
Dette bør du vite om IMF og Verdensbankens toppmøte
Mens Trump gransker internasjonale organisasjoner, holder to av de største toppmøte. USAs nye tollregime, utfordringer med finansiering og ønsket om reform preger Det internasjonale pengefondet og Verdensbankens vårmøte, som avsluttes lørdag.
To av verdens største utviklingsinstitusjoner, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, har vårmøte i Washington D.C. denne uken.
Det offisielle temaet er «jobbskaping», men toll- og handelskrigen som Trump har startet, får langt mer oppmerksomhet.
Så langt i møteuken har IMF lagt fram nye prognoser for verdensøkonomien, med lavere vekstutsikter enn tidligere. Verdensbanken har lansert neste fase i arbeidet med å øke investeringer i utviklingsland og skape jobber. Og Norge, representert med utviklingsminister Åsmund Aukrust og finansminister Jens Stoltenberg, har lovet å bidra med 2,4 milliarder kroner til Verdensbankens flergiverfond for Ukraina.
Dette bør du vite om toppmøtet:
Nye økonomiske beregninger
I den siste World Economic Outlook-rapporten, lagt fram denne uken, har IMF nedjustert vekstutsiktene til verdensøkonomien betydelig sammenlignet med januarprognosene.
Dette skyldes tollsatser på et nivå man ikke har sett på over 100 år og politisk usikkerhet, ifølge finansinstitusjonen.
For lavinntektsland, samlet sett, varsles en økonomisk nedgang på 0,4 prosentpoeng.
– Det er imidlertid store forskjeller mellom land. Når vi ser nærmere etter, ser vi at noen land – spesielt i Afrika sør for Sahara – er særlig sårbare, sa IMFs sjeføkonom Pierre-Olivier Gourinchas på en pressekonferanse tirsdag.
Afrika sør for Sahara hadde en økonomisk vekst på fire prosent i fjor. Veksten ventes å avta noe i 2025, før regionen igjen vil oppleve høyere vekst i 2026.
– De kan stå overfor svært krevende forhold som følge av tollsatsene, i en tid der mange lavinntektsland allerede har vært rammet av en finansieringsskvis i flere år, og der private kapitalstrømmer til regionen har minsket eller kommet med svært dyre betingelser. Vi ser også en nedgang i enkelte offisielle bistandsstrømmer. Noen av disse landene har derfor svært begrenset økonomisk handlingsrom, fortsatte IMF-sjeføkonomen.
Støtte til fattige land
Verdensbanken har prosjekter i alle verdensregioner, og er i dag den største aktøren innen utviklingsfinansiering til fattige land. Blant Verdensbankens viktigste verktøy er dens egen bank for de fattigste landene, Det internasjonale utviklingsfondet (IDA).
Nå går IDA en usikker fremtid i møte, ifølge nettstedet Devex. Mens USAs tidligere president Joe Biden lovet fire milliarder dollar til IDA over tre år – tilsvarende 17 prosent av det totale finansieringsløftet – ventes Trump å kutte dette betydelig, skriver The Africa Report.
Det verste senarioet for fattige land, som enkelte frykter, er at Trump kutter finansieringen helt, ifølge Devex.
Private investeringer
Private investeringer er også et viktig tema på møtet. Og Verdensbanken lanserte onsdag neste fase av Private Sector Investment Lab, som har som mål å øke investeringene i utviklingsland gjennom å teste hva som fungerer og iverksette det.
Initiativet har nå fått med nye ledere fra næringslivet, sjefer i Bayer AG, Bharti Enterprises, Dangote Group og Hyatt Hotels Corporation.
– Dette handler ikke om veldedighet – det handler om å hjelpe næringslivet med å se en vei til investeringer som vil gi avkastning og løfte både mennesker og økonomier. Det er sentralt i vårt mandat, sa Verdensbankens sjef Ajay Banga onsdag.
– Trengs reform
Verdensbanken og IMF ble opprettet etter andre verdenskrig for å stabilisere verdensøkonomien. Men siden har institusjonene fått kritikk for å være styrt av vestlige land.
Som Panorama tidligere har omtalt, er Verdensbanken i gang med en omfattende endringsprosess. Og i oktober 2023 fikk organisasjonen en ny visjon om å «skape en verden fri for fattigdom – på en levbar klode». Med tillegget «på en levbar klode», fikk Verdensbanken et nytt mandat som inkluderte klima.
I perioden 2024–2025 skal 45 prosent av Verdensbankens budsjett gå til klimaprosjekter, og organisasjonen er i dag blitt verdens største aktør innen klimafinansiering.
Men andre endringer må til, ifølge USAs finansminister Scott Bessent.
Senest torsdag sier han ifølge Euronews at IMF og Verdensbanken trenger reform. Han mener det trengs mer samarbeid og gjensidig respekt mellom handelspartnere.
Les også:
-
Norge gir mer til Ukraina gjennom Verdensbanken
-
Vil skape verdens største kraftmarked – i Afrika
-
Vil ha 300 millioner afrikanere ut av mørket innen fem år
-
– Norsk FN-støtte bør effektiviseres
-
«Rekord-innsamling» til klodens fattigste, Norge øker bidragene
-
– Systemet fremstår som helt sykt når man kartlegger pengebruken
-
Hvordan skal kampen mot sult og fattigdom egentlig finansieres?
-
Fattigdomsreduksjonen i verden har stoppet opp
-
Kina lover mer lån til gjeldstyngede Afrika - på kommersielle vilkår
-
Verdensbanken: Slik kan over 100 land bli høyinntektsland