Byråkraten: – Ambassaden ble nedstengt på rekordtid

Melissa Søvik jobbet med bistand ved ambassaden i Bamako, Mali, fra høsten 2021. Men 1. desember i fjor var det fullstendig stopp. Tre måneder tidligere hadde nemlig regjeringen bestemt å legge ned ambassaden, begrunnet med at det ville bli økt sikkerhetsrisiko etter at FN avsluttet sin fredsbevarende operasjon i Mali.

– Det var tre svært tøffe måneder i Bamako. I tillegg til bekymring for sikkerhetssituasjonen og den usikre fremtiden til de lokalt ansatte, var arbeidsmengden stor. Det er mange oppgaver i forbindelse med å stenge ned en ambassade, utover det ordinære arbeidet innen politikk, sikkerhet og bistand, forteller Søvik.

I januar i år flyttet hun og ambassadøren midlertidig til Abuja, Nigeria, for å opprettholde Norges engasjement i Sahel til en ny ambassade i regionen kommer på plass. Onsdag denne uken ble det kjent at den nye ambassaden vil opprettes i Dakar, Senegal, til høsten.

Hvordan starter du dagen?

Med en sterk dose espressokaffe, mens jeg lytter til nyhetene på radioen. Har nylig begynt å lære russisk, så en liten økt på Duolingo på vei til jobb har blitt en del av den faste morgenrutinen. Da jeg bodde i Bamako, startet ofte dagen med en løpetur langs den flotte Niger-elven, før jeg syklet av gårde til ambassaden på min rosa vintage-sykkel. Her i Abuja er det dessverre litt vanskeligere å sykle.

Hva er det beste med jobben din?

At vi får se hva partnere, med norske bistandskroner, oppnår av resultater i områdene de jobber i. Særlig i Sahel, er det motiverende å se hvordan lokale samarbeidspartnere fortsetter å finne løsninger på utfordringer i en stadig mer kompleks kontekst. Å være vitne til at fattige småskalabønder, ved hjelp av jordbruksteknologi, klimasmarte metoder og mer robuste såfrø, har mulighet til å forbedre avlingene, bedre tilgangen på mat og øke inntekten sin, er utrolig motiverende. De fleste er nok enige i at utviklingssamarbeid ikke er løsningen på alle utfordringer i et utviklingsland. Det er allikevel en stor motivasjon at bistand har evne til å endre den enkeltes liv.

Og hva liker du minst?

At det enkelte ganger føles håpløst når det er vesentlig forskjell på tematiske områder målgruppen i mottakerland anser som viktigst, sammenlignet med utviklingspolitiske prioriteringer hos giverlandene. Den minst givende delen av jobben er å kommunisere til partnere at det dessverre ikke blir prioritert midler til å fortsette effektive tiltak som treffer behovene på bakken godt.

Og en annen ting er dårlige flyforbindelser i Vest-Afrika. Å være basert i et annet land enn de landene jeg faktisk dekker forutsetter en del reising. Flyreiser som egentlig ville tatt én time om det fantes direkte rute, ender ofte opp som heldagsreiser. Ingenting topper da jeg skulle på tjenestereise til Niger fra nabolandet Mali under Ecowas sine sanksjoner og grensestengninger mot Mali i 2022. Direkte fly mellom hovedstedene ville normalt ha tatt 1,5 time, men da brukte jeg et døgn fordi jeg måtte fly via Europa, altså Bamako – Paris – Niamey. Klimahjertet mitt blør bare ved tanken.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Ofte! Spesielt i tilfeller hvor jeg for ente gang returnerer et budsjettforslag for et prosjekt til en samarbeidspartner fordi det fortsatt finnes rom for forbedring. Det er selvfølgelig fristende å godkjenne et budsjett som tilsynelatende er «godt nok», men så tar en innover seg hvor pengene faktisk kommer fra og ønsker selvfølgelig å maksimere effekten av bistanden.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Med tanke på at folk flest har høy tillit til systemet og byråkratiet, vil vel kanskje imaget av en traust byråkrat forbindes med en seriøs person, og dermed virke betryggende på et vis? Men det betyr slettes ikke at den høye faglige integriteten ikke kan kombineres med hobbyer som ikke typisk anses som trauste og kjedelige. Jeg driver selv for eksempel med salsadansing, stisykling og pole fitness. Og siden jeg nå bor i Nigeria, har jeg selvfølgelig startet med afrodance.

Er du stolt over å være byråkrat?

Ja, absolutt. Det å være en del av et så velfungerende byråkrati som vårt er noe vi bør være stolte av. De gangene byråkratiske prosesser virker utholdelig lange, kan en med stor sannsynlighet vite at, uansett utfall, så sikrer systemet at det har vært en nøye og rettferdig prosess. Det er ikke alltid tilfellet i land med mye byråkrati uten nødvendigvis å ha gode systemer som sørger for effektiv resultatoppnåelse, les: visumsøknader.

Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Kvinners rettigheter og likestilling. Det har alltid engasjert meg, men det blir enda tydeligere hvor viktig kampen for likestilling er når man bor i og jobber med land hvor kvinner og jenter møter mange barrierer. 

Som ung kvinnelig diplomat i Vest-Afrika, har jeg selv kjent på hvordan tradisjonelle kjønnsmønstre gjør seg gjeldende i enkelte tilfeller hvor jeg ikke synes å bli respektert på samme måte som mine mannlige kolleger. Jeg er likevel i en svært privilegert situasjon. Det er dessverre ikke tilfellet for de fleste jenter og kvinner i Sahel, preget av samfunnsnormer med tydelige forventninger til rollen i hjemmet, ekteskap, morsrollen og skadelige skikker som kjønnslemlestelse. 

Mali er blant landene i verden med høyest forekomst av omskjæring, og den skadelige praksisen rammer om lag 90 prosent av landets kvinner. I Mali og i de andre Sahel-landene har bistandssamarbeidet blant annet hatt fokus på å styrke likestilling og kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter gjennom holdningsendringer.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Kriminaletterforsker kanskje? Jeg er veldig nysgjerrig av natur og kunne ikke tenke meg noe mer spennende enn å kunne vri og vende på enhver stein for å løse en kriminalsak. Jeg elsker en god krimserie eller krimroman, og tenker at livet som etterforsker må være adrenalinfylt og uhyre spennende. Så slår det meg at hverdagen som etterforsker trolig er preget av byråkrati og neppe er like actionfylt som romantisert i Harry Holes verden.

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

Annet enn alt av Jo Nesbø? Hehe. Vil definitivt anbefale alle å lese «Kvinnenes rolle i norsk økonomi» av Charlotte Koren. En viktig påminnelse om hvordan Norges økonomiske vekst til dels er resultatet av at kvinner i landet i løpet av en generasjon gikk fra å være hjemmeværende husmødre til å gå ut i lønnet arbeid. Boken illustrerer hvor viktig kvinners inkludering inn i arbeidsmarkedet er for et lands økonomiske utvikling. En annen god bok er «Les résistants de Tombouctou» av Joshua Hammer, om hvordan en gruppe modige maliere gikk til verks for å redde tusenvis av kulturhistoriske manuskripter fra å bli ødelagte da jihadistene inntok Nord-Mali i 2012. Den var ekstra spesiell å lese etter å ha sett kulturarven med egne øyne i Timbuktu, den myteomspunne byen kjent for de 333 helgener.