgenfugl og pendler, starter jeg arbeidsdagen tidlig – klokken 07.00. På klimamøter starter dagen omtrent på samme tidspunkt, men da hender det også at starten på dagen er avslutningen på den forrige.

Hva er det beste med jobben din? 

Å finne praktiske løsninger hvor de tilsynelatende ikke finnes. Alt som er veldig vanskelig er som regel også veldig gøy. Å jobbe med klima er på mange måter «nybrottsarbeid» og svært sammensatt. 

Vi skal inn i en omstilling som vi ikke har sett maken til, og klima er bare ett element av mange som påvirker den omstillingen vi må ha de neste 10–20 årene. Å få ta del i hvilke rammebetingelser som skal legges for det, både hjemme og særlig internasjonalt, er for meg noe av det mest spennende jeg kan være med på. Jeg har dessuten etter mange år i klimaforhandlingene, fått gode venner som beriker livet. Jeg føler meg på mange måter privilegert.

Og hva liker du minst? 

Listen over det jeg liker er heldigvis lengre enn listen over ting jeg ikke liker, men manglende respekt for kunnskap er noe av det jeg setter minst pris på. Er heller ikke spesielt glad i prat uten substans, og når dette kommer krydret med fyndord og språklige ornamenter blir jeg lett hensatt i andre tanker. «Mulighetsrom» og «Norge som brobygger» er eksempler på slike ord og uttrykk.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter? 

Ofte. Det er et stort ansvar for alle som jobber i forvaltningen å bidra til at offentlig midler brukes klokt. Målsettinger og tidsperspektiv former i stor grad våre oppfatninger av hva det betyr i praksis. For klima er langsiktighet og det å se virkemidler og tiltak i sammenheng, kanskje noe av det viktigste for å ta kloke valg rundt pengebruk.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det? 

Jeg synes det er litt strengt å lage skjellsord ut av at folk er trauste og kjedelige. Traust kan vel også kobles til egenskapen «solid» og kjedelig til «konsistent og forutsigbar». Dette er vel kvaliteter vi ønsker oss i byråkratiet? 

Når det er sagt, er vel byråkrater som folk flest og kommer i alle utgaver fra de trauste og kjedelige til de aller livligste. Uavhengig av det, tror jeg den norske byråkraten er effektiv og kunnskapsrik. 

Et eksempel er at vi som forhandlere tar med oss den solide kunnskapen vi har fra klimaarbeidet hjemme, inn i det internasjonale arbeidet. Det har over tid gjort Norges stemme i klimaforhandlingene sterkere enn størrelsen på landet vårt skulle tilsi.

Er du stolt over å være byråkrat? 

Ja, veldig. 

Hvilken sak engasjerer deg for tiden? 

På jobben er det «her og nå», og da er det COP29 i Baku, Aserbajdsjan, som engasjerer. Som på alle slike møter, er det mange problemstillinger på agendaen. 

Vi er langt fra der vi trenger å være for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det viktigste spørsmålet må derfor være hvordan COP29 kan gi kraft til de nye klimamålene landene skal levere neste år. Det er mange saker som springer ut fra det spørsmålet, både om hvordan vi kan opprettholde politisk trykk på høye ambisjoner, og om hvordan det kan legges til rette for gjennomføring, ikke minst gjennom klimafinansiering. 

På denne tiden av året er jeg også spesielt opptatt med å følge med på Yr.no i håp om at snøen kommer snart.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Kokk med egen restaurant, ti bord med hvite duker hvor vinen er god og maten tar lang tid å lage.

På tampen: Hva er dine beste lesetips? 

FNs klimapanels 6. hovedrapport, den nye IEA-rapporten om energiomstilling. Den såkalte «Draghi-rapporten» om EUs konkurransekraft er også sterk lesning. Foran peisen anbefaler jeg «Sommerlys» av islandske Jón Kalman Stefánsson. Mesterlig, nært og vittig om hverdagsliv og lokalsamfunn i rask endring.