– Jeg fikk 1000 dollar da han reiste. Det var alt

Enorme pengesummer og hjelpeorganisasjoner strømmet til Haiti etter jordskjelvkatastrofen i 2010, som ifølge FNs estimater tok livet av rundt 220.000 mennesker.

I årene som fulgte, kom avsløringene. Om omfanget av bistanden som aldri nådde Haiti. Ansatte i hjelpeorganisasjonen Oxfam som kjøpte sex av unge haitiske jenter, for så å forsøke å skjule det. FN-arbeidere som brakte med seg sykdommen kolera, som førte til nær 10.000 dødsfall. Og om barn som kom til verden fordi FN-ansatte hadde sex med lokale jenter og kvinner i strid med FNs forbud.

En av dem som fikk barn med en FN-arbeider, er haitiske Pauline Philippe. Hun fikk tvillinger med en FN-utsendt politimann.

– Da jeg fikk vite at jeg var gravid, ble jeg glad og trist på samme tid. Glad fordi jeg hadde drømt om å få tvillinger. Trist fordi jeg forsto at dette ville bety ulykke for familien min, sier Philippe.

I november 2012 fødte hun en jente og en gutt, og bare to måneder senere forlot barnefaren Haiti.

– Jeg fikk 1000 dollar da han reiste. 

Siden har hun fått absolutt ingenting, forteller hun. 

Kampen om FN-hjelp 

Philippe er også skuffet over at hun ikke har fått mer hjelp av FN enn små økonomiske bidrag. Derfor startet hun en WhatsApp-gruppe, der hun og elleve andre haitiske kvinner som alle har fått barn med FN-arbeidere, hjelper hverandre med å fremme krav til FN.

Panorama har vært i kontakt med flere av de andre kvinnene i gruppen som også forteller om krevende økonomiske situasjoner. 

Verdensbanken regner nemlig Haiti for å være det aller fattigste landet i Latin-Amerika. Og med den pågående sikkerhetskrisen i landet der kriminelle gjenger styrer, dreper, kidnapper og voldtar, er sulten nå rekordhøy på FNs IPC-skala for matsikkerhet og sult.

– Målet vårt er å få et signert dokument som sier at FN var i Haiti, og at de vil kompensere eller støtte barna til de er voksne. Hvis ikke, kommer barna til å bli kriminelle og vil måtte gjennomgå verre ting enn mødrene sine, sier Philippe om WhatsApp-gruppen.

734 anklager om seksuell utnytting og vold

Verden over har FN siden 2015 mottatt 734 anklager om seksuell utnytting og overgrep begått av FN-arbeidere, ifølge organisasjonens egen oversikt som oppdateres fortløpende. Men Philippe mistenker at mørketallene er store.

– Bare tenk på dem som tier, ikke tør å stå fram eller håper at Gud skal hjelpe dem. Noen ofre bor på avsidesliggende steder, de kan kanskje verken lese eller skrive, eller vet ikke hvor de skal henvende seg for å få hjelp, sier hun.

Til tross for anklagenes alvorlighetsgrad, med anklager både om voldtekt av barn og voksne, forhold preget av seksuell utnytting og kjøp av sex, er svært mange av anklagene fortsatt ikke behandlet. I noen få tilfeller har imidlertid anklagene resultert i fengslinger eller at FN-ansatte har mistet jobben, viser oversikten. 

Episenter for seksuell utnytting

Den erfarne norske bistandsarbeideren Gry Tina Tinde er ikke overrasket over det Philippe forteller til Panorama. Hun har jobbet i FN og i Haiti i en årrekke, og mener at situasjonen i Haiti kan ha vært verre enn andre steder.

– Haiti er kjent for å være episenteret for bistandsarbeideres seksuelle utnytting av personer i lokalmiljøet. Hjelpearbeidere fra ulike organisasjoner har utnyttet fattige kvinner og barn som trengte vann, mat og husvære etter jordskjelvet i 2010, og som har måttet ty til det som kalles «sex for food», forteller hun.

Tinde mener at kvinner- og barns sikkerhet er tilsidesatte temaer i FN, og også hun er kritisk til FNs oppfølging av ofrene.

– Det gis altfor lite ressurser til å bistå og ta imot ofre for seksuell utnytting på en måte som fokuserer på ofrenes rettigheter, trygghet og helse.

Et annet problem, er at FNs oppfølging av ofre er så byråkratisert at fokuset på individene er glemt, mener bistandsarbeideren.

– Det er mye som ser veldig bra ut på nettsider, men ser du på den individuelle oppfølgingen, har du for eksempel kunnet lese om kvinner som ikke engang fikk komme inn på FN-området i Haiti selv om de sto utenfor gjerdet med advokaten sin og visste nøyaktig hvem som var far til barnet.

41 barn i Haiti får støtte

FN svarer at de har «støtte til ofre for seksuell utnytting og overgrep som topp-prioritet, inkludert i Haiti», etter å ha blitt forelagt kritikken fra Pauline Philippe og Gry Tina Tinde.

– Til tross for den ekstremt vanskelige situasjonen på bakken i Haiti og sakenes kompleksitet, har vi svart på de umiddelbare og akutte behovene til ofrene – både det som er av medisinsk karakter og gjennom å gi stipend til skolepenger og matstøtte til 41 barn, svarer en talsperson i FN Panorama.

Men at Pauline Philippes barn er blant dem som mottar støtte, vil ikke talspersonen bekrefte av personvernhensyn.

CNN, som tidligere har intervjuet Philippe, skriver imidlertid at de har sett dokumenter sammen med utbetalinger fra FN der Philippe beskrives som et «offer for seksuell utnyttelse og overgrep» av organisasjonen. Og i FNs offentlige oversikt finnes det en sak som er i overensstemmelse med Philippes fortelling.

– Vil FN komme med et «signert dokument som sier at FN var i Haiti og at de vil kompensere eller støtte barna til de er voksne»?

– I 2023 anerkjente FN at ofre for seksuell utnyttelse og overgrep har rett til å motta støtte og bistand i samsvar med behovene deres, og det kan være på lengre sikt, svarer talspersonen.

Men hvor mye støtte det er snakk om, vil variere.

– Støtten er skreddersydd for ulike familiesituasjoner med noen barn som vokser opp i Haiti, mens andre familier har forlatt landet.

I tillegg har Haiti, i likhet med Den demokratiske republikken Kongo, Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan, der det også har vært store problemer med seksuell utnytting og vold under FN-operasjoner, fått en egen Victims’ Rights Advocate som kun jobber for å hjelpe ofre, ifølge talspersonen.

– FN er ikke skyld i alt

En av oppgavene til den som jobber som Victims’ Rights Advocate i Haiti, er å følge opp DNA-tester. Men det hjelper lite dersom FNs medlemsland ikke svarer på henvendelsene, mener Tinde.

– Det er medlemslandene som må ta fatt i problemene fordi FN opererer ut fra det som FNs generalforsamling og sikkerhetsråd bestemmer, sier hun.

– FN har ikke juridisk makt over fredssoldater, og kan ikke sikte, tiltale, fengsle og etterforske folk som har begått overgrep mot kvinner og barn i humanitære kontekster, fortsetter hun. 

Det er det derimot medlemslandenes myndigheter som må gjøre.

– Noen soldater har blitt sendt hjem til sine land etter at det har blitt avdekket overgrep. Da er det opp til landene å følge opp, og det er det uhyre sjelden at skjer.

– Kvinner må inkluderes

For å forebygge at overgrep begås av bistandsarbeidere, må lokale kvinner i større grad involveres i planleggingen og utførelsen av nødhjelpsarbeid. Og i FN spesifikt, trengs det flere kvinnelige fredsarbeidere, mener Tinde.

– Sikrer du 50 prosent kvinner i en fredsstyrke eller politistyrke, reduserer du også risikoen for seksuell utnytting med rundt 50 prosent, tror hun.

– Det finnes jo selvfølgelig kvinner som utfører seksuell trakassering på arbeidsplassen, men jeg vet ikke om en eneste kvinne i en FN-operasjon som har blitt anmeldt for seksuell utnytting av bistandsmottakere.

– Vi hadde #MeToo-kampanjen fra 2017 og så #AidToo i bistandsbransjen. Har det skjedd endringer etter dette?

– Kampanjene førte til en del offentlig oppmerksomhet, rapporter og noen nye stillinger i for eksempel Unicef, men de har ikke gjort det enklere for kvinner å varsle, bli trodd og få helsestøtte, svarer Tinde.