Traumene preger fortsatt Nigeria ti år etter massekidnappingen av skolejenter

I disse dager minnes Nigeria den sjokkerende opplevelsen i Chibok, Nigeria, der 276 skolejenter ble kidnappet av Boko Haram. 

Siden det har det vært flere bortføringer. 

Væpnede grupper ser på ungdommene som «varer» i en lukrativ handelsvirksomhet, der kidnappinger kan omgjøres til penger som brukes til å finansiere andre typer kriminell virksomhet.

Landsbyer i de mineralrike nordlige regionene av Nigeria er spesielt utsatt. Her er politimyndighetenes nærvær svært spredt, og det er nesten fritt fram for organisert kriminell virksomhet.

Nyhetsbyrået AP har snakket med fem familier som har opplevd å få barn kidnappet. Konsekvensene er ofte store familietraumer og økende motvilje mot å sende barna til skolen, særlig nord i landet.

Utviklingen forsterker krisen i utdanningssektoren i et land med 200 millioner mennesker, der minst 10 millioner er barn i skolealder som holdes hjemme. Dette er blant verdens største frafall blant skolebarn.

En blant mange

12 år gamle Treasure er et tall i statistikken. Han er én av de 1500 som er blitt bortført. 

I juli 2021 var han én blant over hundre medelever som ble kidnappet i den nordvestlige delstaten Kaduna.

Løsepenger førte ikke fram, og Treasure ble til slutt den eneste i denne gruppen som gjerningsmennene ikke ville gi slipp på. Omsider klarte han å stikke av og vandret rundt alene i skogen i november i fjor. Utmattet og dekket av jord og skitt sto han en dag i døråpningen hjemme.

AP har ikke kunnet snakke med Treasure. Han er under legebehandling og har ikke fortalt mye. Slektningene, blant dem kusinen Jennifer, forteller om timene da kidnapperne dukket opp på internatet ved skolen i mars 2021.

Jennifer ble kidnappet noen måneder før Treasure, men fra samme skole.

– Jeg er ikke kommet til hektene, og familien min sliter fortsatt med det som skjedde. Treasure vil nesten ikke snakke om det. Jeg tror ikke at livet noen gang blir det samme, sier Jennifer.

Hun sitter tett sammen med moren som gråter taust når den traumatiske hendelsen blir gjenopplivet. Jennifer sover dårlig og plages av mareritt, selv over tre år etter løslatelsen.

Ulike grupper – samme terror

Til forskjell fra de islamske ekstremistene som sto bak kidnappingene i Chibok for ti år siden, består de brutale gjengene som terroriserer landsbyene i det nordvestlige Nigeria i dag, av tidligere gjetere og nomader. De ligger i konstant strid med fastboende bønder. Dette er i det minste myndighetenes versjon.

Med hjelp fra væpnede smuglere, som lett tar seg over Nigerias porøse grenser, opererer disse bandene uten noen sentral ledelse og heller ingen fast oppbygging. Angrepene skjer for det meste ut fra økonomiske hensyn.

Noen samfunnsanalytikere ser kidnappingene som et symptom på den sterkt forverrede sikkerhetssituasjonen i hele landet. Ifølge det nigerianske rådgivningsfirmaet SBM Intelligence er nesten 2000 personer blitt kidnappet for løsepenger hittil i år.

En tidligere lokal kirkeleder i Kaduna, pastor John Hayab, sier at de væpnende bandene finner kidnapping av skolebarn langt mer oppsiktsvekkende – og innbringende. Hayab har selv vært mellommann i forhandlingene som har resultert i løslatelser.

Sviktende sikkerhet

Sikkerhetsfadesene som resulterte i massekidnappingen i Chibok, er fortsatt ikke rettet opp ved mange internatskoler, ifølge Unicefs kontor i Nigeria.

En FN-undersøkelse viser at bare 43 prosent av minimumstiltakene er iverksatt ved de 6000 skolene som ble undersøkt. Da er det snakk om enkle grep som gjerder og vakthold.

Bola Tinubu ble valgt til president i mars 2023, blant annet med løfte om å få slutt på kidnappingene. 

Etter ett år ved makten er det vist lite vilje og smått med evne til å ta inn over seg alvoret i situasjonen og gjøre noe med det, sier Nnamdi Obasi. Han er seniorrådgiver ved Nigeria-kontoret til International Crisis Group.

– Det er ingen målrettet strategi for å ta tak i denne krisen, ei heller er det satt av ressurser, sier han.

Treasures prøvelser

Treasure var den yngste av de over hundre elevene som ble tatt fra Bethel Baptist High School i Chikun-området i Kaduna i 2021. De andre ble løslatt i grupper etter at det ble utbetalt løsepenger, men Treasure ble holdt igjen, forteller pastor Hayab.

Familien klynget seg til håpet selv om månedene gikk. Bestemoren Mary Peter husker godt den kvelden han brått dukket opp på dørstokken.

– Han første ord var at han var skrubbsulten. Han ville ha noe å spise med én gang, sier bestemoren. 

Treasure hadde da vært borte i to år og tre måneder.

– Treasure har gjennomlevd helvete på jord. Vi må arbeide hardt for å få ham tilbake fra de skrekkelige opplevelsene, for å få ham til å legge dette bak seg, sier pastor Hayab.

Punger ut

Nigerianske politikere vedtok i 2022 at det er forbudt å betale løsepenger i kidnappingssaker.

Men desperate familier punger ut, vel vitende om at kidnapperne kan være hensynsløse og ta livet av barn fra familier som somler med å betale i kontanter på avtalte steder.

Med selv løsepenger er ingen garantert løsning. Flere ofre har klaget over at sikkerhetsstyrkene snur ryggen til, selv når det har fått beskjed om hvor de kidnappende barna befinner seg.