Hvordan skal kampen mot sult og fattigdom egentlig finansieres?

– Verdensbankens IDA-mekanisme er det beste verktøyet vi har for å finansiere prosjekter som bidrar til å takle sult og fattigdom nå. 34 milliarder dollar ble bevilget til mottakerland i 2023. Ingen andre internasjonale fond kommer i nærheten av slike summer, sier Kevin Watkins, gjesteprofessor ved London School of Economics (LSE).

Watkins har vært direktør i Save the Children UK og i den britiske tankesmien Overseas Development Institute (ODI). Han har jobbet som forskningsleder i Oxfam, og hatt redaktøransvar for FNs Human Development Report og resultatrapporten til Education for all. Nylig presenterte han funnene i ODI-rapporten Financing the fight against poverty and hunger. Det er en svært erfaren analytiker som har dykket inn i krevende spørsmål om hvordan innsatsen mot sult og fattigdom kan finansieres framover. 

Og det trengs. For FNs bærekraftmål nummer 1 og 2 – å utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2030 – er nå helt ute av kurs.

ODI-apporten anslår at rundt 600 millioner mennesker vil leve i ekstrem fattigdom i 2030, samt at det vil være like mange underernærte barn som i 2015 – dét året FNs medlemsland vedtok bærekraftmålene.

– Å utrydde fattigdom og sult er menneskehetens store svøper. Om man forsøker å avdekke årsakene til at målene ikke nås, handler nok noe om krig og konflikt, noe om ettervirkninger av koronapandemien samt en presset verdensøkonomi, sier Watkins. 

I tillegg handler det om manglende politisk vilje, påpeker påpeker: 

– For vi har hatt utallige finansieringskonferanser, men de rike landene har egentlig aldri backet bærekraftmålene med nok penger.

– Du har uttalt at dersom du skulle designe et system for at det skulle mislykkes, ville du sett til dagens bistandssystem for inspirasjon. Hva er problemet med systemet?

– Det er faktisk veldig enkelt. De siste ti, femten årene har giverne i økende grad puttet pengenene sine i tematiske fond. Noen av disse fondene er plassert i Verdensbanken, noen i FN-systemet, mens andre er uavhengige, som Vaksinealliansen Gavi og Det globale fondet. Alle disse fondene gjør viktig arbeid hver for seg, men når man summerer opp innsatsen, ender du med noe som er mindre enn alle bestanddelene, sier Watkins.

Trenger vi 10 sult-fond?

Professoren mener «systemet» gjør at myndigheter i fattigere land må forhandle med flere titalls bistandsaktører, og at det også gjør transaksjonskostnadene svært høye.

– Det finnes minst ti fond for å håndtere ernæring, og de koordinerer ikke seg i mellom. Trenger vi virkelig ti fond for å bekjempe sult? spør Watkins.

Teamet bak ODI-rapporten mener det må tenkes nytt om hele bistandssystemet, og peker på viktigheten av å finansiere bærekraftmål en og to, fordi det vil skape ringvirkninger på tvers av målene – gi «ny kraft» til FN-slagordet Leave no one behind.

– Rapporten fremhever omfanget av underfinansiering, og hvor lite effektivt systemet er for å finansiere arbeid mot sult og fattigdom. Vi underbygger dette med data som beskriver hvor mye bistand som er i kategorien små-skala og prosjektbasert – mens det som egentlig trengs er storstilt, forutsigbar støtte gjennom nasjonale budsjetter. Og så fremheves noen av alternativene som er tilgjengelige for å styrke systemet, sier han.

Du kan lese mer om funnene i ODI-rapporten her.

Når Panorama møter Watkins etter et seminar arrangert av tankesmien Langsikt, peker han spesielt på én mekanisme han mener kan vise til gode resultater: International Development Association (IDA) – Verdensbankens helt egne bank for de fattigste landene.

– Når et giverland sender penger til et fattig land eller til et tematisk fond, havner ofte under 80 prosent av midlene der de burde grunnet administrasjonskostnader. IDAs modell er annerledes: For hver dollar inn, får du 3,5 dollar ut, sier Watkins.

Verdens mest effektive bistandstiltak?

Også Norad-sjef Bård Vegar Solhjell er imponert over IDA og har tidligere antydet at banken er verdens mest effektive bistandstiltak.

I en kronikk hos Alltinget, omtaler Solhjell IDA som det litt kjedelige prosjektet som har gitt bedre helse- og utdanningssystemer i fattige land gjennom en årrekke – men som dessverre har druknet litt i bistandsaktørers og politikeres jakt på noe nytt og spennende:

«IDA er det globale svaret på barnetrygd, alderspensjon eller CO2-avgifta. Noe grått (...) som likevel er viktigst og mest effektivt på sitt felt», skriver han.

Nær 50 land bidrar med penger og finansielle garantier slik at IDA kan ta opp rimelige, kommersielle lån. Pengene banken låner, sendes så videre i form av billige lån til fattige land. Summen av utlån og gavebistand gjennom IDA har, ifølge evalueringer, vist seg å være mer enn tre ganger støtten giverlandene bidrar med inn til banken.

Under seminaret sist uke gikk Norad-direktøren langt i å antyde hva politisk ledelse i UD bør prioritere om de ønsker å bidra til å oppnå bærekraftmål 1 og 2.

– Bistand kan være effektivt, men ikke alle kanaler er like effektive. For å maksimere effektene av norsk bistand, ba UD tidligere i år Norad om å gjennomgå fondene vi forvalter, for å se på kostnader og resultater. Konklusjonen var klar: Kjernestøtte til Verdensbanken og IDA bør økes til fordel for støtte til tematiske fond, sa Solhjell til de fremmøtte, inkludert UD-statssekretær Bjørg Sandkjær.

Norad-direktøren viste til en gransking Riksrevisjonen har gjort av norsk bistand til Verdensbanken, hvor anbefalingene blant annet var mer kjernestøtte, samt utarbeidelse av en «helhetlig strategi» for støtte til bankens fond. Riksrevisjonen begrunnet dette blant annet med at mange av de tematiske fondene bidrar til en fragmentering i bistanden.

– Norad vil fortsette å vurdere effektiviteten av tematiske fond. Men vi er godt kjent med IDA, den pålitelige «ambulansen» for de aller fattigste landene, sa Solhjell.

– En solid merittliste

Norad-sjefens utvetydige budskap til UD-statssekretær Sandkjær underbygges i Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. Der heter det at IDA (fra juli 2022 til juni 2023) blant annet bidro til følgende resultater i noen av klodens fattigste land:

• Nær 12 millioner mennesker deltok i jobbskapingstiltak.
• Flere enn 20 millioner barn ble vaksinert.
• Nær 15 millioner mennesker fikk tilgang til bedre sanitærtjenester.
• Vel 8 millioner mennesker fikk tilgang til rent vann.
• Opp mot 24 millioner mennesker ble inkludert i sosiale sikkerhetsnett.
• Mer enn 2,5 millioner bønder tok i bruk forbedrede landbruksmetoder.
• Nesten 11 millioner mennesker fikk tilgang til elektrisitet.

– IDA har gode evalueringsresultater og en solid merittliste. Som de 900 millioner menneskene som har fått tilgang til helsetjenester de siste 10 årene. IDA er det redskapet som er best egnet til å takle krisene i de fattigste landene, sier Aki Nishio, Verdensbankens visepresident for utviklingsfinansiering.

Han forklarer at IDA jobber som en bank og bruker den offensive investeringstrategien «leveraging» – der man bruker lånte penger for å øke den potensielle avkastningen på en investering – for at en dollar fra giverne blir til mer enn tre dollar i mottakerlandene.

– Enhver kommersiell bank gjør dette. IDA har en trippel A-rating fra kredittvurderingsbyråer, og slik kan vi utstede obligasjoner til lavest mulig rente. Dette gjør at vi kan bruke aksjegevinster til å låne penger til de fattigste landene. Når det er sagt, går omtrent en fjerdedel av IDA-finansieringen ut som tilskudd, ikke som lån, fordi mange mottakerland har gjeldsproblemer, forklarer Nishio.

– På IDAs nettsider kan man lese den freidige beskrivelsen at IDA «ikke matches av noen annen utviklingsorganisasjon». Hvorfor er IDA mer effektivt enn andre aktører?

 – Fordi vi har tilstedeværelse i de landene vi jobber, og kombinerer kunnskap med finansiering. Jeg tror ikke det finnes noen andre som jobber slik vi gjør, der grundige analyser av økonomiske og sosiale forhold danner grunnlaget for å bestemme hvilke tiltak som gir mening for det bestemte landet.

– Et slående eksempel

– Norads direktør sammenlignet nylig IDA med det «kjedelige» norske velferdssystemet, i positiv forstand, fordi IDA jobber litt i bakgrunnen, uten mye fuzz. Hva tenker du om det?

– Det er et interessant perspektiv, men jeg er ikke enig i karakteristikken. Jeg synes IDA er spennende og nyskapende. Vi tar i bruk ny teknologi for å hjelpe land til å vokse. Vi har hatt banebrytende initiativer på smart landbruk og vi har skalert opp eksisterende programmer – som kontantbistand, igangsatt av en NGO i Bangladesh på 70-tallet – og tatt det videre til Latin-Amerika, hvor det virkelig blomstret, sier Nishio.

Han påpeker at programmer for sosial beskyttelse er en viktig del av IDAs mandat.

– For eksempel jobber vi i land hvor det overhodet ikke finnes velferdsordninger. Det betyr ofte at vi distribuerer kontanter til de mest sårbare, sier Nishio.

På spørsmål om han kan gi et eksempel som beskriver godt hvorfor IDA er et kraftfullt verktøy for å skape bedre levekår i de minst utviklede landene, svarer han Sør-Korea.

– Når et lands økonomi vokser, og overstiger en viss terskel for inntekt per innbygger, uteksamineres landet fra IDA. Sør-Korea var et av verdens fattigste land, men etter uteksaminering i 1972 er Sør-Korea nå blant IDAs femten største giverland, sier Nishio.

– Hvordan klarte de det?

– Da Koreakrigen tok slutt var analfabetismen svært høy. Sør-Korea bygde opp et godt utdanningssystem for å kultivere menneskelig kapital. Så utviklet de en politikk for eksportledet vekst. Dette er litt teknisk, men enkelt sagt kan man si at de bygget opp en industri for eksport, og at dette grepet bidro til økonomisk vekst, sier Nishio. 

I tillegg bygde de infrastruktur, og IDA spilte en viktig rolle i alt dette, forklarer han. 

– Men det aller viktigste var at landets myndigheter tok styringen i sin egen utviklingsreise. Sør-Korea er et slående eksempel, men at 36 IDA-land er uteksaminert, og at rundt 20 av dem nå er IDA-donorer, taler for seg selv, sier Nishio.

UD: IDA er et effektivt virkemiddel

IDA-giverne finansierer bankens virksomhet for tre år av gangen. Norge bidro med 3,3 milliarder kroner for regnskapsårene 2022–2025 – av totalt 93 milliarder dollar som ble samlet inn fra giverne. I neste uke deltar utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) på Verdsbankens årsmøte i Washington, der ny finansiering til IDA vil være et av flere tema. Vi spør Aki Nishio hvorfor norske myndigheter bør øke IDA-støtten framover.

– Fordi mange lavinntektsland står i en krevende situasjon, og fordi IDA klarer å omgjøre 1 dollar fra giverne til 3,5 dollar for utviklingslandene. Dessuten overlapper Norges interesser med det IDA kan tilby, for eksempel på matsikkerhet. Også tror jeg Norge er et av få land der det finnes et finansielt handlingsrom for økt bistanden, sier Nishio.

Statssekretær Bjørg Sandkjær (Sp) er enig med Nishio, Watkins og Solhjell i at IDA er et effektivt virkemiddel for å bekjempe sult og fattigdom, men kan ikke svare på om regjeringen vil øke støtten når UD sender en delegasjon til Verdensbankens årsmøte i Washington neste uke.

 – Bærekraftmål 2 var blant de første som gikk feil vei. Innsatsen på matsikkerhet klarte ikke å holde tritt med konsekvensene av klimaendringene, sviktende globale forsyningskjeder og et økende antall konflikter, sier Sandkjær.

Hun påpeker at koronapandemien «fungerte som et hurtigtog» for sult, og at situasjonen ble ytterligere forverret av Russlands fullskalainnvasjon av Ukraina.

 – Da vi laget Kraftsamling mot svolt, vår matsikkerhetssstrategi, var det fordi vi så behovet for å snu denne trenden, sier hun.

At verdenssamfunnet, vel fem år før fristen for FNs bærekraftsmål, er så langt unna å avvikle sult og ekstrem fattigdom, betyr at alle må gjøre mer, mener statssekretæren.

– Jeg er helt enig i at IDA er et svært effektivt virkemiddel for bekjempelse av sult og fattigdom. Derfor har Norge over tid støttet IDA med betydelige beløp. Hva Norge vil bidra med i den kommende perioden må vi komme tilbake til når det er klart.

Les også:

• 

  Disse ti landene har høyest andel fattige

• 

  Fattigdomsreduksjonen i verden har stoppet opp

• 

  Kina lover mer lån til gjeldstyngede Afrika - på kommersielle vilkår

• 

  Verdensbanken: Slik kan over 100 land bli høyinntektsland

• 

  Serhiy nekter å la seg knekke, det krigsskadde huset skal bli som før

• 

  Verdensbanken: Dette er oppskriften for en levbar klode

• 

  – Bistanden dreies både tematisk og geografisk bort fra fattige land