Meninger:
Bombing av sivile må stoppes
Vi ser nå like intens bombing av byer som under andre verdenskrig. 90 prosent av menneskene som dør og blir skadet er ikke soldater, men sivile. Mange stater har inngått en politisk erklæring for å beskytte sivile mot eksplosive våpen. Det gir håp.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.
Nå er akkurat den internasjonale konferansen for å styrke vernet av sivile mot eksplosive våpen over, med 90 stater, deltakere fra FN, Røde Kors og sivilsamfunnsaktører til stede i Oslo. Det er nå 87 stater som har tilsluttet seg erklæringen om å gi sivile bedre beskyttelse mot eksplosive våpen.
Krigens folkerett utfordres i en rekke konflikter. De som kriger etterlever ofte ikke sine forpliktelser, og sivile rammes brutalt.
Enda flere sivile ble drept og skadet av eksplosive våpen i 2023 enn året før. Det skyldes hovedsakelig krigen i Gaza.
FN har
omtalt Gazastripen som «en
gravplass for tusenvis av barn». Enorme mengder eksplosive våpen, mange av
dem kraftige og med svært vid områdeeffekt, har blitt brukt i tettbefolkede
områder. De forårsaker voldsom ødeleggelse, død og lidelse.
Vi ser det samme i Ukraina, Sudan og mange andre konflikter. Sivile lider uforholdsmessig når eksplosive våpen brukes i befolkede områder. Problemet er globalt.
Eksplosive våpen
Eksplosive våpen er en bred kategori som omfatter flybomber, raketter, missiler, artilleri og bombekastergranater. De er ikke forbudte våpen, men når de benyttes i befolkede områder har det enorme humanitære konsekvenser.
I dagens turbulente konflikter er det få humanitære problemer som forårsaker mer død og lidelse enn eksplosive våpen i byer.
Eksplosive våpen er en bred kategori som omfatter flybomber, raketter, missiler, artilleri og bombekastergranater. De er ikke forbudte våpen, men når de benyttes i befolkede områder har det enorme humanitære konsekvenser.
Når byer bombes, er sivile og sivil infrastruktur aldri langt unna. Det er utvilsomt at bruk av eksplosive våpen i byer forårsaker umiddelbare og langsiktige skader. Det skaper store lidelser, sykdom og død og fratar befolkningen livsgrunnlaget.
Menneskekroppen har ingenting å stille opp med i møte med eksplosive våpen. I tillegg til fysiske skader, er det dypt traumatisk og fører til psykologiske ettervirkninger. Mennesker som er utsatt for eksplosjonsskader, må ha øyeblikkelig, avansert og ofte livslang helsehjelp.
I tillegg til enkeltmennesker rammes hele lokalsamfunn når kritisk sivil infrastruktur som sykehus, vann- og sanitæranlegg, energiforsyninger, veier og skoler ødelegges og skades. Udetonerte eksplosiver ligger igjen og må ryddes bort. Folk er på flukt. Konfliktene varer og infrastrukturen og tjenestene tar årevis å gjenopprette.
Å styrke beskyttelse av sivile mot bruken av eksplosive våpen i befolkede områder var hovedmotivasjonen for at vi var samlet i Oslo.
Det haster med å få iverksatt forpliktelsene stater har blitt enige om i erklæringen.
Politisk erklæring gir håp
I november 2022 gikk 83 stater – deriblant Norge – sammen om en politisk erklæring om å gi sivile bedre beskyttelse mot eksplosive våpen. Flere stater har i etterkant sluttet seg til erklæringen, og vi venter utålmodig på at alle land skal omfavne teksten og dens formål.
Det haster med å få iverksatt forpliktelsene stater har blitt enige om i erklæringen.
Ved å respektere forpliktelsen om for eksempel å unngå eller begrense bruk av eksplosive våpen i byer, sørge for tilstrekkelig humanitærhjelp til ofre og dele data om skadevirkninger med de som skal respondere, vil antall tapte liv og lidelser reduseres.
Erklæringen er også en mulighet til å bedre praktisk etterlevelse av krigens folkerett. De politiske forpliktelsene i erklæringen, om for eksempel å avstå fra bruk av eksplosive våpen i byer når de forventes å forårsake skade på sivile, er en måte å styrke prinsippene om å skille mellom militære mål og sivil befolkning og infrastruktur.
Erklæringen er en krystallklar forpliktelse, et kraftig verktøy for endring. Det krever at samtlige stater som signerer viser reell vilje til handling.
Vi vet at dette kan være en tålmodighetsprøve. Samtidig har vi ingen tid å miste.
Sivilsamfunn og stater må jobbe sammen
Partnerskap mellom sivilt samfunn og stater er uvurderlig for å bidra til bedre beskyttelse av sivile globalt.
Norsk Folkehjelp sitter for eksempel på mye kompetanse om eksplosive våpen, de humanitære konsekvensene og kompleksiteten i å rydde udetonerte eksplosiver. Mens Norge har en stolt tradisjon for humanitær nedrustning og beskyttelse av sivile, og forsvar av folkeretten.
Vi skal fortsette å dra samarbeidet i riktig retning, for å styrke beskyttelsen av sivile mot eksplosive våpen.
Les flere debattinnlegg:
-
Vaksiner er viktig, men bistanden må favne bredere
-
Internasjonal fagbevegelse i motvind
-
Regimekollaps i Syria kan få dramatiske konsekvenser for Afrika
-
Akademia er FNs nye allierte
-
Innsnevret humanitær tilgang i Sudan
-
Hvorfor prioriteres landbruk i norsk bistand?
-
Trenger Sudan en julelåt?
-
Diplomatisk smekk mot Taliban
-
Hvorfor har Tyrkia større suksess i Somalia enn Norge?
-
Norge har endelig fått ny Sahel-strategi
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.