Skjult rikdom i «verdens fattigste land»

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Per Ivar Våje

Spesialrådgiver for klima, miljø og matsikkerhet i Det Norske Misjonsselskap (NMS), som jobber med klimasmart jordbruk på Madagaskar

«Madagaskar er ikke et fattig land». Ordene stammer fra Ramiharimanana Felicite, som i cirka 30 år jobbet som rektor på en jordbruksskole på Øst-Madagaskar. Den store øya er kjent som et skattkammer for biologisk mangfold.

Likevel, i Norads fattigdoms-rapport fra oktober 2024, troner Madagaskar øverst på statistikken over verdens fattigste land.

For vår nye utviklingsminister, Åsmund Aukrust, som setter kampen mot ulikhet, klimaendringer og tap av natur høyt på agendaen, bør derfor Madagaskar vekke interesse.

Afrika henger etter

Den nevnte rapporten fra Norad fastslår at verden er helt ute av kurs mot å nå det første bærekraftsmålet om å utrydde alle former for fattigdom innen 2030, og dets første delmål om å utrydde «ekstrem fattigdom».

Ekstrem fattigdom er av Norad definert som å leve på mindre enn 22 kroner om dagen. Fra 1990 til 2019 falt antallet ekstremfattige i verden fra vel to milliarder til 689 millioner. Men denne nedgangen var særlig drevet av Kina, og i samme periode økte antall ekstremfattige i Afrika med 170 millioner. Ni av de ti landene med størst andel av befolkningen som lever under grensen for ekstremfattigdom er i Afrika sør for Sahara.

På Madagaskar ser vi den aller største andelen, med om lag 80 prosent. Dette er mer enn Sør-Sudan og Jemen, til tross for krig og konflikt i disse landene.

Les: Disse ti landene har høyest andel fattige

Et rikt land

Men Madagaskar er et rikt land. Rektor Felicite har sine ord i behold. For ikke noe annet land i verden kan vise til en slik biologisk rikdom.

Cirka 90 prosent av plante- og dyrelivet på øya finnes ingen andre steder i verden. Her finnes 11000 unike plantearter, og et vell av ulike økosystem fra tropisk regnskog til ørken, savanner og uframkommelige fjellmassiv. Madagaskar har også to tredeler av alle verdens kameleonarter, og 107 arter av lemurer som øya er så kjent for. Og stadig oppdages nye arter som ikke tidligere er beskrevet.

Dessverre er ikke denne rikdommen godt tatt vare på. Skog hogges og brennes, med degradering av jordsmonnet og jorderosjon i stor skala som resultat. Verdifulle trær som palisander og rosentre hogges ulovlig og eksporteres til nyrike oppkjøpere i Kina.

Les: Fattigdomsreduksjonen i verden har stoppet opp

Problemene skyldes dels dårlig styresett og korrupsjon, og er dels tvunget fram av nød og fattigdom. Noen ganger lærer nød naken kvinne å spinne, man ofte tvinger nøden mannen til å sage av den greina han sitter på.

Derfor trenger Madagaskar hjelp til å forvalte denne rikdommen. Biologisk mangfold er en verdensarv som hele verden bør se sitt ansvar til å ta vare på. Hvis ikke står vi i fare for å miste uerstattelige verdier i form av dyr og planter, men også uante ressurser som enda ikke er oppdaget. 

Og da har vi ikke nevnt rikdommen landet har i mineraler under bakken og i havet rundt øya som har enormt potensial for bedre og mer bærekraftig forvaltning.

Negativ utvikling 

Statskuppet på Madagaskar i 2009 satte en brå stopp på alt stat-til-stat-samarbeid mellom Norge og Madagaskar, og de fleste andre vestlige land. 

Les: Hvordan skal kampen mot sult og fattigdom egentlig finansieres?

Fra 2002–2008 var Madagaskar inne i en positiv utvikling med gjennomsnittlig 5 prosent årlig økonomisk vekst. Etter kuppet i 2009 har økonomien gått nedover. Pandemien reduserte antall turister til Madagaskar i 2020 med 82 prosent. Det er ekstremt alvorlig i et land der tjenesteytende næringer, der turismen er en sentral del, bidro med 54,4 prosent av landets BNP i 2017.

Så har krigen i Ukraina ført til inflasjon av ulike varer, og særlig økte matpriser. Dette har rammet folk sterkt på Madagaskar, som i mange fattige land.

For de ekstremt fattige utgjør mat en stor andel av forbruket, og de rammes derfor uforholdsmessig hardt. Mange som før levde over grensen for ekstrem fattigdom vil på grunn av inflasjon derfor nå komme under denne grensen.

Klimakrisen

På toppen av dette kommer klimaendringene, som rammer Madagaskar hardt. Syklonene kommer oftere og kraftigere enn før, og været er uforutsigbart. 

Årets regntid kom først i januar, mens den normalt skulle ha startet i november/desember. Gammel kunnskap om værtegn er ikke lenger gyldig. 

I 2021 slo FAO og Verdens matvareprogram (WFP) alarm og erklærte tørkekatastrofe og risiko for hungersnød på Sør-Madagaskar som en direkte konsekvens av klimaendringene. 

Derfor satses det nå på klimatilpasning og klimasmart jordbruk på Sør-Madagaskar.

Ungdommer som ressurs

Madagaskar har i de senere år hatt en enorm befolkningsvekst, og har derfor en svært ung befolkning. Ifølge FN passerte befolkningen på Madagaskar 20 millioner i 2007 og 30 millioner i 2022.

Men på grunn av økt fattigdom, så har andelen gassiske barn som går på skole gått ned i de senere år. Da er det avgjørende at Den gassisk-lutherske kirke (FLM) driver rundt 600 skoler over hele øya. Andre kirkesamfunn driver også en mengde skoler. Bare 14 prosent av barna fullfører videregående utdanning. Fortsatt sysselsetter primærnæringene cirka 80 prosent av den gassiske befolkningen, og jordbruket er svært viktig både for matsikkerhet og inntekt. FLM driver også tre jordbruksskoler som har fått støtte fra Norge i snart 60 år.

De tre jordbruksskolene i ulike klimasoner på Madagaskar er ressurser for å utdanne nye generasjoner gassere til klimasmart og bærekraftig jordbruk, som skal ta vare på Madagaskars unike biologiske mangfold og gi inntekt og arbeid til mange. 

Når staten ikke har et tilsvarende tilbud er det avgjørende at sivilsamfunnet, i dette tilfellet kirken, tilbyr slik utdanning.

Det er liten tvil om at å satse langsiktig på jordbruksutdanning på Madagaskar er noe av det mest bærekraftige man kan gjøre. Dette bør være midt i blinken for satsingen på matsikkerhet i norsk bistand, samtidig som det også treffer når det gjelder fattigdomsbekjempelse, klimatilpasning og bevissthet rundt landets rike biologiske arv.

Bistand avgjørende for utvikling

Norads fattigdomsrapport slår fast at «de fattigste landene er mer avhengig av bistand og annen utviklingsfinansiering for å kunne løse egne fattigdomsutfordringer, enn landene høyere opp på inntektsskalaen».

De strukturelle utfordringene på Madagaskar, med infrastruktur, helsevesen, utdanningssystem og støtteordninger er så store at landet rett og slett ikke har kapasitet til å løfte sin befolkning ut av fattigdom.

Da trengs støtte utenfra for å sikre det grunnleggende; helse, utdanning og matsikkerhet. For at verden skal lykkes i kampen mot fattigdommen, er det en forutsetning i de fattigste landene å komme i kontakt med grasrota. Og den suverent største grasrotbevegelsen i Afrika, er kirkene. De driver skoler, sykehus, fattigdomsbekjempelse og utviklingsarbeid, oftest uten støtte utenfra. I et land med en dårlig fungerende stat er kirkene en avgjørende del av sivilsamfunnet og limet som holder alt sammen.

Derfor er det avgjørende, og burde være høyt prioritert i en norsk bistandsstrategi å støtte arbeidet som gjøres blant slike sivilsamfunnsaktører i de fattigste landene. Madagaskar trenger vår støtte til å gjøre det mulig for dem å forvalte rikdommen sin, til utvikling og framgang for hele landet.