Norads granskningssjef: – Varslere viktige for å avdekke bistandspenger på avveie

– Vanlig revisjon, som er en utbredt kontrollmetode, avdekker bare tre til fire prosent av korrupsjonen i verden. Sånn er det trolig innen bistanden også. Varslere spiller en viktig rolle for at vi kan komme på sporet av hva som egentlig har skjedd og avdekke misbruk av bistandspenger, sier Svend Skjønsberg.

Skjønsberg og hans seks kollegaer i internrevisjonen har ansvaret for å følge opp alle saker hvor det er mistanke om at noen av de rundt 18 milliarder kronene Norad forvalter har havnet på avveie. De har også ansvaret for saker hvor det er mistanke om seksuell trakassering og overgrep. 

100 i året

Norads internrevisjon mottar årlig rundt 100 tips og varsler. 

De gjør også undersøkelser på eget initiativ – for eksempel stikkprøver hos organisasjoner som mottar norsk støtte. 

Skjønsberg forklarer at de særskilte utfordringene i en del land som mottar norsk bistand, gjør kontrolljobben krevende. Og øker betydningen av varsler og tips. 

– I mange av landene vi gir bistand til foregår mye av økonomien i uformell sektor. Utenforstående har i tillegg ofte begrenset forståelse av maktstrukturer, lojalitet og relasjoner. Slike forhold bidrar til at det kan være nesten umulig å avsløre for eksempel korrupsjon uten en form for innsideinformasjon. Så iblant er vi helt avhengige av varslere for å få informasjonen vi trenger, sier han.

Les reportasjen:

Seks varslere slår alarm om norske Utviklingsfondet

Kan være livsfarlig

Den erfarne granskeren har mange ganger vært i dialog med varslere. Både med de som står frem med fullt navn og varslere som ønsker å være anonyme.

– Det er mange samvittighetsfulle arbeidere i bistandsbransjen, som melder fra om de oppdager noe de mener er kritikkverdig eller har mistanker om misbruk av penger. Til tross for at noen står ganske ubeskyttet og løper en stor risiko for å varsle, er det flere som står frem med fullt navn når de varsler. Andre ønsker å være anonyme, sier Skjønsberg.

Han forklarer at en del anonyme varslere benytter en varslingskanal som Utenriksdepartementet, Norad og Norec har felles, og som administreres av firmaet EY.

Skjønsberg poengterer at det i en del tilfeller kan være betydelig risiko knyttet til å varsle.

– Varslere bør tenke seg om en og to ganger når de skal velge hvordan de varsler, for noen ganger er miljøet det varsles i så utrygt at de opplever det som livsfarlig å varsle om for eksempel korrupsjon, sier Skjønsberg.

Han understreker at han og teamet hans er veldig tydelige på hva de kan tilby og hva de ikke kan tilby når varslere tar kontakt.

– Vi er for eksempel tydelige på at vi ikke kan tilby beskyttelse. Vi kan kun love at vi behandler informasjonen konfidensielt og at alle varsler og tips blir grundig vurdert av oss, sier Skjønsberg. 

Sammensatte motiver

Han poengterer også at selv om de fleste har gode motiver for å varsle, så er det slett ikke alltid tilfelle. Personalkonflikter, hevn og andre forhold kan i mange tilfeller være en del av motivasjonen for å si fra. Slike motiver hos de som varsler kan svekke troverdigheten til innholdet i varselet, men det er ikke alltid sånn. 

– Vi lager som regel en varslerprofil hvor vi forsøker å vurdere troverdighet, bakgrunn og mulige motiver ut fra det vi vet. Motivene kan ofte være sammensatte. Og selv om motivet for eksempel ser ut til å inneholde hevn, så kan innholdet i varselet allikevel være veldig viktig og må følges opp, sier han.

Det er få av varslene Norad mottar som dreier seg som om mislighold hos norske organisasjoner, da de fleste omhandler forhold hos deres samarbeidspartnere, altså de som gjennomfører tiltak lokalt.

Noen bedre enn andre

Ifølge Skjønsberg er det forskjell på graden av profesjonalitet hos bistandsorganisasjoner når det gjelder å behandle varsler.

– Jeg har faktisk opplevd at det var en boks utenfor sjefens kontor hvor eventuelle varslere kunne skrive en lapp og putte oppi. Selv om det er et skrekkeksempel, så er det også blant norske organisasjoner ganske store forskjeller i hvor gode de er på dette området. Noen er svært proffe, men alle er ikke helt der ennå.

– Hva kan gjøres for at det blir enklere og tryggere å varsle om norske bistandspenger på avveie?

– Norad stiller tydelige krav til alle samarbeidspartnere om at de skal ha gode rutiner som gjør at det er lettere og ikke minst trygt å varsle. Men en ting er å ha det formelle på plass rent teoretisk, noe annet er å ha den nødvendige bevisstheten og kulturen som ramme rundt varslingsordningen i organisasjonen. I Norge er varslere beskyttet mot gjengjeldelse av arbeidsmiljøloven, men lovverket er jo ikke slik i mange land som mottar norsk bistand.