Mener regjeringen ikke ønsker bistandsdebatt

– Regjeringen og utviklingsministeren har ikke levert én eneste sak til Stortinget om utviklingspolitikk i hele regjeringsperioden, sa Ine Eriksen Søreide (H) fra Stortingets talerstol tirsdag denne uka. 

Kritikken kom under debatten i Stortinget tirsdag denne uken, som fulgte utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp) sin første utviklingspolitiske redegjørelse for Stortinget fra forrige uke. Det var opposisjonen som ba om redegjørelsen.

Kritikk for manglende oppfølging

Både Venstre, Høyre og KrF kritiserte ministeren og regjeringen for å ikke å ønske debatt om bistand.

Eriksen Søreide viste til at Støre-regjeringen selv oppnevnte Sending-utvalget, som leverte sin rapport i mai i fjor. Hun hevder ministeren ikke har fulgt opp funnene i rapporten, fordi Tvinnereim og regjeringen var uenige i en del av konklusjonene.

– Regjeringen lot muligheten gå fra seg til å ta en bredere bistandsdebatt og peke ut en retning. 

Hun fikk støtte av KrF-leder og tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. Han reagerte også på det han mener er manglende oppfølging av Sending-utvalget og andre utvalg som har blitt oppnevnt i løpet av de siste årene. 

– Det er så mange viktige moment og forslag som kunne gitt en veldig spennende diskusjon om utviklingspolitikk og kunne vært med på å sette en retning og hjulpet oss med å rydde i de debattene som går. 

Uenig i kritikken

Tvinnereim innrømmet at det har vært flere år uten en utviklingspolitisk redegjørelse. Men hun avviste i at Sending-rapporten ikke ble fulgt opp. 

– Både ideen om investeringsrammeverk, mekanismer for mobilisering av privat kapital og flere andre innspill som kom i rapporten, følges opp i Norad og i Utenriksdepartementet. 

Tvinnereim ønsket ikke å innføre noen deling mellom tradisjonell bistand og globale fellesgoder. Denne problemstillingen fikk mye oppmerksomhet i etterkant av rapporten. 

– Vi bidrar imidlertid til å løfte denne debatten internasjonalt, sa hun.

– Global utdanningskrise

Under redegjørelsen forrige uke var Tvinnereim tydelig på at vi befinner oss i en ny tid for norsk utviklingspolitikk: Russlands krig mot Ukraina betyr hardere prioriteringer. Selv om Nansenhjelpen har bred støtte blant alle partiene, var flere opposisjonspolitikere svært kritiske til utviklingsministeren og regjeringens prioriteringer. Spesielt ble det stilt spørsmål ved nedprioritering av utdanning.

Eriksen Søreide viste til at regjeringen har mer enn halvert satsingen på utdanning som ble bygd opp under Solberg-regjeringen, og mente at både det norske bidraget og lederskapet nå er borte. 

– I denne prioriteringen, som jeg har full respekt for at man må gjøre, hva er det som gjør at utdanning er det man velger å kutte framfor andre ting? Påpekte Eriksen Søreide.

Hun fikk støtte av KrF og Venstre.

– Dette er kutt som rammer noen av verdens mest sårbare mennesker. Vi står overfor en global utdanningskrise, hvor over 250 millioner barn aldri har satt sine føtter i et klasserom, sa Venstre-leder Guri Melby. 

Hun viste til Venstres alternative statsbudsjett, hvor de vil øke bistandsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner og gjøre utdanning til et satsingsområde.

– Veien ut av fattigdom starter med en god utdanning.

– Riktig veivalg

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim minnet om at regjeringen har måttet gjøre tøffe og smertefulle prioriteringer på en rekke områder, ikke bare utdanning.

– Jeg får et inntrykk av at deler av opposisjonen har glemt at vi faktisk befinner oss i en veldig annerledes og ny tid, en tid hvor bistandsbudsjettet ikke automatisk øker år for år, og en tid hvor 11 milliarder kroner av budsjettet går til følgene av Ukraina-krigen, sa hun. 

Ifølge utviklingsministeren er det ikke gitt at de tematiske prioriteringene skal være de samme i år som for fire år siden. Hun oppfordret opposisjonen til å løfte debatten fra å handle om størrelsen på enkeltposter. 

Tvinnereim poengterte at det ikke er en nedvurdering av viktigheten av utdanning, men at støtten lå på et høyt nivå i utgangspunktet. 

Av bistandsbudsjettet på i overkant av 50 milliarder kroner årlig er 2,7 milliarder øremerket utdanning.

– Vi fokuserer på utdanning i krise og konflikt, og det mener vi er et riktig veivalg også i utdanningsstøtten, sa utviklingsministeren.