– Helt «off» å gå til politiet, bistandsorganisasjoner må håndtere varsler selv

Se opptak av arrangementet i bunnen av saken.

Panorama Nyheter samlet noen av landets fremste eksperter på varsling, samt topplederne for flere hjelpeorganisasjoner, for å belyse et viktig og vanskelig tema på Arendalsukas første dag.

– Det vi snakker om her er ikke bare tilliten til bistandsorganisasjoner. Det er penger som ender i feil hender. Det kan gå til organiserte kriminelle grupper, eller til terrorfinansiering i al-Shabaab eller IS. Og det kan gå ut over varslere på bakken som blir igjen når vi reiser, understreker den erfarne advokaten og etterforskeren Erling Grimstad.

Journalist og forfatter Tarjei Leer-Salvesen påpeker at bistandsorganisasjoner ofte hyrer inn noen utenfra for å granske varsler om kritikkverdige forhold i egen organisasjon, og at spennet i kvaliteten på granskningene er stort.

På spørsmål om ikke slike saker heller er en jobb for politiet i Norge eller lokalt, er Grimstad tydelig.

– Å tenke politisporet tror jeg er helt «off», det er helt uaktuelt, sier han.

Med bakgrunn som politietterforsker og assisterende Økokrim-sjef samt internasjonal erfaring som etterforsker i FN, har han gransket over 1000 varslingssaker, hvorav mange i bistanden.

– Dere, som bistandsorganisasjoner, må håndtere dette selv.

Grimstad viser til at de som varsler som regel er i en svært sårbar situasjon. Da er det ikke bare å navngi varsleren og gå til det lokale politiet.

– Kommer du høyt nok opp i organisasjonen, har politiet og den lederen det varsles om gått på samme skole, er født og oppvokst i samme landsby eller kjenner hverandre, sier han.

Men det gjelder ikke bare varsling om kritikkverdige forhold i utviklingsland, ifølge advokaten, som viser til artikler i Dagens Næringsliv om at den økonomiske kriminaliteten øker i Norge uten at politiet klarer å håndtere det.

Krevende og komplekst

Heller ikke når organisasjoner har kontaktet politiet, fører det alltid frem, sier Redd Barnas Henriette Westhrin.

– Det at det er så komplekst og ressurskrevende, gjør at det ikke alltid er like lett for politiet å håndtere denne typen saker, sier Westhrin.

Hun ble Redd Barnas generalsekretær i juni, etter å ha vært generalsekretær i Norsk Folkehjelp de siste seks årene.

– Jeg har også opplevd å gå til politianmeldelse, og da var det en forutsetning at vi hadde gjort alt grunnlagsarbeidet først, sier Westhrin, som påpeker at det ikke er noe alle organisasjoner har mulighet til å klare. 

Westhrin legger til at selv om de hadde gjort en jobb i forkant tok ikke politiet saken i eksempelet.

– Varsling er ressurskrevende, og vi må ha ressurser til å ta det ansvaret selv. Norske myndigheter burde nok vært enda bedre til å gjøre norske bistandsorganisasjoner i stand til det, sier hun.

Røde Kors' generalsekretær Anne Berg mener varsling er et viktig felt å rette søkelyset mot, fordi det er utfordrende og saker gjerne tar årevis å granske.

– Dette er en svært viktig debatt og jeg tror ikke at vi skal overvurdere vår egen kompetanse på feltet. Ikke fordi vi ikke jobber med det og er villige til å investere i det, men fordi det er kjempevanskelig, sier hun.

Se hele samtalen her:

Opptaket starter etter 13,40 minutter.