USA vil abdisere som demokratisk forbilde

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

Tove Gravdal

Journalist og forfatter i New York

Da Norge ble medlem av FNs sikkerhetsråd 1. januar 2021, fikk de norske diplomatene mindre enn tre ukers erfaring med Donald Trumps FN-ambassadør Kelly Craft ved bordet. 

Norge var heldig, fikk jeg høre fra de tidligere FN-ambassadørene fra Sverige og Tyskland, henholdsvis Olof Skoog og Christoph Heusgen. Begge hadde i de to foregående periodene hatt tøffe tvekamper med Craft og hennes forgjenger Nikki Haley. 

De vestlige landene, som normalt deler idealene om demokrati, menneskerettigheter og respekt for folkeretten, opplevde at USA under Trump bare sporadisk fremmet slike verdier i FN, og da kun når det passet amerikanske strategiske interesser. 

Når Trump igjen blir president, kan vi regne med at arbeidet for demokrati, menneskerettigheter, klima og fattigdomsbekjempelse igjen blir svekket, både i FN og andre fora.

Søndag kveld meldte CNN at Trump har utpekt 40 år gamle Elise Stefanik som sin neste FN-ambassadør. Hun har i ti år vært innvalgt til Representantenes hus i Kongressen fra et distrikt i New York. Hun ble først regnet som en moderat republikaner, men er blitt en iherdig forsvarer av Trump, og nekter blant annet for at Joe Biden vant presidentvalget i 2020.

Trump har sagt fint lite om utenrikspolitikk i valgkampen, men om vi legger hans forrige periode til grunn, kan vi regne med følgende: Trump melder USA ut av Parisavtalen, som setter mål for reduksjon av klimautslipp. Han trekker USA ut av FNs kultur- og utdanningsorganisasjon Unesco, i protest mot at Palestina er fullverdig medlemsland. Han trekker USA ut av FNs menneskerettighetsråd, slik han gjorde i 2018 i protest mot at rådet angivelig var antiisraelsk og dominert av autoritære stater. Sannsynligvis vil han også trekke USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO), slik han forsøkte i 2020.

For fire år siden ville Trump kutte båndene til WHO, hvor USA er en viktig finansieringskilde, fordi han mente organisasjonen var skyld i at covid-19-pandemien spredte seg til hele verden. 

Neste år kan det hende at begrunnelsen blir at WHO organiserer vaksinasjonsprogrammer eller tilbyr helsetjenester for kvinner, som inkluderer abort. Både vaksinemotstandere og reaksjonære abort- og prevensjonsmotstandere ser ut til å få enda større innflytelse i Trumps neste administrasjon enn i hans forrige, og da kan WHO stå lagelig til for å bli rammet av deres markeringspolitikk.

FNs neste generalsekretær

USA er FNs største finansieringskilde, og betaler 22 prosent av organisasjonens budsjett, samt hele 27 prosent av budsjettet for fredsbevarende operasjoner. 

I Trumps forrige periode ble bevilgningene kuttet, riktignok mindre enn presidenten ønsket takket være motstand i Kongressen. Denne gangen vil han ha større armslag i Washington til å skjære ned på bevilgningene, særlig hvis Republikanerne gjenvinner flertallet i Representantenes hus, noe de ligger an til. I Senatet har de fått flertall etter valget i forrige uke.

Trump har dessuten gått til valg på at han vil kutte kraftig i statsbudsjettet, og har varslet at han vil gi multimilliardæren Elon Musk ansvaret for et slags effektiviseringsdepartement. 

På et valgmøte i Madison Square Garden 27. oktober sa Musk at han mente det var lett å kutte to billioner dollar, eller 2000 milliarder dollar (det vil si two trillion dollar, på amerikansk-engelsk) av det årlige budsjettet på 6,5 billioner. Når så mye skal kuttes, står bidragene til FN og til utviklingshjelp lagelig til for hogg.

Trump viste i forrige periode at han er lite interessert i å samarbeide med allierte land, og enda mindre opptatt av multilateralt samarbeid. Det banet vei for at Kina fikk økt innflytelse i FN, noe som kan skyte ny fart i en andre Trump-periode. 

Det er også et åpent spørsmål hvordan USA vil stille seg til Russland, for eksempel i møter om Ukraina i FNs sikkerhetsråd. Trump har varslet at han vil ha slutt på krigen i Ukraina, og det kan være at han vil se gjennom fingrene med president Vladimir Putins folkerettsbrudd og kan komme til å presse Kyiv til en fredsavtale som gir Russland kontroll over ukrainske områder.

I FN vil Trump også få vetomakt over hvem som skal bli organisasjonens neste generalsekretær, som velges i 2026 og overtar 1. januar 2027. 

Latin-Amerika står for tur til å inneha vervet, og i FN-systemet er det stor enighet om at det nå må bli en kvinne. Barbados’ statsminister Mia Mottley er hittil den mest omtalte, aktuelle kandidaten. 

I sin tale til FNs generalforsamling i september var hun nøye med å balansere budskapet for ikke å gjøre seg uspiselig for noen av vetomaktene, for eksempel ved både å fordømme Hamas og Israels maktbruk på Gaza. Barbados har anerkjent Palestina som en selvstendig stat, men det er umulig å forutsi om det gjør at den kommende Trump-administrasjonen ikke vil støtte henne.

I sin forrige periode var Trump en lojal støttespiller for Israel, han flyttet USAs ambassade til Jerusalem og anerkjente Israels annektering av Golanhøyden. Men det er ingen garanti for at han i fortsettelsen gjør det Israels regjering vil. 

Trump er først og fremst opptatt av hva som ifølge ham tjener USA, og gitt hans uforutsigbarhet, kan statsminister Benjamin Netanyahu komme til å forregne seg dersom han tar USAs politiske og militære støtte for gitt.

Likegyldig til Afrika

I januar 2018 sa president Trump at han foretrakk innvandrere fra land som Norge fremfor «drittland» i Afrika. Han skal ha tatt med Haiti og El Salvador i samme negative kategori. I valgkampen i år har han snakket spesielt stygt om Venezuela og Kongo – da har han antakelig ment Den demokratiske republikken Kongo – og han har hevdet at disse landene tømmer fengsler og psykiatriske institusjoner for å sende folk til USA. Dette blir tilbakevist av faktasjekkere.

Trump besøkte aldri Afrika som president, men hans kone Melania Trump var i Kenya i oktober 2018. Det vakte oppsikt at hun da hadde på seg en hvit hatt av samme type som ble brukt av europeiske koloniherrer.

Det mest minneverdige Afrika-politiske grepet Trump tok i forrige periode var å anerkjenne Marokkos suverenitet over Vest-Sahara. Det gjorde han i bytte mot at Marokko opprettet diplomatiske forbindelser med Israel. Et tilsvarende grep ble tatt overfor Sudan, som fikk lettelse i sanksjonene mot å anerkjenne Israel.

Hva Trump vil gjøre med krigen i Sudan – om noe – er helt uklart. I Mandate for Leadership, et 900 sider langt politisk program som er utarbeidet av tankesmien Heritage Foundation, og som er omtalt som Project2025, står det at USAs innflytelse i Afrika har sunket, og at det må neste president gjøre noe med.

Trump forsøkte i valgkampen å distansere seg fra Project2025, men det er grunn til å tro at dokumentet vil påvirke hans politikk. Overfor Afrika betyr det økt vekt på å motvirke Kinas innflytelse, og mer vekt på handel og investeringer. 

Project2025 tar også til orde for å anerkjenne Somaliland som selvstendig stat, og det står at den neste administrasjonen må «slutte å fremme politikk som stammer fra amerikanske kulturkriger». Afrikanske land er lite mottakelige for at «abort og pro-LHBT-initiativer blir pålagt dem», blir det hevdet.

Trumps visepresident J.D. Vance har som senator vært spesielt opptatt av slike spørsmål. Han har i mange tilfeller trenert Senatets godkjenning av president Joe Bidens utpekte ambassadører ved å gi dem et spørreskjema de måtte svare på, ifølge The Washington Post. Der ble de blant annet spurt om hvorvidt de ville opprette «kjønnsnøytrale toaletter» i ambassaden, om de ville bidra med midler til «kjønnsdysfori og kjønnsendrende behandling», eller delta i pride-parader. 

Det er grunn til å tro at Vance, når han blir presidentens nestkommanderende, vil sørge for at kommende USA-ambassadører ikke vil fremme homofiles rettigheter, verken i Afrika eller andre steder.

Klima og folkeretten

En ny fireårsperiode med Trump vil bli et tilbakeslag for den globale klimakampen. President Joe Biden undertegnet i 2022 the Inflation Reduction Act (IRA), en reformpakke som inneholdt enorme investeringer i omstilling til grønn energi. Trump har varslet at han vil trekke tilbake denne reformpakken, og han vil fjerne reguleringer som er ment å få ned klimautslippene i USA.

Trumps problem er imidlertid at ganske mange av tiltakene i IRA er populære, blant annet i delstater som er styrt av hans partifeller. Investeringene har skapt nye arbeidsplasser og ny giv i flere lokalsamfunn, uten at Biden eller hans visepresident Kamala Harris har fått politisk gevinst av det. 

Selv om Trump lar deler av pakken overleve, er det imidlertid ingen tvil om at hans politikk er dårlig nytt for verdens kamp mot klimaendringene og deres katastrofale konsekvenser.

En annen alvorlig effekt av hans fire nye år ved makten vil bli at folkeretten og alminnelige rettsprinsipper blir undergravd. Trump er stilt for riksrett to ganger, han er dømt for flere kriminelle forhold, og hans medvirkning til å gjenerobre makten ved hjelp av et voldelig opprør 6. januar 2021, vil nå forbli ustraffet. Han vil antakelig allerede 20. januar neste år, når han innsettes, benåde de personene som soner fengselsstraffer for å ha medvirket i stormingen av Kongressen.

Det er dermed ikke rart, slik opposisjonspolitikeren Gift Ostallos Siziba fra Zimbabwe påpekte i et intervju med Panorama Nyheter, at autoritære ledere i Afrika applauderer at Trump blir USAs president igjen. Også Vladimir Putin, som er etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), kan puste lettere. USA kommer ikke til å være med på det internasjonale presset for å stille ham til ansvar for å ha invadert et naboland i strid med FN-pakten.