– Jeg er mer kritisk til norsk bistand nå enn før jeg leste meg opp

 – Jeg har fått langt hardere kritikk for andre ting jeg har gjort tidligere enn de utspillene jeg har hatt om bistand. Jeg tror ganske mange er enige i det jeg peker på, sier Are Søberg. 

Panorama er i Elverum for å møte den 41 år gamle finansmannen, som i kraft av den selvoppnevnte tittelen «Sløseriombudsmannen» eksponerer det han mener er sløsing av offentlige penger. Søberg er tidligere aktiv i partiet Liberalistene og driver i dag et investeringsfond han har vært med på å etablere.

Søbergs ulønnede jakt på det han mener er dårlig offentlig pengebruk har først og fremst skjedd gjennom Facebook-siden «Sløseriombudsmannen», som Søberg og noen meningsfeller etablerte i 2014. Tematikken har – kanskje ikke så overraskende – funnet svært god klangbunn i den norske befolkningen. Sløseriombudsmannens poster om «hvordan byråkrater og politikere sløser bort dine skattepenger» går nå daglig ut til 114 000 følgere. Kommentarfeltene er til tider preget av høy temperatur, utstrakt bruk av utropstegn og sinte emojis. Men også mer saklige og debatterende innlegg. 

En slags kjendis

Fra 2014 til 2021 var det ikke kjent hvem som sto bak Sløseriombudsmannen. Etter at avisen Subjekt i 2021 avdekket at Søberg er hovedmannen bak Facebook-profilen har han blitt en slags kjendis. Det er blant annet blitt laget dokumentarfilm om prosjekt hans og Søberg har selv deltatt i et kunstprosjekt sammen med kunstneren Morten Traavik.

I det siste har Søberg imidlertid gitt alternative kunstnere med statsstøtte, byråkrater som drar på kostbare lederkurs og ordførere som er glad i dyre designersofaer en sårt tiltrengt pustepause. 

I stedet har han kastet sitt kritiske blikk på norsk bistand. 

– Jeg er jo kritisk til all form for sløsing av offentlige penger. Jeg har også tidligere publisert poster om dårlig bistand, blant annet hadde jeg en julekalender med merkelige bistandsprosjekter i 2017. En årsak til at jeg har satt søkelyset på bistand er at det finnes veldig gode databaser som viser hva pengene går til, de liker jeg å grave i.

Søberg har blant annet lagt ut flere Facebook-poster med bistandskritiske saker fra Panorama: en sak om et mislykket prosjekt hvor man skulle gi yrkesopplæring til pirater i Somalia og en annen sak om hvordan Assad-regimet skor seg på å manipulere valutakursen når bistandsorganisasjoner veksler penger i Syria samt en kritisk sak om Utviklingsfondet. Postene har skapt mye engasjement i kommentarfeltet. 

 Han har også deltatt i Debatten på NRK – der han kom med eksempler på det han mener er pengesløsing i norsk bistand. Og i Nettavisen – hvor han er kommentator – har han kalt norsk bistand «et narrespill til 58 milliarder». I samme avis har han også debattert norsk bistand med Norads kunnskapsdirektør Håvard Mokleiv Nygård. 

– Mer kritisk enn før

Søberg forteller at han har brukt en del tid å sette seg inn tematikken. 

– Jeg må faktisk si at jeg hadde et mer positivt bilde av norsk bistand tidligere enn jeg har nå – etter at jeg har lest meg opp og deltatt i flere debatter. 

– Du har blant annet kalt norsk bistand «et narrespill til 58 milliarder". Hva baserer du den karakteristikken på?

– Akkurat den formuleringen lånte jeg fra et intervju med Jens Mjaugedal som har jobbet med bistand i UD i mange år. Han mente at bistand var gøy, men helt bortkastet.

– Så du mener at all norsk bistand er et narrespill?

– Dette er tittelen på en kommentar, så den er spisset. Men jeg mener at jeg har dekning for tittelen. Jeg er ikke bare opptatt av enkelte dårlige eksempler, men helheten. Og derfor har jeg sett på blant annet forholdet mellom økonomisk vekst og bistand – det er etter min mening vanskelig å finne en slik sammenheng. 

– Akkurat det er jo blant annet Norads fagfolk og en del forskere uenige med deg i …

– Jeg har skjønt det, men jeg synes ikke argumentasjonen deres er overbevisende. Jeg har lest en del av forskningen og mener at Norad ikke argumenterer godt for at de har forsker-konsensus på sin side. Jeg mener jeg er nærmere å ha forsker-konsensus på min side, blant annet dokumentert i en gjennomgang av metastudier hos Minerva. Folk hos CMI og Norad har funnet en metastudie som gir moderat støtte til deres syn, men jeg kan vise til flere slike studier som støtter ideen om at bistand gir ingen økonomisk vekst, til og med mener enkelte at bistanden bidrar negativt. Dette svarer ikke Norad på.

Tror på nødhjelp

– Men mye av bistanden har jo ofte andre mål enn økonomisk vekst. For eksempel ga Norge rundt ti milliarder kroner i humanitær nødhjelp i fjor. Mener du at den livreddende hjelpen også er et narrespill?

– Jeg har mer tro på at nødhjelp hjelper folk enn mye annen bistand. Jeg mener heller ikke at all bistand er bortkastet. Men som sagt: tittelen på kommentaren min var spisset og kan ikke dekke alt. 

– La oss ta et konkret eksempel: Norge støtter blant annet gjenoppbygging i tidligere IS-dominerte områder i Irak. Målet er at bistanden skal gi folk arbeid, bedre levevilkår og tro på fremtiden Dette er dyr og risikabel bistand, men bistand som kan bidra til blant annet stabilisering og forhindre flyktningstrømmer. Hva tenker du om slik bistand?

– Det kan bidra til stabilisering, men det kan også bidra til at pengene havner i feil hender slik at situasjonen blir enda verre. Når det er sagt synes jeg akkurat dette høres mer fornuftig ut enn mye annet, men det avhenger jo av om vi faktisk får det til.

– Men den type bistand er altså veldig risikabel, det er fare for at man mislykkes og at penger blir borte i for eksempel korrupsjon. Og hvis det skjer, er vel du der med en gang og legger ut en post om sløsing av bistandspenger i Irak?

– Jeg prøver å sette søkelys på offentlig sløsing hvor jeg mener det burde vært innlysende fra starten av at ideen bak ikke var god og at man burde skjønt at det var liten mulighet for å lykkes.

– Bransjen ikke interessert

Søberg sier han ser det ikke som sin rolle å presentere et nyansert bilde av temaene han omtaler, men å løfte frem eksempler som han mener viser dårlig bruk av offentlige midler.

– Min rolle er å skrive om sløsing med skattepenger, og da er det naturlig at jeg skriver om nettopp det. Men så vil jeg gjerne prøve å gi et balansert bilde hvis noen ber meg om det, som du gjør nå. Da er svaret at bistanden ikke ser ut til å gi noe økonomisk vekst, alt i alt. Det kan hende det er andre mål vi klarer å nå, men det kan også være andre problemer vi skaper. Det er også verdt å huske på at jeg er bare en stemme, mens det er tusener av folk i bistandsorganisasjoner som har interesse av å gi mest mulig positivt inntrykk av bistanden. Hvis det er fare for en ubalansert bistandsdebatt er det vel heller dette.

– Du har i flere sammenhenger vist til et ferskt intervju med Erik Solheim i Panorama hvor han sa at bistand er "ekstremt overvurdert". Du mener at dette burde «slått ned som en bombe» i bistandsmiljøet siden det kommer fra en tidligere utviklingsminister. Men Solheims hovedpoeng slik jeg oppfatter det, er jo at bistand er en ganske ubetydelig pengestrøm i den store sammenhengen. Solheim sa omtrent det samme da han var utviklingsminister. Det kan en del ganger se ut som du plukker informasjon som passer den historien du vil fortelle om norsk bistand?

 – Når en tidligere utviklingsminister sier at bistanden er et relativt ubetydelig verktøy for å oppnå utvikling, er det klart at det må være oppsiktsvekkende, og at det er en del av en balansert fremstilling. For de 58 milliardene som gis i bistand er jo langt fra ubetydelige. Bistandsbransjen derimot, virker ikke interesserte i å svare ut dette. 

 – Du har også poengtert at de landene som har hatt sterk vekst ikke har fått noe særlig bistand og blant annet vist til Vietnam. Men Vietnam har jo fått mye bistand i mange år. Kunne man ikke like gjerne brukt Vietnam som et eksempel på positiv effekt av bistand?

– Poenget mitt er at det er mange land som har fått enorme summer i mange år som har veldig lite vekst og hvor bistanden bidrar til korrupsjon. Afghanistan er vel skrekkeksempelet, en rapport jeg leste poengterte at bistanden skapte så mye korrupsjon at Taliban fremsto som hederlige. 

– Bra at folk bli irritert

– Når du leser kommentarfeltet på Sløseriombudsmannen – hvor mange er ganske så rasende – blir du ikke da litt redd for at du bidrar til en dårligere og mindre opplyst debatt?

– Egentlig ikke. Jeg mener kommentariatet er mer fornuftig enn du gir inntrykk av, og dessuten er det bra om folk blir irriterte når det er grunnlag for det. Det motsatte hadde vært verre. Det jeg gjør er å vise frem offentlig sløsing. Så får folk selv ta ansvar for sine meninger og hva de skriver. Men jeg skjønner jo at det virker litt overflatisk når jeg for eksempel dukker opp med noen «skrekkeksempler» i Debatten på NRK. Der skulle jeg gjerne sagt mye mer.

– Synes du de som er uenige med deg i bistandsdebatten har noen gode argumenter overhodet? 

– Jeg forstår at bistand kan ha en del positive effekter som det er vanskelig å måle på aggregert nivå. Men tatt i betraktning hvor mye penger vi bruker på dette så mener jeg at det ligger en tung bevisbyrde på de som mener at bistand virker. Og der mener jeg resultatene og argumentasjonen er langt fra overbevisende.

– Du har trukket frem mange eksempler på dårlig eller mislykket bistand. Men har du hørt eller lest om bistand som du synes høres fornuftig ut?

– Jeg traff Norad-sjef Bård Vegar Solhjell på en boklansering og vi diskuterte kontant-bistand. Det synes jeg høres både fornuftig og effektivt ut. Jeg liker at man støtter folk som trenger det med kontanter, men at man ikke blander seg inn i livene mer enn det.

– Norge er et av verdens rikeste land. Synes du vi har et moralsk ansvar for å bidra til mindre nød og fattigdom i verden? 

– Personlig synes jeg det er moralsk riktig å hjelpe andre hvis man har mye. Men det er ikke noe jeg vil pålegge andre eller mene at staten skal gjøre.

– Synes du Norge bør slutte med statlig bistand?

– Skal ikke se bort fra at det hadde vært bedre for alle parter.