Verdensbanken: Slik kan over 100 land bli høyinntektsland
108 land står overfor hindringer som kan gjøre det vanskelig for dem å bli høyinntektsland, ifølge Verdensbanken. En ny rapport fra den globale finansinstitusjonen viser imidlertid hva som må til for at land skal slippe å havne i «mellominntekts-fellen».
Bare 34 mellominntektsland har klart å bli høyinntektsland siden 1990, og mer enn én tredel av landene som har klart det, har enten blitt hjulpet av et nytt EU-medlemskap eller at de oppdaget olje- og gassreserver, ifølge Verdensbankens «World Development Report 2024: The Middle-Income Trap».
Hovedregelen, ifølge rapporten, er derimot at land havner i en såkalt «mellominntekts-felle» der bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger forblir rundt 8000 dollar i året, noe som tilsvarer rundt 88.078 norske kroner med dagens kurs.
Ifølge Verdensbanken har hele 108 land havnet i denne fellen, deriblant verdens mest folkerike land India og Kina. Og 75 prosent av verdens befolkning bor i disse 108 landene.
– Kampen om global økonomisk velstand vil i stor grad vinnes eller tapes i mellominntektsland. Men for mange av disse landene er avhengige av utdaterte strategier for å bli avanserte økonomier. De er ofte avhengige av investeringer for lenge, eller de går over til innovasjon for tidlig, sier Indermit Gill, som er sjeføkonom og visepresident for utviklingsøkonomi i Verdensbanken, i en pressemelding.
Han viser til at rapporten foreslår en ny strategi for å sikre at flere land oppnår høyinntektsland-status. Denne strategien går ut på at et land først trenger fokus på investeringer, deretter også på å importere ny teknologi fra utlandet og til slutt en tredelt strategi som fokuserer på investeringer, ny teknologi og innovasjon. Og denne rekkefølgen er viktig, understreker Gill.
Han forteller at lavinntektsland i stor grad bør fokusere på å utvikle politikk for å øke investeringene, mens mellominntektsland i tillegg bør sette søkelys på å få ny teknologi fra utlandet og ta denne i bruk. Høyere mellominntektsland bør derimot fokusere både på investeringer, å ta i bruk ny teknologi fra utlandet og innovasjon – der de ikke bare «låner» andres teknologi, men selv utvikler teknologi som verden trenger.
I rapporten trekkes Sør-Korea frem som et glanseksempel på et land som har lykkes med alle de tre fasene. Det asiatiske landet førte en politikk som hadde som mål å øke offentlige og private investeringer frem til 1970-tallet, med fokus på industri som oppmuntret koreanske firmaer til å ta i bruk utenlandsk teknologi og forbedre egne produksjonsmetoder. Etter hvert begynte koreanske bedrifter selv å produsere teknologi som verden trengte. Sørkoreanske Samsung ble for eksempel en av verdens største produsenter av elektronikk, i tillegg til å produsere alt fra biler og fly til tekstiler og mat.
Andre land som Verdensbanken trekker frem at har lykkes, er Polen som satset stort på importert teknologi fra Vest-Europa, og Chile som tok i bruk teknologi brukt i norske lakseoppdrett, for selv å bli en ledende eksportør av laks.
Les mer:
-
– Systemet fremstår som helt sykt når man kartlegger pengebruken
-
Hvordan skal kampen mot sult og fattigdom egentlig finansieres?
-
Fattigdomsreduksjonen i verden har stoppet opp
-
Forsket på gap mellom rike og fattige land, fikk «nobelprisen»
-
Gjeld eller hjelp? Nå gjelder det
-
Kina lover mer lån til gjeldstyngede Afrika - på kommersielle vilkår
-
– Må samarbeide med Taliban for økonomisk utvikling i Afghanistan