– Jeg forsøkte å melde meg på Kompani Lauritzen med tittelen «byråkrat»

Hero Fjelltoft Ezat er kontaktpunkt for styringsdialogen mellom Utenriksdepartementet og Norad. Det er kanskje ikke innlysende hva det vil si. Men ifølge henne selv innebærer det å passe på at Norad faktisk leverer og rapporterer på det Utenriksdepartementet ber dem om å gjøre, og å sørge for god dialog mellom departementet og direktoratet.

Hvordan starter du dagen? 

Jeg pendler fra Drammen til Oslo, så når Bane NOR og Vy tillater det, er jeg på kontoret rett over klokken 08.00. Jeg legger fra meg sekken og finner nærmeste kollega som er villig til å hente kaffe med meg i kantina. Så går jeg over gjøremål og planlegger dagen. Jeg har en ganske detaljert oversikt over prosesser og oppgaver, prioritert og tagget, sånn at jeg alltid vet hva som er det neste jeg må ordne.

Hva er det beste med jobben din? 

I min rolle får jeg stikke hodet innom så å si alle hjørner av Norad. For en som liker variasjon og å kaste seg ut i nye ting, er det helt fantastisk. Jeg får jobbe med skikkelig fine mennesker og har til enhver tid tilgang til Norges beste fagmiljø for utviklingssamarbeid, som betyr at jeg lærer noe nytt hver dag. Jeg elsker å være byråkrat.

Og hva liker du minst?

Å registrere timer og å vurdere om korrespondanse er arkivverdig. Drift og administrasjon er ikke akkurat det jeg står opp for på morgenen.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Jeg tenker ofte på at vi er her for å gjøre en skikkelig jobb på vegne av den norske befolkningen med deres skattepenger. Det har jeg med meg i nesten alt jeg gjør. For meg er det en seriøs greie – et ærefullt oppdrag jeg får utføre.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det? 

De fleste byråkrater er smertefullt klare over at det er fellesskapets midler vi forvalter, og de er opptatte av å gjøre ting riktig. Å gjøre ting riktig, er å gjøre ting ordentlig. Det kan ofte bli omhyggelige prosesser, men sånn må det være. Det kan se litt kjedelig ut, men det skal vi være takknemlige for. Et byråkrati er ikke et sirkus. Som avdelingsdirektør i Norad Lisa Sivertsen skriver i et debattinnlegg i Panorama: Vi tøyser ikke med 58 milliarder norske bistandskroner.

Er du stolt over å være byråkrat? 

Når noen spør hva jeg jobber med, sier jeg først at jeg er byråkrat, før jeg forteller om Norad. Jeg er en skikkelig stolt byråkrat.

Hvilken sak engasjerer deg for tiden? 

At verden går i en mer autoritær retning, og at menneskerettigheter og internasjonale regler ikke lenger ser ut til å gjelde eller fungere. I hvert fall ikke for alle. 

Saken som engasjerer meg mest for tiden, er det pågående folkemordet i Palestina. Og videre, verdenssamfunnets manglende evne til å gjøre noe samlet for å stoppe det, til tross for et enormt globalt folkelig engasjement.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben? 

Kjendis, garantert. Men bare for å delta på spørreprogrammer og konkurranser. Jeg forsøkte å melde meg på Kompani Lauritzen med tittelen «byråkrat», men fikk ikke napp. 

Eller kanskje jeg ville blitt astrofysiker. Jeg liker å jobbe med det store bildet, og det eneste som er større enn internasjonalt arbeid er verdensrommet.

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

Alle som lurer på hvordan livet kunne blitt om de hadde tatt noen andre valg, burde lese The Midnight Library av Matt Haig. Til strand- eller bassengkanten anbefaler jeg Happy Money av Ken Honda. I nerdegaten anbefaler jeg Ikke for å konkurrere – strategi for fellesskapets tjenere av Christine Meyer og Victor Nordman. En ellers veldig god bok om menneskets natur, og om hvordan verden kunne bli som den er blitt, er Rutger Bregmans Folk flest er gode. For en kort filosofisk tankevekker anbefaler jeg The Egg av Andy Weir. Til sist, en jeg har lært mye av er klassikeren How to Win Friends and Influence People av Dale Carnegie. Jeg skulle ønske flere hadde lest den.