Et forbilde med synkende troverdighet

Gatene rundt FN-hovedkvarteret i New York var sperret av, statsministre, journalister og ambassadører hopet seg opp i køene som ble kontrollert av myndige politifolk. 

Det var siste tirsdag i september, og president Joe Biden var på vei for å holde sin siste tale i FNs generalforsamling. Da kortesjen med svarte, ulende biler var passert, hastet vi alle ned 46. gate, over første aveny, gjennom sikkerhetskontrollen og inn for å høre Bidens avskjedshilsen til verden. 

Der henvendte han seg til de mange statslederne i salen og sa: «La oss aldri glemme at noen ting er viktigere enn å beholde makten. Vi er her for å tjene folket, ikke motsatt». Biden ble møtt med applaus, uttalelsen sto til troende to måneder etter at han trakk seg som kandidat til gjenvalg i USA 5. november. Så tilføyde presidenten:

«Fremtiden vil bli vunnet av dem som utløser sitt folks potensial til å puste fritt, tenke fritt, til å skape, utdanne seg, leve og elske uten frykt. Det er demokratiets sjel». 

Helt siden FN ble opprettet i 1945, har amerikanske presidenter fremmet frihet og demokrati overfor de andre medlemslandene, riktignok med skiftende troverdighet. Likevel – ingen andre land har hatt kraftigere muskler enn USA til å påvirke verdens utvikling, både i positiv og negativ retning.

– Når USA nyser, blir hele verden forkjølet. Enten vi liker det eller ikke, og selv om den er synkende, er USAs innflytelse i verden massiv, sier Kumi Naidoo fra Sør-Afrika. 

Han er gjesteprofessor ved Stanford-universitetet i California og leder en ny organisasjon som heter The Fossil Fuel Non-Proliferation Treaty Initiative, som arbeider for et globalt forbud mot fossile brennstoffer. 

Han ble tidlig aktiv i kampen mot apartheid-regimet, og har senere vært en fremstående aktivist globalt, blant annet som leder av Greenpeace og Amnesty International. Han har deltatt på flere av FNs generalforsamlinger og miljøkonferanser enn han kan huske. Nå er Naidoo dypt bekymret for hva valget i USA kan føre til.

– Til forskjell fra de amerikanske elitene som med den største selvfølge kritiserer og vurderer alle verdens land, nøler jeg med å bedømme USA. Men det vi opplever nå fordrer at vi gjør det, sier Naidoo i et intervju mellom møtene i FN-hovedkvarteret. 

Han viser til at USA begikk folkerettsbrudd ved å invadere Irak, og er alliert med autoritære stater som Saudi-Arabia. 

– USA har mye blod på hendene og har motarbeidet demokratiforkjempere som landet hevder å støtte. Likevel, det vi ser nå er en så kraftig demokratisk tilbakegang i USA at det er dypt foruroligende, sier Naidoo.

Personkult

Det er særlig Republikanernes presidentkandidat Donald Trump som får Naidoo til å frykte hva som kan skje etter valget i USA 5. november. 

– At et politisk parti i et land som hevder å være et demokrati er drevet av persondyrking og en sekt-aktig blind lojalitet er et virkelig stort problem, sier Naidoo.

Men han peker på at problemet er større enn Trump.

– De siste valgene har vist at USA ikke er et demokrati noen vil etterligne. Her har de et institusjonalisert minoritetsstyre. I andre land i verden gjelder regelen om én person, én stemme. 

USAs grunnlov er 235 år gammel, og den etablerte en valgordning som innebærer at landets president ikke blir direkte valgt. Hver av de 50 delstatene, samt District of Columbia, der hovedstaden Washington ligger, velger i stedet til sammen 538 utsendinger som foretar presidentvalget. I de fleste tilfellene stemmer samtlige utsendinger på den kandidaten som har fått flest stemmer i delstaten. 

Gitt fordelingen av antall valgutsendinger, betyr det at en kandidat kan vinne flest stemmer, og likevel tape valget. Det skjedde da Hillary Clinton tapte for Trump i 2016.

Trump har antydet at han vil oppheve grunnloven, og han er blitt tildelt immunitet av Høyesterett, som er dominert av dypt konservative dommere. Det påvirker resten av verden, ifølge Naidoo, som gjenkjenner Trumps udemokratiske oppførsel hos ledere som statsminister Narendra Modi i India og tidligere president Jair Bolsonaro i Brasil.

– Konsekvensene er store, ikke bare i nord, men også i det globale sør, sier Naidoo. Han minner om at Trump er dømt på 34 punkter av en jury i en domstol i New York, hvor han sto tiltalt for å ha forfalsket dokumenter etter å ha betalt penger til en kvinne som hevder hun ble voldtatt av Trump.

– Trumps islamofobi, kvinneforakt og rasisme, og det at han kommer unna med det får store konsekvenser ikke bare i nord, men også i landene i sør, sier Naidoo.

Foretrekker Trump 

Autoritære ledere i Afrika foretrekker at Trump vinner valget i USA, påpeker Gift Ostallos Siziba fra Zimbabwe.

Han ble valgt inn i parlamentet i fjor som representant fra opposisjonen, i et valg som regjeringspartiet Zanu-PF og president Emmerson Mnangagwa tapte, ifølge Siziba. Etter få uker ble han og de andre parlamentarikerne fra Citizens Coalition for Change fratatt sine seter. 

– Parlamentet er i realiteten ikke-fungerende, men Mnangagwa ønsker å bruke det til å endre grunnloven, sier Siziba, som tar doktorgraden i statsvitenskap ved Universitetet i Johannesburg, men som er bosatt i Zimbabwe. 

Han er blitt arrestert mange ganger, og er blitt utsatt for tortur. Mange av hans partifeller sitter nå fengslet. Likevel velger Siziba å bo i hjemlandet for å fullføre den frigjøringskampen han mener Mnangagwa og tidligere president Robert Mugabe sviktet.

– Frigjøringen i Zimbabwe, som i andre afrikanske land, ble bare gjennomført halvveis, og frigjøringslederne feilet, sier Siziba, som også deltok på toppmøteuken i FNs generalforsamling i september. 

De offisielle representantene fra afrikanske land er vanskelige å få i tale – særlig når det gjelder amerikansk politikk, men Siziba snakker fritt over en kopp kaffe et par kvartaler fra FN-bygget. Han sier at USAs politikk på det afrikanske kontinentet ikke er konsekvent.

– I noen land støtter de autoritære ledere, i andre land støtter de demokratiet. I Zimbabwe har amerikanske myndigheter gjort det bra og støttet arbeidet for menneskerettigheter og demokrati, særlig under Biden-administrasjonen, sier Siziba.

Han mener autoritære ledere foretrekker Trump fordi Det republikanske partiet i mindre grad er opptatt av demokrati og menneskerettigheter.

– Det gjør at de slipper å bli stilt til ansvar. Husk at USA og andre land har en moralsk forpliktelse til å bistå verdens folk i å løse utfordringer, derfor er dette viktig, sier Siziba.

– Gjør det noen forskjell om Trump eller Kamala Harris blir president?

– For å være ærlig, tror jeg ikke det gjør noen forskjell. Til syvende og sist, etter å ha kjempet i to tiår for et nytt styre i Zimbabwe, ser jeg at afrikanernes frihet må komme fra afrikanerne, ikke fra noe annet sted i verden. Vår vei til demokrati handler om vår besluttsomhet, sier Siziba.

Kumi Naidoo sier at en valgseier for Harris og Demokratene ikke nødvendigvis er en god nyhet for det globale sør. Han mener at Barack Obama, som var president fra 2009 til 2017 og snakket om «en planet i fare», gjorde lite i klimakampen.

– Biden har gjort mer for å fremme fornybar energi, men han har også åpnet opp for mer utvinning av fossile energikilder, sier Naidoo, men tilføyer:

– Demokratene benekter i hvert fall ikke vitenskapen som anerkjenner problemet. Det gjør det enklere for oss, men det betyr ikke at det blir lett å få dem til å handle så raskt som verden nå trenger.

Palestinernes kamp 

Utallige møter i FN-hovedkvarteret i New York har det siste året handlet om krigen i Midtøsten. Etter Hamas-angrepet på Israel 7. oktober i fjor, der 1200 mennesker ble drept, er langt over 40.000 mennesker drept i israelske angrep i Gaza. På Vestbredden øker volden, og i Libanon er tusener drept eller drevet på flukt på grunn av Israels angrep på Hizbollah.

Det var FN som skapte staten Israel ved at generalforsamlingen i november 1947 stemte for en plan om å dele Palestina i to land – ett for jødene og ett for araberne. Et halvt år senere ble Israel erklært opprettet, og ble deretter anerkjent som stat og opptatt som medlem av FN. Palestina er fortsatt ikke blitt en stat, og et forsøk på å bli fullverdig medlem av FN, ble stanset av USAs veto i FNs sikkerhetsråd i april i år.

USAs politiske og militære støtte til Israel får massiv kritikk i FN, og er med på å undergrave amerikanernes troverdighet på det afrikanske kontinentet.

– Nelson Mandela sa at vi sørafrikanerne ikke vil være frie før det palestinske folket er frie, sier Naidoo, som viser til det han mener er dobbeltmoral i synet på ukrainernes kamp mot okkupasjonsmakten Russland, og palestinernes kamp mot okkupasjonsmakten Israel.

– I det ene tilfellet kalles de som gjør motstand for frihetskjempere, i det andre tilfellet blir de avskrevet som terrorister, sier Naidoo, som mener at økende fiendtlighet overfor USA på det afrikanske kontinentet skyldes støtten til Israel, samtidig som USA fordømmer president Vladimir Putins krigføring i Ukraina.

– Men det er flaut å se at så mange makthavere i det globale sør ikke ønsker å stille Putin til ansvar for grusomhetene han begår, sier Naidoo. 

Men han er glad for at Sør-Afrika i januar brakte Israel inn for Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag, anklaget for folkemord mot palestinerne i Gaza.

– Endelig gjorde våre myndigheter noe positivt, etter lang tid med en regjering dominert av korrupsjon, ineffektivitet og selvberikelse, sier Naidoo.

Siziba bekrefter at palestinernes frigjøringskamp virker mobiliserende i Afrika. At autoritære ledere utnytter sympatien med palestinerne til å lange ut mot USA og Israel, er ingen grunn til ikke å støtte palestinerne. 

– Det kan ikke rettferdiggjøre angrep på sivile i Sudan, i Mali eller andre steder på kontinentet. På samme måte som vi fordømmer Israel og voldsbruken mot palestinerne, må vi fordømme president Yoweri Musevenis angrep på opposisjonen i Uganda, sier Siziba.

Multilateralt samarbeid 

FN-toppmøtet i New York hver høst samler flere stats- og regjeringssjefer enn noe annet arrangement i verden. I år deltok 138 toppledere, det var flere enn noensinne, og de var først med på et såkalt fremtidstoppmøte, der medlemslandene vedtok en fremtidspakt, før den årvisse generaldebatten ble gjennomført. 

Uten om møtene i hovedforsamlingen pågikk det utallige toppmøter og forhandlinger om tiltak mot plastforurensing, om klima, kunstig intelligens, tuberkulose, matsikkerhet, havforurensing, blyforurensing, pandemier, atomnedrustning og reproduktive rettigheter. 

Under det hele ulmet spørsmålet som nok var et hyppig tema i den travle kantinen med utsikt mot East river, men som de færreste snakket om formelt: Hvem vinner valget i USA? Og hva skjer med FN dersom Trump vinner?

– I sine fire år som president undergravde Trump massivt det multilaterale samarbeidet. Om han blir valgt på nytt vil han gjøre minst det han gjorde forrige gang, om ikke enda verre, sier Naidoo.

Da Trump var president i årene 2017–2021 trakk han USA ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs organisasjon for kultur og utdanning, UNESCO. Han trakk også USA ut av Parisavtalen om klimautslipp og saboterte avtalen som var inngått om Irans atomprogram, og som FNs sikkerhetsråd hadde velsignet. 

FN-organisasjonene som jobber med likestilling og med kvinners reproduktive rettigheter, vet også at når Republikanerne styrer Washington, stanser de finansiering til deres arbeid. 

I FNs sikkerhetsråd opplevde de andre vestlige landene at Trump-administrasjonen ble en bremsekloss i innsatsen for menneskerettigheter, snarere enn en partner. 

– En ny presidentperiode for Trump vil bli katastrofal for det multilaterale arbeidet, slik det var i hans første periode. Nå tror jeg det kan bli mye, mye verre, sier Kumi Naidoo fra Sør-Afrika.