Seks varslere slår alarm om norske Utviklingsfondet

– Etter at vi gang på gang hadde forsøkt å melde fra til ledelsen, uten at problemene ble tatt tak i, følte vi det som vår profesjonelle plikt å varsle. Måten Utviklingsfondet driver bistand på er etter vår mening rett og slett ikke forsvarlig, sier «Alex».

Den erfarne bistandsarbeideren er en av seks som står bak et omfattende varsel mot den norske bistandsorganisasjonen Utviklingsfondet. De har til sammen over 50 års erfaring både fra den norske bistandsorganisasjonen og fra internasjonale organisasjoner.

Alex er ikke varslerens egentlige navn. Panorama kjenner identiteten til alle de seks varslerne, men i likhet med Alex (på bildet), ønsker ingen av de seks å stå frem på grunn av konsekvenser det kan få for dem.

– Folk er i ulike situasjoner, og for noen av oss kan det potensielt få store konsekvenser å stå frem offentlig. Det viktigste for oss er at dette kommer ut, sier Alex. 

Historien varslergruppen forteller om Utviklingsfondet, en erfaren norsk bistandsorganisasjon som har mottatt rundt 1,6 milliarder kroner i offentlig støtte siden årtusenskiftet, er oppsiktsvekkende.

Varslerne beskriver en organisasjon preget av manglende profesjonalitet, dårlig styring og manglende kvalitetssikring. De mener at for mye av bistanden brukes på administrasjonskostnader og at altfor lite når målgruppen – som regel fattige bønder.

Varselet, som ble sendt Norads varslingskanal i november 2022, inneholder også konkrete mistanker om korrupsjon i samarbeidsland, eksempler på det varslerne mener er dårlig gjennomførte prosjekter og dokumenter som viser en rekke advarsler og bekymringsmeldinger sendt ledelsen i organisasjonen.

På grunn av Norads regler om varslervern har ikke Utviklingsfondet fått lese selve varselet, men organisasjonen har fått referert noen hovedpunkter av innholdet i hovedanklagene.

Panorama har derimot fått kopi av hele varslet fra varslerne selv, og har fremsatt påstandene for Utviklingsfondet.

Utviklingsfondet sier via sin nyvalgte styreleder, Asbjørn Eidhammer, at ledelsen ikke kjenner seg igjen i påstander fra varslerne. Han avviser også at interne bekymringsmeldinger ikke har blitt tatt på alvor. 

Les: Bønder om Utviklingsfondets prosjekt: – Vi føler oss lurt!

– Liten effekt 

I over 40 år har Utviklingsfondet, som sprang ut av miljø- og utviklingsorganisasjonen Framtiden i våre hender på slutten av 1970-tallet, hatt bistandsprosjekter i fattige land. 

Organisasjonen fronter bærekraft, solidaritet, likestilling og integritet som viktige verdier. Det er verdier som har hatt resonans også i UD og Norads korridorer. 

Norske bistandsbyråkrater har hatt stor tillit til Utviklingsfondet, og organisasjonen har fått støtte fra det norske bistandsbudsjettet i rundt 30 år.

Utviklingsfondet er blant de norske bistandsorganisasjonene som er aller mest avhengig av offentlig støtte. De fem siste årene har organisasjonen fått rundt 443 millioner kroner fra den norske statskassen. Det utgjør rundt 85 prosent av organisasjonens totale inntekter, ifølge beregninger Panorama har gjort.

På tross av gode resultater fra evalueringer mener varslerne at det over flere år har vært problemer med Utviklingsfondets bistandsarbeid i flere afrikanske land.

En alvorlig kritikk varslerne retter mot organisasjonen, er at bistanden de og deres lokale partnere driver, for ofte har svært liten effekt for de menneskene de har som mål å hjelpe.

Varslerne mener at for mange av bistandsmillionene Utviklingsfondet mottar, brukes på lønninger, per diem (diettgodtgjørelser), biler, PC-er og høye administrasjonskostnader. Og for lite på tiltak direkte til bøndene, som for eksempel husdyr, gjødsel, opplæring og landbruksutstyr.

I en intern rapport fra oktober 2020, som ble sendt til ledelsen i Oslo, har en ansatt gått gjennom de reviderte budsjettene til partnere i Malawi, Mosambik, Etiopia og Somalia.

I rapporten som Panorama har fått innsyn i, uttrykker den ansatte sterk bekymring for at kun små andeler av budsjettmidlene – i ett tilfelle helt ned i 10 prosent – brukes direkte på bøndene. 

– Jeg mener det største problemet med Utviklingsfondets arbeid her i Malawi, er at de store pengesummene som kommer fra Norge i liten grad hjelper målgruppen. Ofte har prosjektene mye mindre effekt enn man bør forvente, og ofte har de liten eller ingen reell betydning for de fattige småbøndene, sier en av varslerne. Vi kaller hen «Addison». 

Addison, som vi møter i Malawi, har lang fartstid fra Utviklingsfondet og kjenner organisasjonens arbeid svært godt. 

– Utviklingsfondet har gode verdier og noen gode konsepter. Men dessverre er organisasjonen preget av mangel på kontroll, kvalitetssikring og oppfølging, mener Addison.

Også en tredje varsler Panorama snakker med, er svært kritisk. 

– Jeg håper virkelig at varselet vårt kan bidra til debatt om hvordan man sikrer at bistanden når frem til de som trenger det og gir resultater, sier «Kim». 

Jobber via partnere

Ifølge Asbjørn Eidhammer er det vanskelig å kommentere de ulike påstandene fra varslerne siden Utviklingsfondet ikke har tilgang til selve varselet, men styrelederen viser til en granskning utført av revisjonsselskapet EY i Malawi. 

Organisasjonens styreleder, som ønsket å besvare de fleste spørsmålene skriftlig, understreker at «varselet ble grundig gjennomgått av EY. Ingen av anklagene om økonomiske eller andre misforhold fikk medhold av ekspertene.» 

Han avviser også anklagene om at lite når frem til bøndene. 

«Her er vi inne på et kjernespørsmål i en vurdering av Utviklingsfondets politikk – eller filosofi – om en vil. Det er ikke å støtte bøndene med omfattende materiell eller økonomisk støtte. Våre partner-organisasjoner hjelper bøndene med å organisere seg i grupper. En gruppe kan for eksempel gjennom felles sparing fremskaffe midler til tiltak selv», skriver styreleder Eidhammer.

Han understreker at det er viktig å forstå at organisasjonen ikke iverksetter prosjekter selv, men at den jobber via partnere. 

Som eksempel viser han til fellesprogrammet for Malawi og Mosambik, der budsjettkostnadene fordeler seg på 14 prosent til hovedkontoret i Oslo, 28 prosent til landkontoret i Malawi og 58 prosent til partnerorganisasjonene. 

«For prosjekter som Utviklingsfondet støtter, med blant annet mye opplæring av bønder, vil lønn være den største utgiftsposten. Det er som i andre organer som formidler kunnskap og fremmer organisering. Det er litt nedslående at det er nødvendig å si dette», legger han til. 

Kraftig overrapportering 

Men det er ikke bare det at lite av midlene brukes direkte på bøndene, som varslerne mener er problematisk. De er også kritiske til manglende resultater og det de mener er overrapportering av resultater.

I november 2023 besøkte Panorama flere landsbyer i Malawi og snakket med rundt 30 bønder. 

Bøndene ga uttrykk for at de satte pris på at journalister ville høre deres mening, og at det var bra å kunne snakke fritt med oss uten at bistandsorganisasjonenes folk var til stede.

En del av bøndene er såkalte modellbønder, og fortalte at de har fått opplæring i landbruksteknikker av Utviklingsfondets lokale partnere. Tanken er at modellbøndene skal lære opp andre bønder – såkalte følgebønder.

Bøndene får ikke betalt for arbeidet, men noen får for eksempel en sykkel slik at de lettere kan reise rundt til de andre bøndene. Dette er en modell brukt både av myndigheter og av bistandsorganisasjoner.

Flere av bøndene vi snakket med, fortalte at de har hatt nytte av opplæringen, men at det er betydelige problemer knyttet til praksisen med modellbønder og følgebønder. 

Blant annet mente de det er urealistisk at modellbøndene skal følge opp 15 bønder hver, slik Utviklingsfondet hevder på sine nettsider at de gjør.

– Jeg blir veldig overrasket hvis du klarer å finne en eneste modellbonde her som har mer enn et par følgebønder. Mange har ingen, sier Chitano Bello, en bonde vi snakket med sør i Malawi. 

– Opplæringen kan være nyttig for den enkelte bonde, men det er liten grunn til å følge opp følgebøndene etter at man har fått opplæring. En del modellbønder har ikke fått sykkelen de ble lovet. Det har skapt irritasjon og dårlig motivasjon, forteller bonden. 

I en annen landsby utenfor hovedstaden Lilongwe, møtte Panorama tre andre bønder som fortalte oss at de også var modellbønder, uten at de helt visste hva det innebar. 

De skal bare ha fått beskjed om at de var registrert som modellbønder av Utviklingsfondets lokale partnerorganisasjon Heifer International Malawi i august i fjor. Beskjeden kom overraskende, forklarte de. Ifølge bøndene selv, hadde de hverken fått opplæring eller følgebønder. 

Panorama har vært i kontakt med Utviklingsfondets lokale partner Heifer, som ikke har ønsket å kommentere påstandene.

Fant ikke bønder

I en rapport etter et feltbesøk i 2022, som Panorama har fått tilgang til, beskriver to Utviklingsfondet-ansatte lignende forhold. De mener å ha funnet overrapportering av resultater en rekke steder.

Et sted var det for eksempel rapportert fra en lokal partner til Utviklingsfondet at 150 bønder hadde fått opplæring som modellbønder i 2021. Da de ansatte sjekket nærmere, fant de at det faktiske tallet på det tidspunktet var 15. 

Et annet sted ba Utviklingsfondets ansatte om å få møte fem tilfeldig valgte modellbønder fra en liste som den lokale partneren hadde laget. Men den lokale samarbeidspartneren klarte ikke å finne en eneste en av dem. 

– Etter min mening har landkontoret i Malawi og Oslo-kontoret vært klar over at tallene de rapporterer videre fra lokale partnere neppe stemmer. Selv når det er blitt rapportert inn svake resultater, er de reelle resultatene ofte enda dårligere enn det som blir rapportert. Men lite eller ingenting er blitt gjort for å rydde opp og å få bedre rutiner, mener Addison.

«At ledelsen i Utviklingsfondet bevisst har sendt inn tall som de har visst er feil, er en alvorlig beskyldning som vi avviser fullstendig. Vi har et omfattende system for å sikre at tallmaterialet vi rapporterer er så riktig som mulig», skriver styreleder Eidhammer.

Mens styrelederen mener at svakhetene som ble funnet ble fulgt opp og delt med partnerne, hevder Addison at flere av problemene rapporten pekte på ikke er ordnet opp i. 

«Vi ser ikke bort fra at frafall av «følgebønder» kan være et problem. For å motvirke frafall tester vi ut og innfører arbeidssparende teknologi som småskala-mekanisering og vanningssystemer», skriver Eidhammer.

Han viser også til at frafall ikke er blitt fremstilt som et stort problem i tidligere evalueringer.

I 2019 gjennomførte Fridtjof Nansen institutt en evaluering som hadde svært positive konklusjoner.

«(...) tilnærmingen har vist seg høyst relevant i forhold til målgruppenes behov og myndighetenes retningslinjer», skriver forskerne blant annet. Videre rapporteres det at avlingene har økt og at 60 prosent av målgruppene har nytt godt av tiltakene.

«Maskiner» sto ubrukt i fire år

Panorama har oppsøkt noen av Utviklingsfondets prosjekter i Malawi, og snakket med fattige småbønder på landsbygda. 

I landsbyen Chipuka, et par timers kjøring utenfor hovedstaden Lilongwe, er frustrasjonen stor, blant annet over manglende opplæring i noe som enkelt kunne bidratt til å øke inntektene deres. 

De viser frem to store, blanke tanker i rustfritt stål. Tankene skinner i det skarpe sollyset og plasten som fortsatt sitter på, vitner om at de aldri har vært brukt.

Det er to såkalte honningslynger, innretninger som brukes til å effektivt samle honningen fra trerammene som birøktere tar ut av bikubene, og honningen er klar for videresalg.  

Honningslyngene er finansiert med offentlig støtte via Utviklingsfondet. Planen var at de skulle bidra til mer effektiv honningproduksjon, og dermed økte inntekter for bøndene. Men fire år etter at de ble levert at Utviklingsfondets lokale partnerorganisasjon Tapp, står de blanke tankene fremdeles ubrukt.

– Vi fikk aldri skikkelig opplæring. Så de har stått ubrukt siden vi fikk dem, sier Chapasi Jabesi og klasker hendene mot en av honningslyngene. 

 Jabesi har seks barn og livet her på den malawiske landsbygda kan være hardt.

– Vi er heldige om vi har mat nok til mer enn ett måltid om dagen. Det er mange som ikke engang spiser hver dag. Barna våre får ikke i seg nok næring, de orker knapt å gå på skolen. Det er mange utfordringer her, men perioder med for lite mat er den aller største, sier Jabesi.

Hun og et knippe bønder har stått på for å øke honningproduksjonen. De har blant annet spleiset på seks bikuber i tillegg til de to de fikk samtidig med honningslyngene. Jabesi legger ikke skjul på at hun er veldig oppgitt.

– Vi hadde aldri hatt råd til å kjøpe disse maskinene selv, og det er meningsløst at de står her ubrukt år etter år, sier hun.

Styreleder Asbjørn Eidhammer i Utviklingsfondet understreker at de tar påstander om at småbøndene Utviklingsfondet jobber for å støtte er misfornøyde, svært alvorlig. Han skriver følgende: 

«Vi har aldri sagt at alt går etter planen. Dette prosjektet må ha falt ut da programmet gikk over i ny fase og Utviklingsfondet byttet partner. Vi kjenner ikke til andre prosjekter der akkurat dette har skjedd. Honningprosjektet vil nå bli startet opp igjen og inkludert i programmet.» 

Eidhammer viser også til positive vurderinger av Utviklingsfondets klimatilpasningsarbeid i flere land.

Programmet har fått 365,5 millioner kroner i støtte fra Norad over en fireårsperiode. En uavhengig gjennomgang fra i år, som Panorama har sett, gir generelt positive vurderinger av programmets relevans og effektivitet for de seks landene organisasjonen opererer i.

På minussiden for arbeidet i Malawi, trekkes det blant annet frem at det mangler ressurser for å iverksette den kompetansen bøndene får gjennom kurs og opplæring, og at ambisjonsnivået er for høyt sett opp mot tilgjengelige budsjetter.

Skolematen som «forsvant»

Et av flere konkrete eksempler på det varslerne mener er skadelig bistand på grunn av manglende kvalitetssikring, handler om et skolematprosjekt i Etiopia som fikk rundt 15 millioner kroner i støtte fra Norge.

I mai 2020 går to ansatte ved Oslo-kontoret gjennom årsrapporten for prosjektet for 2019. De slår alarm og rapporterer alvorlige mistanker til ledelsen: 

• Mesteparten av maten, trolig over 33 tonn, blir ikke brukt til skolemat som planlagt. 

• Landkontoret i Etiopia kan ikke gjøre skikkelig rede for bruken av maten.

• De frykter at Utviklingsfondets landkontor enten er involvert i korrupsjon eller kjenner til korrupsjon i prosjektet.

Det tar flere måneder før Utviklingsfondet undersøker mistankene. Organisasjonen melder heller ikke fra til norske myndigheter om mistankene, slik avtalen med Norad tilsier.

Evalueringen Utviklingsfondet selv setter i gang, peker på noen positive konsekvenser av skolematprosjektet, men finner også en rekke alvorlige svakheter.

Maten barna fikk hadde for eksempel i snitt bare 57 prosent av kaloriinnholdet den etter planen skulle ha. I noen tilfeller var næringsinnholdet enda lavere. På én skole hadde elevene fått mat som inneholdt 29 prosent av kaloriinntaket de skulle hatt.

Hvor maten som barna ikke fikk var blitt av, var ikke mulig å fastslå, ifølge rapporten. Det fantes nemlig ikke skikkelige systemer for å spore maten fra innkjøp til bruk.

«Saken ble fulgt grundig opp, og avtalen med den lokale partneren ble sagt opp. I mai 2020 kom en intern bekymringsmelding, og det ble satt i gang en gjennomgang i august samme år, som ble ferdig i mars 2021. Gjennomgangen ble umiddelbart levert til ambassaden og senere til Norad. Verken ambassaden eller Norad fant grunn til å følge opp saken, som klart viser at beskyldningene om manglende oppfølging ikke stemmer», skriver Utviklingsfondets styreleder, Asbjørn Eidhammer.

Rykter går i Lilongwe 

Parallelt med at varslerne slår alarm høsten 2022, er det også andre som har bekymringer og mistanker knyttet til Utviklingsfondet. På sensommeren går det, ifølge den norske ambassaden i Malawi, rykter om Utviklingsfondet. Om «avtaler om returprovisjoner» og «underslag» ved organisasjonens landkontor, ifølge et Norad-dokument som Panorama har fått innsyn i.

Mistankene er knyttet til bruken av penger som Utviklingsfondet har fått av den norske ambassaden i Malawi. Pengestøtten er del av en norsk storsatsing på «klimasmart» landbruk i Malawi, som igjen er del av den norske regjeringens prioriterte satsing på matsikkerhet. Programmet har fått det optimistiske navnet «Transform».

Dette landbruksprogrammet i Malawi har en totalramme på totalt 280 millioner kroner fra 2020 til 2024.

I hovedsak skal disse pengene gå via Utviklingsfondet og Kirkens Nødhjelp. Organisasjonene beskriver i starten at de skal samarbeide om å hjelpe 150.000 fattige husstander på landsbygden til å få økte inntekter og bedre avlinger. 

Det er norske myndigheter som ønsker at de to norske organisasjonene skal samarbeide, noe organisasjonene selv ikke er overbegeistret for.

Utviklingsfondet har i flere dokumenter Panorama har sett, beskrevet det som et «arrangert ekteskap». Det blir raskt samlivsproblemer. 

«Alvorlige svakheter» 

Ambassaden ber Norads internrevisjon om å undersøke mistankene knyttet til Malawi-arbeidet, og i september 2022 besøker et team fra Norad og revisjonsfirmaet EY Utviklingsfondets landkontor i Lilongwe, samt tre lokale partnere i ulike deler av landet. Teamet finner alvorlige svakheter knyttet til blant annet:

• regnskapsføring 

• manglende dokumentasjon av pengebruk 

• omfattende bruk av kontanter 

• manglende/svak oppfølging av lokale partnere fra Utviklingsfondets side 

Norad-granskerne finner imidlertid ikke noe som beviser ryktene om underslag, men skriver likevel at «det ikke kan utelukkes på grunn av svakheter ved internkontrollen ved landkontoret». 

Når Norad følger opp saken med Utviklingsfondet får de seg en overraskelse. Det viser seg nemlig at ledelsen i Utviklingsfondet har vært fullstendig klar over at det er store problemer knyttet til organisasjonens arbeid i Malawi. Allerede to år før Norad gjorde sine undersøkelser, hyret Utviklingsfondet selv inn et konsulentfirma for å ettergå landkontoret.

Konsulentfirmaet Hibis fant flere «røde flagg» ved Malawi-kontoret. I sin rapport fra mai 2021 heter det blant annet at de har «avdekket en rekke svakheter» som det ser ut til at «ansatte på alle nivåer har utnyttet.» 

Hibis-rapporten kom med en sterk anbefaling om at den norske organisasjonen umiddelbart burde gjennomføre en mer omfattende granskning av kontoret i Malawi. Men ledelsen i Oslo fulgte ikke anbefalingen. De unnlot også å gi beskjed til Norad om at det var funnet en rekke svakheter ved økonomistyringen på landkontoret i Malawi. 

Utviklingsfondet har senere i dialog med Norad innrømmet at de burde informert direktoratet, men at de kritiske punktene i Hibis-rapporten ble tatt på alvor.

På spørsmål fra Panorama på senhøsten i fjor om hvorfor Utviklingsfondet ikke orienterte Norad om funnene i Hibis-rapporten, svarte daværende styreleder Dag Hareide følgende: 

– Det var en feilvurdering av oss og det har vi beklaget til Norad. Det var imidlertid ikke noe forsøk på å skjule innholdet i rapporten, det var jo vi som gjorde Norad oppmerksom på rapporten. Men da vi fikk rapporten i 2021 var vi først og fremst opptatt av å iverksette tiltak i Malawi som Hibis-rapporten anbefalte. Og det ble også gjort. Den langt grundigere granskningen som ble iverksatt av EY, fant jo heller ingen misligheter i Malawi og konkluderte med at systemene våre er gode. 

Turbulens 

Når så det omfattende varselet kommer i november 2022, blinker varsellampene for alvor også i direktoratet.

Revisjonsfirmaet EY blir hyret inn for å gjøre en grundig granskning av Utviklingsfondet i Malawi og i Oslo. Norad fryser den økonomiske støtten til Malawi-kontoret mens granskingen pågår.

I Norads datasystem plasseres en rød varseltrekant ved navnet til Utviklingsfondet. 

Samtidig som Norad setter et kraftig søkelys på Utviklingsfondet, blir tonen mellom samarbeidspartnerne i prestisjeprosjektet Transform, Kirkens Nødhjelp (KN) og Utviklingsfondet, stadig dårligere, viser dokumenter Panorama har fått innsyn i.

Kirkens Nødhjelp mener Utviklingsfondet har for høye kostnader i forhold til hva som brukes til implementering – det som faktisk gjøres på bakken

På ambassaden går en svært erfaren bistandsforvalter systematisk gjennom budsjettutkastet for år to av Transform-programmet. 

Ambassadesekretæren påpeker urimelig høye kostnader på veien fra de to organisasjonene og ut til mottakerne på landsbygden. Det gjelder særlig Utviklingsfondet og organisasjonens lokale samarbeidspartnere. Ambassaden mener budsjettet er topptungt og stiller en rekke kritiske spørsmål om kostnadene knyttet til blant annet lønninger, reiser og Utviklingsfondets norske landdirektør.

Uenighetene mellom Utviklingsfondet og KN om hvordan midlene kan brukes mest mulig kostnadseffektivt, er så store at organisasjonene blir enige om å avslutte samarbeidet. Utviklingsfondet vil fortsette sin del av prosjektet på egen hånd, men ambassaden vil ikke gi organisasjonen løfter om en slik avtale, viser kommunikasjon Panorama har fått innsyn i.

Da bestemmer Utviklingsfondet seg for å likevel bli med videre i Transform-samarbeid. Etter mye fram og tilbake leverer KN i desember et budsjett som Utviklingsfondet motvillig stiller seg bak. 26 millioner kroner blir utbetalt fra ambassaden og samarbeidet mellom de norske organisasjonene vakler videre ut året. 

«Ødeleggende for tilliten» 

Tidlig i 2023 får Kirkens Nødhjelp opplysninger som får avgjørende betydning for samarbeidet med Utviklingsfondet. 

KN blir bedt av norske myndigheter om å stanse alle overføringer til Utviklingsfondet i Malawi på grunn av Norads granskning. Myndighetene opplyser også KN om at det finnes to rapporter som er svært kritiske til sider ved driften av organisasjonens Malawi-kontor. 

Nå handler avtalepartneren raskt, og i et brev til Utviklingsfondet som Panorama har sett, skriver Kirkens Nødhjelps utenlandssjef, Arne Næss-Holm, at samarbeidet mellom de to organisasjonene «termineres med umiddelbar virkning grunnet vesentlig avtalebrudd».

Næss-Holm understreker at det er «ødeleggende for tilliten» at Utviklingsfondet ikke har opplyst avtalepartner Kirkens Nødhjelp om de kritiske rapportene.

Tross et sterkt ønske fra Ap/Sp-regjeringen om økt satsing på matsikkerhet og ambisiøse mål, havarerer samarbeidet mellom Utviklingsfondet og KN totalt i februar 2023.

KN fortsetter prosjektet uten Utviklingsfondet. For Utviklingsfondet betyr Transform-exiten at de mister forventede inntekter på 50–60 millioner kroner, penger de etter planen skulle fått utbetalt de neste to årene.

Liste med svakheter

2023 begynner altså svært dårlig for Utviklingsfondet. Og fortsettelsen blir ikke veldig mye bedre. I slutten av mars er to rapporter etter revisjonsfirmaet EYs granskning klare.

Den ene, som tar for seg Malawi-kontoret, er relativt positiv for Utviklingsfondet. Blant annet har EY gått gjennom konkrete korrupsjonsanklager fra varslerne og finner «ingen bevis» for korrupsjon, underslag eller misbruk av penger. Konsulentfirmaet mener også at tiltakene organisasjonen har iverksatt i Malawi gjør det forsvarlig å igjen sende norske bistandspenger dit. 

Men rapporten som EY har levert om hovedkontoret i Oslo, som er ansvarlig for all bistanden Utviklingsfondet driver, inneholder en liste med kritikkverdige forhold.

Revisjonsfirmaet finner blant annet: 

• Manglende håndtering og oppfølging av varsler 

• Mangelfulle retningslinjer og prosedyrer for økonomiforvaltning og økonomistyring 

• Mangelfull oppfølging av landkontorer og lokale samarbeidspartnere, både økonomisk og på programområdet med tanke på måloppnåelse 

• Feil i regnskapsrapportering 

• Mangelfull dokumentasjon av anskaffelser 

EY konkluderer også med at Utviklingsfondet siden 2020 ved to anledninger har brutt avtalen med Norad.

Det første avtalebruddet var i 2020 da organisasjonen ikke meldte fra til Norad om sine ansattes mistanker om korrupsjon, og at over 30 tonn skolemat ikke ble brukt til formålet i Etiopia. 

Det andre avtalebruddet skjedde da Utviklingsfondet unnlot å informere Norad om de mange alvorlige funnene som konsulentfirmaet Hibis fant i 2021, da de ble hyret inn av organisasjonen selv. Ifølge Norads avtaler med bistandsorganisasjoner, er organisasjonene forpliktet til umiddelbart å melde fra ved den minste mistanke om misligheter.

I dialogen med Norad har Utviklingsfondet beklaget avtalebruddet med manglende rapportering om Hibis-rapporten, men fastholdt at de er uenig i at de burde rapportert om de ansattes mistanker rundt skolematprosjektet i Etiopia. 

Asbjørn Eidhammer skriver til Panorama at Utviklingsfondet har tatt kritikken i EY-rapporten svært alvorlig. 

«Det er svært viktig for Utviklingsfondet at kontrakter holdes, og at vi har solide systemer og rutiner. Det siste året har vi gjennomført et omfattende program for å styrke organisasjonens administrative rutiner, noe Norad har bekreftet», skriver Eidhammer i en e-post.

Han legger til at det ikke er noe som tyder på at svakhetene har hatt negative konsekvenser for Utviklingsfondets innsats for å støtte småbønder. 

«En handlingsplan for å bedre rutinene for økonomiforvaltning og andreadministrative forbedringer er gjennomført, noe vår revisor har bekreftet. Blant annet er vår økonomi- og administrasjonsavdeling vesentlig styrket. Vi har hatt en kontinuerlig dialog med Norad om dette.» 

Den erfarne bistandsarbeideren Alex, sier til Panorama at varslerne er fornøyde med at revisjonsfirmaet EY fant alvorlige svakheter ved hovedkontoret i Oslo, men at de hadde håpet at granskningen av Utviklingsfondet hadde vært mer omfattende. 

– Mange alvorlige forhold som ble presentert og dokumentert i varselet ble aldri undersøkt. Blant annet at veldig lite blir brukt direkte på de man skal hjelpe, og at kvalitetssikringen av aktiviteter er så dårlig at det potensielt har skadelige konsekvenser for målgruppen, slik som i skolematprosjektet i Etiopia, mener Alex. 

Norad: – Svært alvorlig 

Norads frys av støtten til Malawi-kontoret oppheves våren 2023, og den røde varseltrekanten i Norads datasystem fjernes. Men blant Norads internrevisorer lever skepsisen videre.

En rådgiver skriver i mai 2023 at Utviklingsfondet «per i dag ikke har de nødvendige systemer og rutiner på plass for å sikre en forsvarlig drift av organisasjonen og forsvarlig forvaltning av mottatte tilskuddsmidler». 

Fem dager senere utbetaler Norad likevel rundt 44 millioner kroner til den norske organisasjonen.

Per Fredrik Pharo, avdelingsdirektør i Norads avdeling for klima, natur og næringsliv, understreker at både varselet og funnene til EY er blitt fulgt grundig opp. 

– Det er alvorlig og også uvanlig at man finner så mange svakheter på hovedkontoret til en mangeårig norsk avtalepartner. Det er særlig alvorlig fordi det er hovedkontoret som skal kvalitetssikre alt arbeidet som gjøres av organisasjonen. Derfor har Norad fulgt opp denne saken svært grundig og det arbeidet pågår fortsatt, sier Pharo. 

– Hva slags konsekvenser har EYs funn fått for Norads støtte til Utviklingsfondet? 

– Det har blant annet medført at Utviklingsfondet har fått avslått to søknader og foreløpig ikke får støtte til nye prosjekter. Vi har også stilt en rekke krav til organisasjonen. Krav som må oppfylles før de får ny støtte. 

– Hvorfor utbetalte Norad 44 millioner kroner til en organisasjon bare dager etter at Norads egne eksperter fastslo at Utviklingsfondet ikke er i stand til en «forsvarlig forvaltning» av bistandspenger? 

– Vi kunne avsluttet avtalen, men hensynet til tredjepart, altså lokale partnere og de som mottar støtte, var avgjørende for vår vurdering. 

Utviklingsfondet har fått ekstra administrasjonsstøtte fra Norad på rundt 1,7 millioner kroner for å rydde opp i alle de kritikkverdige forholdene EY fant. Dette er såkalt omdisponerte midler, penger de ikke klarte å bruke opp året før. Men de 1,7 millioner kronene har Norad gitt i tillegg til den vanlige adminstrasjonsstøtten på sju prosent som Utviklingsfondet får. 

– Er det god bruk av offentlige midler å gi en organisasjon som allerede har fått millioner i administrasjonsstøtte enda mer penger for å rydde opp i eget rot? 

– Det er riktig at midler til forsvarlig administrasjon allerede ligger inne i organisasjonenes budsjetter. Her var vi imidlertid i en situasjon der en opprydding var helt nødvendig, da var det hensiktsmessig med fleksibilitet fra vår side for å få det til. Ideelt var det ikke, men situasjonen var ikke ideell, sier Pharo.

– For under ett år siden, skrev Norad til Utviklingsfondet at «tilliten til ledelsen i organisasjonen er svekket». Hvordan er tilliten nå? 

– Vi har tillit til at de jobber med å rydde opp. Men mye arbeid gjenstår, avslutter Pharo. 

Økonomisk krise 

Utviklingsfondet er totalt avhengig av overføringer fra norske myndigheter. Nøyaktig hvor mange millioner organisasjonen har gått glipp av siden granskningen startet i 2022 er vanskelig å si med sikkerhet, men det kan dreie seg om et tresifret millionbeløp. 

Tilskudd innenfor organisasjonens rammeavtale med Norad, cirka 70 millioner kroner i året, utbetales fortsatt, men Utviklingsfondet har fått avslag på flere søknader om støtte til andre programmer i 2022 og 2023. Blant annet på en søknad om 300 millioner kroner over fem år til arbeid for matsikkerhet. At Utviklingsfondet måtte forlate Transform-programmet bidro alene til tapte inntekter på anslagsvis 50–60 millioner kroner. 

Styreleder Asbjørn Eidhammer bekrefter at den økonomiske situasjonen i organisasjonen er krevende. 

«Vi har kontroll over økonomien, men den er fremdeles stram», skriver Eidhammer. 

I januar i år gjorde Norad det klart for en av Utviklingsfondets samarbeidspartnere at Utviklingsfondet foreløpig ikke vil få støtte til nye prosjekter siden organisasjonen fortsatt har «mangler i henhold til flere viktige økonomiske og organisatoriske standarder, og at vi derfor ikke på nåværende tidspunkt kan friskmelde Utviklingsfondet.» 

Norads vurdering falt ikke i god jord hos Utviklingsfondet.

I en e-post til Norad, som Panorama har sett kopi av, skriver Utviklingsfondets nye generalsekretær, Ulf Flink, at Utviklingsfondet på grunn av Norads saksbehandling har «kraftig redusert tillit» til direktoratet, at Norads kommunikasjon til Utviklingsfondets partnere er «fullstendig uakseptabel», «direkte uansvarlig og uprofesjonell» og at den skader Utviklingsfondets «rykte». 

– Det er vi selvsagt ikke enige i, sier Norads avdelingsdirektør Per Fredrik Pharo.