– Som mor, er det min plikt å redde disse barna, sier Melissa Siangba-Ebezagui. Hun ble rekruttert gjennom et IDA-støttet prosjekt og jobber nå som helsesøster ved sykehuset i Sibut, Den sentralafrikanske republikk – et land med høy mødre- og barnedødelighet.

Foto: Abdoulaye Ndao-Laye / World Bank

«Rekord-innsamling» til klodens fattigste, Norge øker bidragene

Etter ett år med intens lobbyvirksomhet og beskrivelser av kraftfulle tiltak for å bekjempe fattigdom, melder Verdensbanken nå om rekord-støtte til fondsmekanismen IDA. Norge er blant landene som øker bidragene mest de neste årene. – Vi trenger et krafttak for å snu utviklingen, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Espen Røst Journalist

Publisert 11.12.2024 - 08:34 Sist oppdatert 11.12.2024 - 16:50

Saken oppsummert:

Verdensbanken har samlet inn over 23,7 milliarder dollar til fondsmekanismen IDA for å bekjempe fattigdom i verden.

IDA har de ti siste årene bidratt til at blant annet 900 millioner mennesker har fått tilgang til helsetjenester, at 117 millioner har fått elektrisitet og at 94 millioner har fått rent vann.
Norge øker bidraget sitt med 50 prosent de tre neste årene, og statsminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim forklarer dette med økende global fattigdom og klimakrise.

Giverlandene har bidratt med det som skal bli 100 milliarder dollar i finansielle muskler for International Development Associations (IDA) arbeid i de fattigste landene.

Totalt har giverne bidratt med 23,7 milliarder dollar, som banken etter såkalt «leveraging» skal sørge for blir til prosjektmidler tilsvarende 100 milliarder dollar i klodens aller fattigste land. Ifølge en pressemelding fra Verdensbanken er innsamlingen den største i fondsmekanismens vel 60 år lange historie, men likevel ikke helt det man håpet. Målet var å samle inn 105 milliarder dollar.

IDA er Verdensbankens utviklingsmekanisme for de fattigste landene i verden, og den desidert største enkeltkanalen for ikke-øremerket multilateral bistand til disse landene.

59 land bidrar med penger og finansielle garantier slik at IDA kan bistå fattige land. Summen av utlån og bistand gjennom IDA har, ifølge evalueringer, vist seg å være mer enn tre ganger støtten giverlandene bidrar med. Og som Panorama tidligere har omtalt, jobber IDA som en bank og bruker en offensiv investeringsstrategi, «leveraging», der man bruker lånte penger for å øke den potensielle avkastningen på en investering.

I en pressemelding fra Verdensbanken, heter det at den siste IDA-påfyllingen «viser verdenssamfunnets urokkelige dedikasjon til å takle fattigdom i lavinntektsland».

– Det siste året har vi navigert i et utfordrende globalt landskap. Likevel har noe bemerkelsesverdig skjedd: en kollektiv innsats, drevet fram av troen på at vi kan gjøre mer for verdens mest sårbare, sier Verdensbankens direktør Ajay Banga i en uttalelse.

– Mindre byråkrati, større effekt

Han påpeker at IDAs modell gjør at hver dollar blir til minst tre dollar i mottakerlandene.

– Denne modellen har gjort det mulig for IDA å mobilisere 270 milliarder dollar bare i løpet av det siste tiåret, med 179 milliarder dollar til Afrika, sier Banga.

Han fremholder at IDA også har brukt 85 milliarder dollar på klimatiltak.

– Over halvparten av dette har gått til klimatilpasning, blant annet for å beskytte samfunn fra stigende hav eller for å sikre at bønder har riktige såkorn, sier Banga.

Innsamlingsaksjonen Verdensbanken omtaler som «IDA21», handler ikke bare om å skaffe penger – men også om hvordan IDA bedre kan levere resultater, ifølge Banga.

– Opp gjennom årene har IDAs operasjonelle rammeverk blitt stadig mer komplekst. Dette har ofte bremset oss, men i forbindelse med denne siste innsamlingen har vi jobbet sammen med partnerne for å strømlinjeforme IDAs operasjoner. Dette vil gjøre IDA enklere, raskere og mer lydhør for mottakernes behov. Dét betyr færre byråkratiske hindringer og mer tid til å levere resultater, sier Banga.

Gjennom det IDA-finansierte prosjektet Emergency Food Security Response har Tatiana Komanda og mer enn 583.000 bønder i Den sentralafrikanske republikk fått såkorn, gjødsel, jordbruksverktøy og opplæring i landbruksteknikker.

Det siste tiåret har IDAs prosjekter, ifølge Verdensbanken, blant annet bidratt til følgende:

900 millioner mennesker har fått tilgang til helsetjenester.
117 millioner mennesker er koblet til elektrisitet.
94 millioner mennesker har fått tilgang til rent vann.
Mer enn 18 millioner bønder støttet med viktig teknologi.

– IDA har finansielle muskler og en modell som leverer resultater. Dersom man vil bekjempe fattigdom og ha valuta for pengene, bør man gi mer bistand til det mest effektive verktøyet vi har i internasjonal bistand i dag, har Kevin Watkins, gjesteprofessor ved London School of Economics (LSE), tidligere uttalt til Panorama.

– Norge stiller opp

17 giverland økte bidragene sine med mer enn 25 prosent, og 10 giverland økte sine forpliktelser med 40 prosent eller mer. Norge økte støtten med hele 50 prosent.

– Norge stiller opp for de aller fattigste. Det er i dag flere enn noen gang som sulter. Skal vi snu den negative fattigdomsutviklingen, trenger vi et krafttak. Pengene skal blant annet gå til å sikre folk mat, tilgang til elektrisitet og tiltak for å møte klimaendringene, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en uttalelse.

Regjeringen har lovet over fem milliarder kroner til IDA den neste treårsperioden (2026-2028, en kraftig økning sammenlignet med det forrige bidraget på 3,35 milliarder kroner.

Panorama har spurt Jonas Gahr Støre om hvorfor fem milliarder til IDA er en god investering av norske bistandskroner, men Statsministerens kontor (SMK) har videresendt henvendelsen til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp). I et skriftlig svar fremholder hun at IDA er et av de kraftigste verktøyene for fattigdomsbekjempelse.

– Fondet har en unik forretningsmodell der 1 krone inn gir mer enn 3,5 kroner ut i finansiering til prosjekter. Fondet har bevist at modellen gir solide resultater. Med økende global fattigdom er dette en investering i global stabilitet og utvikling. Gjennom IDA får man svært mye utvikling og fattigdomsbekjempelse ut av bistandsmidlene, sier hun.

Les også: Er IDA det beste verktøyet for å bekjempe fattigdommen i verden?

Vil dempe tilløp til tillitskrise

Tvinnereim påpeker at IDA skårer høyt i evalueringer som vurderer om bistanden er effektiv. Hun mener et viktig bevis på at IDA fungerer, er at land som tidligere mottok IDA-støtte nå finansierer IDA-prosjekter i fattige land – som Kina, Sør-Korea og India.

– Det var ekstra viktig å bidra sterkt nå, blant på grunn av det store finansieringsgapet og etterslepet når det gjelder å nå bærekraftsmålene, sier utviklingsministeren.

Hun fremholder også behovet for å bidra til «å dempe tilløp til en tillitskrise mellom vestlige land og land i sør, blant annet knyttet til spørsmål om hvorvidt de tunge vestlige bidragene til Ukraina går på bekostning av bistandsmidler til de fattigste landene».

– Norges bidrag til IDA inngår også i et arbeid for å løfte norske kjernebidrag til utviklingsbankene og FN-systemet, sier Tvinnereim.

Utviklingsministeren fremhever at behovene er enorme, og påpeker at FN forventer at mer enn 300 millioner mennesker vil ha behov for humanitær hjelp i 2025.

– Væpnede konflikter er den største årsaken til humanitære kriser, men FN understreker at klimaendringer skaper stadig økende behov for humanitær hjelp. De mange krisene gjør at det er et skrikende behov for økonomisk støtte, og Norge bidrar gjennom en rekke internasjonale finansieringsordninger og organisasjoner, deriblant IDA, sier Tvinnereim.