Flere millioner zimbabwiske barn står i fare for blyforgiftning på grunn av fortsatt utstrakt bruk av maling som inneholder høye nivåer av det giftige metallet. Bildet viser barn i hovedstaden Harare.

Foto: Tsvangirayi Mukwazhi / AP / NTB

Meninger:

Norsk bistand kan endre verden for godt

Enkelte tiltak kan ikke engang bistandskeptikerne bestride at har ønsket effekt. Barnevaksinasjon er et kjent eksempel – tiltak mot blyforgiftning kan bli det neste.

Publisert tirsdag 06. august 2024 - 15:26 Oppdatert tirsdag 06. august 2024 - 15:47

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Kam Sripada

Nevroviter ved NTNU og leder av Senter for digitalt liv Norge

I år har det vært en stor debatt om bistand virker eller ikke, og hva som virker best. Noen, deriblant «sløseriombudsmannen» Are Søberg, mener bistand er et narrespill og sløsing.

Eirik Mofoss

Daglig leder i tankesmien Langsikt og tidligere fagdirektør i Norad

Heldigvis tar han feil, noe flere har gjort godt rede for. Dette kan vi se historisk, men også gjennom å illustrere hva norsk bistand kan få til fremover.

De siste 50 årene har vaksiner, blant annet mot meslinger, difteri, hepatitt B, polio, tuberkulose og rotavirus, bidratt til å redusere dødeligheten blant spebarn med 40 prosent globalt, og med mer enn 50 prosent i Afrika.150 millioner menneskeliv er spart som følge av dette, ifølge en studie ledet av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Takket være vaksiner er kopper utryddet, polio er nært å bli det og malaria og livmorhalskreft kan forhåpentligvis bli det. Det betyr permanente effekter av delvis bistandsfinansierte tiltak. Det samme er mulig på andre områder, deriblant miljøgifter.

Små mengder, store problemer

Til tross for alvorlig påvirkning på kognitiv og fysisk helse, og potensielt flere dødsfall enn hiv/aids, malaria og trafikkulykker kombinert, mottar blyeksponering lite oppmerksomhet fra filantroper og statlige givere.

Over 800 millioner barn i verden har skadelige nivåer av det giftige metallet bly i blodet. Dette utgjør en kritisk helseutfordring, selv ved svært lave nivåer. Lav- og mellominntektsland er spesielt berørt: Over halvparten av barna i disse landene har et blynivå i blodet som overskrider WHOs terskel for umiddelbar handling.

Hos barn påvirker blyeksponering den utviklende hjernen negativt. Blyforgiftning er trolig årsak til en betydelig del av læringsgapet mellom fattige og rike land. Tidlig eksponering for bly gir også konsekvenser mange år senere – det er blant annet en betydelig risikofaktor for dødsfall fra hjerte- og karsykdommer.

Til tross for alvorlig påvirkning på kognitiv og fysisk helse, og potensielt flere dødsfall enn hiv/aids, malaria og trafikkulykker kombinert, mottar blyeksponering lite oppmerksomhet fra filantroper og statlige givere.

Verdensbanken estimerer at blyeksponering forårsaker 5,5 millioner dødsfall hvert år, sammenlignet med rundt én million fra hiv/aids. Likevel er finansieringen av tiltak mot hiv/aids 500 ganger større enn til tiltak mot blyforgiftning.

Mot en verden uten blyforgiftning

Blyeksponering er heldigvis noe vi kan gjøre noe med. Gjennomsnittlige blynivåer i blodet i USA falt med 94 prosent mellom slutten av 1970 og 2016. I USA ble bensin tilsatt bly frem til 1996, og folk pustet det derfor inn gjennom bileksos. Overgangen til blyfri bensin, blant annet etter en kampanje av FNs miljøprogram, har siden vært en enorm suksess. Forbud mot blyholdig bensin førte til 2400 milliarder dollar i årlige besparelser, 1,2 millioner færre premature dødsfall, høyere global IQ og betydelig nedgang i kriminalitet.

Nå er det på tide å rette fokuset mot utviklingsland. 95 prosent av tapt IQ og 90 prosent av dødsfall fra hjerte- og karsykdommer fra bly skjer nemlig der. Vi har observert flere suksesser, som eliminering av bly fra krydder i Bangladesh og sertifisering av blyfri keramikk i Mexico.

I løpet av de siste fire årene har dessuten Malawi, Madagaskar, Zimbabwe, Sierra Leone, Pakistan og Ghana forpliktet seg til å regulere forekomsten av bly i maling. Dette er eksempler som kan kopieres i flere land, og som Norge kan støtte. Slike bistandstiltak kan ha permanente virkninger på både liv, helse, ulikhet og utdanning.

Det må sies: Bly er bare én av titusenvis av miljøgifter som kan være skadelige for barn. Mikroplast, luftforurensning, giftige plantevernmidler og andre tungmetaller som kvikksølv og kadmium krever også oppmerksomhet og strakstiltak.

Bly er likevel en av de mest skadelige, og noen av tiltakene mot bly reduserer eksponering for og opptak av flere miljøgifter samtidig. Dette inkluderer tiltak som håndvask, hyppigere fjerning av støv i hjemmet, opplæring av helsepersonell, bedre systemer for overvåkning og god ernæring hos gravide og barn. Samtidig må myndigheter og industrien fjerne skadelige kjemikalier fra produkter og miljøet.

Det er på tide å sette bly på agendaen igjen. I januar i år lanserte USAID en ambisjon om en verden uten blyforgiftning: en global innsats for å støtte lav- og mellominntektsland i å rulle ut og håndheve regulering for å redusere bly i forbruksvarer som maling, krydder og kosmetikk. Vi kan mye om hvilke konsekvenser blyforgiftning har, og kan raskt sette i gang tiltak vi vet er effektive.

Norge kan være del av løsningen

Vi er glade for at regjeringen, utviklingsminister Tvinnereim, Norad og sivilsamfunnet står rakrygget og samlet i møte med bistandskritikerne. Det har de også god grunn til. Bistand virker, har utrettet mye godt, og kan fortsette å gjøre det.

Norsk bistand bør fortsette på et høyt nivå, og vi bør fortsette å ha høye ambisjoner for hvordan den kan bidra til langvarig utvikling. Norsk støtte til barnevaksinasjon har bidratt til at barnedødeligheten globalt er mer enn halvert siden år 2000.

Å gjøre mer mot miljøgifter og blyforgiftning kan være et godt neste steg på denne reisen, og det kan ikke engang bistandskeptikerne bestride.