Krever at Israel blir kastet ut av FN

«Israel nekter å iverksette FN-resolusjoner, og fortjener ikke å være et medlem av FN», sa den palestinske presidenten da han torsdag formiddag talte i FNs generalforsamling i New York. Han gikk kraftig i rette med USA, som «tre ganger har forhindret en løsning i Sikkerhetsrådet, før de deretter forsyner Israel med våpen som dreper kvinner og barn», sa Abbas. 

Han viste til at USA tre ganger har nedlagt veto mot resolusjoner i FNs sikkerhetsråd som påla Israel og Hamas å inngå våpenhvile i krigen i Gaza, som snart har pågått i ett år. Han beklaget også at USA med et veto i april forhindret at Palestina ble FNs 194. medlemsland.

Flertallet av FNs land er for å innlemme Palestina, og i forrige uke vedtok generalforsamlingen med stort flertall en resolusjon som bekreftet en beslutning i Den internasjonale domstolen (ICJ) i juli, der det ble fastslått at Israels tilstedeværelse i palestinske områder er ulovlig. 

Resolusjonen pålegger Israel å trekke ut militære styrker og evakuerer alle nybyggerne fra okkuperte områder. Norge var ett av 124 land som stemte for, mens Sverige og Danmark avsto. Men Eide synes det er en dårlig idé å ekskludere Israel som medlem av FN.

– Tvert imot vil vi gjerne ha Palestina inn i FN, ikke Israel ut. I en tostatsløsning må begge være medlemmer av FN. Men jeg er enig i at det er svært alvorlig at Israel ikke respekterer en lang serie med FN-resolusjoner, sier Espen Barth Eide til Panorama Nyheter.

Altoverskyggende

Gazakrigen og de massive angrepene over grensen mellom Israel og Libanon de siste dagene, har dominert toppmøtet i New York denne uken. Nesten alle talerne i generaldebatten, som begynte tirsdag og avrundes mandag, har berørt krigshandlingene i Midtøsten. USAs president Joe Biden og FNs generalsekretær António Guterres har begge oppfordret til våpenhvile og avspenning:

«Gislenes pårørende gjennomlever et helvete, og de sivile i Gaza lever i et helvete», sa Biden, før han advarte mot en fullskalakrig i regionen og gjentok sin støtte til en tostatsløsning, noe som ble møtt med applaus i generalforsamlingen. 

Gjennom hele uken har Guterres gjentatt flere ganger at Midtøsten nå står «på kanten av stupet, og folk lever i et helvete».

Fredag skal Israels statsminister Benjamin Netanyahu tale til generalforsamlingen – da er det ventet at han vil kritisere det han mener er antisemittisme og manglende vilje i FN til å fordømme Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober i fjor.

Netanyahu vil møte et sterkt press for å inngå en våpenstillstand i kamphandlingene mellom Israel og Hizbollah i Libanon, som siden mandag har tatt livet av over 600 mennesker på libanesisk side, ifølge landets myndigheter. I forrige uke ble Hizbollah rammet av angrep som ble gjennomført med eksplosiver i personsøkere og walkie-talkier, og islamistgruppen har svart med omfattende rakettangrep mot Israel, som på sin side har bombet mål i Libanon.

USA og Frankrike la frem et forslag om en 21 dager lang våpenstillstand i et krisemøte i FNs sikkerhetsråd onsdag kveld. Men Netanyahu avviste torsdag en slik avtale. Itamar Ben Gvir, som er minister for nasjonal sikkerhet og leder av ytre høyre-partiet som sikrer Netanyahus regjering flertall, har gjort det klart at han vil trekke partiet ut av regjeringen dersom det inngås våpenstillstand med Hizbollah. Det vil Netanyahu neppe risikere, da er konsekvensen at han må gå av.

Hektisk diplomati

Norske politikere har hatt sentrale roller i det intense diplomatiet som har pågått i FN for å finne veier ut av voldsspiralen i Midtøsten. Statsminister Jonas Gahr Støre hadde onsdag et møte med Masoud Pezeshkian, en tidligere hjertekirurg som har vært Irans president i to måneder. Iranske politikere er sanksjonert i USA, men de får lov til å komme til møter i FN i New York, hvor altså Støre var en av få vestlige politikere som møtte ham på tomannshånd.

– Jeg formidlet at vi har forventninger til at Iran kan bidra til at spenningen går ned i Midtøsten. Vi vet at Iran har direkte innflytelse på Hizbollah og Hamas. Etter angrepene i Libanon er Midtøsten på randen av en storkrig. I hele regionen lever befolkningen med frykt og usikkerhet, og jeg er dypt bekymret over utviklingen, sier Støre.

Han viser til at Pezeshkian har kommet med signaler om at han ønsker å bedre Irans forhold til Europa og USA.

– Det skal vi ta på alvor, men det er ikke ord som gjelder, det er handling. Møtet var en anledning til å være tydelig overfor den nye presidenten, sier Støre, som også tok opp situasjonen for navngitte, fengslede kvinner, selv om han ikke vil bekrefte at en av dem var fredsprisvinner Nargis Mohammadi.

– Jeg la frem navn på noen av de kvinnene som har blitt arrestert uten lov og dom, med en klar forventning om at Pezeshkian kan gjøre noe med dette, sier Støre. Han avviser at møtet med den iranske lederen var koordinert med USA.

Tostatsløsning

Torsdag var det reneste møtemaraton her i FN-hovedkvarteret for dem som er involvert i Midtøsten-diplomatiet, inkludert Norges utenriksminister Espen Barth Eide og nordmannen Tor Wennesland, som er FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten. Først var det et møte om UNRWA, FNs organisasjon som har ansvar for å bistå over fem millioner palestinske flyktninger, og som spiller en sentral rolle i hjelpearbeidet i Gaza.

Møtet var ledet av Jordan og Sverige, og det betød debut som møteleder i FN for Sveriges ferske utenriksminister Maria Malmer Stenergard. I sin innledning oppfordret hun giverlandene til å styrke UNRWA og å «sikre langsiktig og bærekraftig økonomisk støtte». Sverige var ett av de 17 landene som i januar i år umiddelbart suspenderte sin pengestøtte til UNRWA etter at Israel hevdet at ansatte i organisasjonen deltok i terrorangrepet 7. oktober. Påstandene blir gransket og er ikke blitt bekreftet, og Sverige har, som de fleste andre landene, gjenopptatt støtten.

Deretter var det duket for nok et møte i AHLC – ad hoc-komiteen som nå har eksistert i 31 år for å koordinere bistand til de palestinske myndighetene, og som ledes av Norge. Israel deltok tidligere på disse møtene, men ikke nå lenger, men Espen Barth Eide understreket da han ønsket velkommen at døren står åpen for israelerne. 

Etter to timer i konferanserom 5 i kjelleren i FN-bygget gikk så de fleste av møtedeltagerne videre noen etasjer opp til ECOSOC-salen, der Norge, Saudi-Arabia, EU, Den arabiske liga og Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) var vertskap for en nyvinning, nemlig et møte om iverksettelsen av en tostatsløsning.

Her deltok 90 land, to tredjedeler av dem på utenriksministernivå, men ingen representanter fra Israel. Utenriksminister Eide var godt fornøyd med deltagelsen, og mener møtet torsdag kveld fikk flere land på banen.

– Vi forsøker å stokke om på rekkefølgen når det gjelder anerkjennelse og en endelig tostatsløsning. Jo nærmere vi kommer en universell anerkjennelse, jo sterkere står Palestina i sluttspillet, sa Eide etter møtet torsdag kveld. Han påpekte at tenkningen om en løsning på konflikten i Midtøsten har vært statisk i minst en tiårsperiode, og at for mange land har slått seg til ro med at det har pågått en form for fredsprosess.

– Hadde den prosessen tatt oss et sted, hadde det vært fint, men etter hvert ble prosessen mer et problem enn en løsning, fordi den stengte for andre ideer, sier Eide, som fremholder at det internasjonale samfunnet ikke opptrer veldig annerledes enn før, men at det er en dreining:

– Nå har veldig mange kommet til at Israel ikke kan ha et slags general-veto over hva som skjer i et område som ICJ har fastslått at de er ulovlig til stede på.

Krigen i Ukraina

Russland var ett av landene som fordømte voldshandlingene og oppfordret til våpenhvile i Midtøsten på møtet om en tostatsløsning torsdag kveld. Men landet har selv fått kraftig kritikk i en rekke FN-møter for sin krigføring i Ukraina. Tirsdag deltok Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj i et møte i FNs sikkerhetsråd, som Russland innledet med å klage over at Ukraina i det hele tatt var på dagsordenen.

Zelenskyj gjorde sitt beste for å rette FNs oppmerksomhet mot Russlands krigføring midt i alt snakk om Midtøsten. Men da han talte til generalforsamlingen onsdag, var det tomt på mange av stolene i salen – ikke smekkfullt som det har vært tidligere når han har talt til FN.

Eide holder Norges innlegg i generaldebatten lørdag før han reiser videre til arktiske strøk i Canada for å være med på et nordisk-kanadisk utenriksministermøte. Da har han vært i New York i en uke. Oppholdet er viktig for å ivareta norske interesser, mener ministeren.

– Omtrent alle utenriksministre i verden, og veldig mange statsministre og presidenter er her, så det er en unik anledning til å jobbe med veldig mange saker som har å gjøre med hvordan verden virker. Norge har det best i en verden som fungerer, en verden som tar bedre vare på klima og natur, og en verden med mindre konflikter, sier Espen Barth Eide, som konkluderer slik om høynivåuken i FN i New York:

– Det er få ting jeg synes er mer meningsfullt enn å delta på denne uken.