Vil skape verdens største kraftmarked – i Afrika

– Sammen med Verdensbanken har vi forpliktet oss til å mobilisere ressurser for å gi 300 millioner mennesker tilgang til elektrisitet innen 2030, sier Kevin Kariuki, visepresident i Den afrikanske utviklingsbanken og leder for bankens arbeid med Power, Energy, Climate and Green Growth.

Panorama møter Kariuki i Oslo noen uker etter at 21 afrikanske statsledere – en lang rekke energiministre, representanter fra sivilsamfunn og næringsliv – var samlet til Africa Energy Summit i Dar es Salaam, en konferanse som skulle kickstarte initiativet Mission 300. 

Han påpeker at Afrika har rikelig med fornybare energiressurser, men at kraftsystemene må rehabiliteres og bygges ut om målene i den ambisiøse planen skal nås.

– Derfor må vi legge til rette for sammenkoblinger mellom land, slik at vi kan skape stordriftsfordeler. For med det vi kaller African Continental Power System Master Plan, er målet å skape det største strømmarkedet i verden, sier Kariuki.

Det Kariuki snakker om er Den afrikanske unions (AU) visjon for et felles kraftsystem på det afrikanske kontinent – en sammenkobling av den østafrikanske-, den sørafrikanske-, den vestafrikanske-, den sentralafrikanske- og den nordafrikanske kraftpoolen. 

Håpet er at AfSEM, eller Africa Single Electricity Market, skal betjene 1,3 milliarder mennesker i AUs 55 medlemsland med strømtjenester. 

Store avstander, små løsninger

Kariuki påpeker at en slik sammenkobling av kraftnettet vil bety enorme teknologiske og økonomiske muligheter, at et fullt ut integrert marked vil bidra til å akselerere utvikling  på kontinentet. Samtidig, påpeker han, er ikke utvidelse av nettet bærekraftig over alt.

– Afrikas befolkning bor ganske spredd, over store områder. Så dette er ikke som å elektrifisere en storby – som egentlig er veldig enkelt. Det betyr at vi i tillegg må jobbe med desentraliserte løsninger, med mini-nett og mikronett og også solcelleanlegg for én enkelt husholdning noen steder – det vi kaller «distribuert fornybar energi», sier Kariuki.

Han påpeker at privat sektor vil bli en svært viktig bidragsyter for at Mission 300 skal nås.

– For bistanden og de store utviklingsbankene vil aldri ha nok ressurser til å finansiere Mission 300. Og siden brorparten av tilkoblingene gjennom distribuert fornybar energi må skje gjennom privat sektor, vil vi skape miljøer som tiltrekker seg investorer og som gjør energisektoren kommersielt levedyktig, sier han.

– Men hvorfor mangler egentlig 600 millioner mennesker i Afrika tilgang til strøm i 2024?

– Enkelt sagt har det handlet om kostnader – at teknologien har vært for dyr og at Afrika er et enormt kontinent der det ikke har vært kommersielt levedyktig å bygge ut nettet. Nå muliggjør ny teknologi, som solenergi, at man kan tilby lokalsamfunn strøm uten at de kobles til nasjonale strømnett. Og derfor er jeg optimistisk til at Mission 300 kan lykkes.

– Må være forutsigbare

– Under Africa Energy Summit i Dar es Salaam var det flere om fremhevet viktigheten av bedre reguleringer av energisektoren i afrikanske land. Med din bakgrunn fra Kenya Electricity Regulatory Board; hva trengs egentlig for å gjøre det regulatoriske rammeverket bedre?

– Prinsippene for regulering er egentlig veldig enkle. Du vil ha regulatorer som er uavhengige, troverdige og ikke minst forutsigbare, sier Kariuki.

Han eksemplifiserer og forklarer at forbrukere i Kenya belastes en avgift på strømforbruk som er øremerket til driften av kenyanske Energy and Petroleum Regulatory Authority (EPRA). Dette gjør regulatoren i det østafrikanske landet uavhengig av myndighetene.

– Det er viktig. For om de tar en beslutning som er unyttig for regjeringen, for eksempel en prisøkning i et valgår, kan betalinger holdes tilbake og dermed lamme regulatoren. Uavhengige regulatorer med god kompetanse er viktig for at privat sektor skal engasjere seg i det afrikanske energimarkedet. Og derfor er gode regulatoriske rammeverk en av de viktigste pilarene i Dar es Salaam-erklæringen.

– Vil du si at privat sektor ikke møter uavhengige og forutsigbare regulatorer i mange afrikanske land nå?

– Det er jeg helt sikker på at de ikke gjør. Det er nyanser, selvfølgelig. Og hvordan vet jeg det? For vi i AfDB utarbeider Electricity Regulatory Index (ERI), som vi bruker til å sammenligne regulatorer i Afrika med hverandre og med internasjonal beste-praksis.

Krevende spagat – og politisk vilje

– Men hva er egentlig de største hindrene for at Mission 300-målene skal nås?

– Jeg tror det største hinderet er politisk vilje.

– Men jeg ble oppmuntret av at så mange statsoverhoder kom til konferansen i Dar es Salaam, at hele 48 land signerte Dar-erklæringen som innkapsler prinsippene for å nå Mission 300-målene. Dét viser at dette er noe mange lands regjeringer er opptatt av.

Samtidig, påpeker Kariuki, står afrikanske land i en krevende spagat mellom en lang rekke ulike utgiftsposter; til for eksempel til utdanning og helse, og ikke minst statsgjeld.

– Landene er nødt til å prioritere energi om vi skal nå målene i Mission 300. Så jeg håper Dar-erklæringen skal sikre reformer og at landene vil omsette forpliktelsene til handling. 600 millioner mennesker har vært uten strøm i Afrika siden 2019, til tross for at flere har fått tilgang de siste årene. Dette handler om befolkningvekst, sier han og konluderer: 

– Og det betyr at vi må jobbe hardere, at business as usual ikke er nok.

Kariuki påpeker at energitilgang er ekstremt viktig for et lands utvikling, sier det sikrer muligheter for alle, at barn kan gå på skolen, at mennesker får tilgang til helsetjenester. 

– Energi er også motoren i industriell vekst og for kommersiell virksomhet. Vi trenger energi for nesten alt. FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-Moon uttalte at «energi er den gylne tråden som forbinder økonomisk vekst og sosial rettferdighet». For meg sier dette alt om betydningen av energitilgang i vår sosioøkonomiske utvikling, sier Kariuki.

Les også:

Vil ha 300 millioner afrikanere ut av mørket innen fem år