Statens utgifter til riksveier: nesten like mye som total norsk bistand

For å teste folks kunnskaper om bistanden og statsbudsjettets ulike utgifter tar vi en tur innom Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) i Oslo. Der treffer vi blant andre fire unge menn i småprat før dagens første forelesning.

– Bistanden? Den går til veldig mye rart har jeg hørt, sier en av studentene. 

– Jeg har lest noe om at det ble gitt penger til en bandfestival i Afrika, og var det ikke noe med en isskulptur? sier en annen. 

Historien om isskulpturer på en kultursatsing i Kosovo er tidligere omtalt på sosiale medier av den såkalte Sløseriombudsmannen. 

LES MER: «Sløseriombudsmann» Are Søberg om norsk bistand:

– Jeg er mer kritisk nå enn før jeg leste meg opp

To milliarder, 50 eller 125?

Alle er enige om at de vet veldig lite om hva bistanden egentlig går til. Blant studentene vi snakker med er det kun én av sju som er i nærheten av å gjette hvor mange milliarder Norge egentlig bruker på formålet. 

– 50 milliarder, kanskje, sier han.

Anslagene ellers varierer fra 2 milliarder til 125. 

Når vi spør om hvilke utgifter som er størst av forsvar, bistand, sykepenger og veier går svarene også i alle retninger.

Så hvor stort er egentlig bistandsbudsjettet og hvor mye er bistanden sammenlignet med andre formål den norske statskassa finansierer?

For enkelhets skyld tar vi her utgangspunkt i totalbeløpet som regjeringen har foreslått for norsk bistand neste år, dvs. 52,9 milliarder kroner - selv om en andel av disse pengene brukes i Norge.

Hva er mer og hva er mindre enn bistand? 

Her er noen viktige statlige utgiftsposter som sammenligningsgrunnlag:  

1. Utgiftene til alderspensjon i 2025 er ventet å være rundt 336 milliarder kroner, dvs. drøyt seks ganger størrelsen på Norges bistand.
2. Støtten til regionale helseforetak i Norge er foreslått til om lag 215 milliarder kroner, dvs. drøyt fire ganger så mye som samlet bistand.
3. Utgiftene til uføretrygd er ventet å bli 133 milliarder kroner i 2025, dvs. 2,5 ganger mer enn bistanden.
4. Utgiftene til forsvaret (inkludert militær bistand til Ukraina) er på drøyt 110 milliarder kroner i 2025, dvs. litt over dobbelt så mye som bistandsbudsjettet.
5. Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere, frilansere og selvstendige anslås til drøyt 64 milliarder kroner i 2025, dvs. omlag 13 mrd. kroner mer enn samlet bistand. 
6. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger anslås til drøyt 50 milliarder kroner i 2025.
7. Støtten til universiteter og høgskoler foreslås til drøyt 46 milliarder kroner. 
8. Utgiftene til vedlikehold og utbygging av riksveier foreslås satt til nesten 45 milliarder kroner.
9. Fellesprosjektet jernbane/vei Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland – omtalt som «det største samferdselsprosjektet i nyere tid her til lands» – skal påbegynnes i 2025, foreslår regjeringen. Her er forventede kostnader for hele prosjektet på nesten 40 milliarder kroner.
10. Og til slutt - det aller største tallet:  Det norske folks samlede oljeformue i Statens Pensjonsfond Utland – det såkalte Oljefondet – er (per 23. oktober 2024) på over 19.300 milliarder kroner. Av dette utgjør den foreslåtte bruken av oljeformuens fondsmidler på årets statsbudsjettforslag 460 milliarder kroner, dvs. om lag ni ganger så mye som den foreslåtte bistanden for neste år.

Her tok vi utgangspunkt i tallet regjeringen har foreslått som utgifter til Norges internasjonale bistandsinnsats i 2025. Det betyr likevel ikke at alle disse midlene skal brukes utenlands. Og det er heller ikke slik at hele den norske bistanden går til de landene eller temaene som vi tradisjonelt har forbundet med bistandsinnsats, slik som fattige land i Afrika.

Noen penger brukes for eksempel i Norge eller har andre formål enn primært å bekjempe fattigdom. Slik ikke-fattigdomsorientert bruk av bistandspenger er til dels omstridt og møter innimellom kritikk av bistandsorganisasjoner og opposisjonspartier som KrF, Venstre, MDG, SV og Rødt. I tillegg brukes det selvsagt penger på drift og administrasjon.

Tre andre formål, pluss Ukraina

Summerer vi opp slike alternative, relativt unge poster (se under) kan vi se at rundt 10 milliarder kroner av budsjettet ikke er bistand i form av tradisjonell fattigdomsbekjempelse. Innenfor bistandsbudsjettet for 2025 er dette poster som:

• 4,1 mrd. kroner til norske flyktningmottak, dvs. utgifter som skal brukes i Norge.
• 4,1 mrd. kroner er også foreslått til klima- og skoginitiativet, et tiltak med mål om redusere eller reversere tap av tropisk regnskog.
• 2-3 andre milliarder er ulike former for administrasjon, drift og forvaltning av bistanden eller ambassader, der utgiftene enten brukes i Norge eller på norske ansatte og eiendommer i utlandet. 
• I tillegg er det viktig å minne om at Ukraina-krigen – minimum 7,5 milliarder kroner neste år – har ført til at norsk internasjonal bistand har endret sitt geografiske tyngdepunkt – med mindre vekt på afrikanske land.

Norsk bistand i budsjettforslaget for 2025

• Innenfor bistandsbudsjett-forslaget for 2025 prioriterer regjeringen blant annet humanitær bistand, hjelp til Palestina og økt støtte til klimatilpasning og matsikkerhet, i tillegg til Ukraina.
• Støtte til vaksinering av barn (bildet) har i mange år vært et viktig norsk satsingsområde.  En artikkel i det medisinske tidsskriftet The Lancet anslo nylig at global vaksineinnsats hadde reddet 154 millioner liv de siste 50 årene. 
• Ukraina, som skal motta minimum 7,5 mrd. kroner i sivil og humanitær bistand neste år, er den største enkeltposten på budsjettet.
• Utgiftene til første års bosetting av flyktninger – primært ukrainere – inngår i bistandsbudsjettet og er på rundt 4,1 milliarder kroner. Dette er penger som skal brukes i Norge. Det samme gjelder ulike former for administrasjons- og driftsstøtte. 

• Lønns- og driftsutgifter til administrasjon av utviklingssamarbeidet i Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Norad og Norec inngår i bistandsbudsjettet. Postene kan dekke utgifter til lønn, reisevirksomhet, internasjonale møter, seminarer, informasjonsvirksomhet, osv. I budsjettproposisjonen presiseres det at dette er utgifter som kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp i henhold til OECDs regelverk.

Kilde: Prop. 1 S - Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet / Foto: Carl de Souza / AFP / NTB