SV-leder Kirsti Bergstø talte på partiets landsmøte i Folkets hus i Oslo i helgen.

SV har vedtatt å bruke oljemilliarder på klima, vil frigjøre bistandspenger 

Rundt 14 prosent av Norges bistand går til klimaformål. Nå har SV vedtatt at de heller vil finansiere klimatiltak med oljepenger og dermed sikre mer bistand til andre formål. – Pengene kan fylle litt av tomrommet etter Trumps bistandskutt, sier Sunniva Holmås Eidsvoll i partiet.

Publisert Sist oppdatert

SV har vedtatt å åpne opp for å bruke 50 milliarder kroner fra Oljefondet på klimatiltak.

Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo SV og stortingskandidat.

Forslaget ble enstemmig vedtatt på partiets landsmøte i helgen, og det ble også vedtatt at dette er en av partiets viktigste prioriteringer i den kommende stortingsperioden.

– Jeg er stolt over å være i et parti som står samlet i kampen for internasjonal solidaritet, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, leder i Oslo SV og stortingskandidat.

Men det ble gjort noen endringer i det opprinnelige forslaget, før det ble vedtatt. Blant annet ble det presisert at halvparten av klimafinansieringen skal gå til tap og skade som følge av klimaendringer i sårbare land. 

Dette er det vedtatte forslaget:

  • Partiet vil øke og forbedre norsk klimafinansiering.

  • Innføre en ny handlingsregel på 0,25 prosent av Oljefondet til klimafinansiering og det globale tap- og skadefondet.  

  • Styre Klimainvesteringsfondet etter politisk vedtatte etiske retningslinjer.
  • Sikre at kraftutbygging i regi av fondet skal komme lokalbefolkninger til gode.
  • Sikre at 50 prosent av norsk klimafinansiering skal gå til klimatilpasning og tap og skade.

Vil endre handlingsregelen   

Konkret dreier forslaget seg om en endring i handlingsregelen, som sier at Norge maksimalt kan bruke 3 prosent av pengene som finnes i Oljefondet hvert år.

Men SV ønsker en ny handlingsregel for utlandet på 0,25 prosent til klimafinansiering og det globale tap- og skadefondet på toppen av handlingsregelen på 3 prosent i Norge.

0,25 prosent av Oljefondet vil bety nesten 50 milliarder kroner etter dagens fondsverdi. 

Dette kan bidra til å kutte utslipp på opptil 18 ganger Norges årlige utslipp, og styrke klimatilpasningen for opptil 40 millioner mennesker. Det er konklusjonen i en rapport Vista Analyse har laget på oppdrag fra Redd Barna. Organisasjonen har tidligere tatt til orde for å bruke oljepenger på klimafinansiering.

Frigjør bistandspenger 

I 2023 brukte Norge 8,1 milliarder kroner på klimatiltak finansiert over bistandsbudsjettet, noe som utgjorde cirka 14 prosent av den totale bistanden på 58,5 milliarder kroner det året.

– Ved å innføre forslaget vårt om en ny handlingsregel, kan disse pengene frigjøres fra bistandsbudsjettet, sier Sunniva Holmås Eidsvoll i Oslo SV.

– Hva vil SV bruke de frigjorte midlene på bistandsbudsjettet til?

– Det skal jeg ikke gå i detalj på her og nå. Men det er ingen tvil om at Trump har etterlatt seg et enormt tomrom som rammer millioner av menneskeliv. Det gjelder alt fra akutt nødhjelp og innsats mot sult til minerydding og medisiner mot hiv og aids.

Kritisert forslag

Men forslaget har mottatt kritikk. Blant motargumentene er at slike unntak fra handlingsregelen kan skape forventninger om unntak også når det gjelder andre formål, som Ukraina-støtte eller forsvar. Men også at det kan føre til inflasjon. 

– Hva vil du svare på kritikk om at dette kan føre til økt press på oljepengebruken?

– En handlingsregel for internasjonal klimafinansiering bidrar ikke til inflasjon. Inflasjon skjer når oljepenger blir sprøytet inn i norsk økonomi. Vi foreslår å bruke pengene i andre land. Pengene vil dessuten bidra til å bremse klimaendringene, noe som er bra for Norge og for fremtidige generasjoner. Også økonomisk, svarer Eidsvoll. 

Gjennomførbart? 

Men det spørs om SV får gjennomslag for forslaget på Stortinget. 

– Vi håper andre partier ser viktigheten av å styrke kampen for internasjonal solidaritet og finansiering av klimatiltak. Vi er nødt til å gjøre fremtiden levelig for millioner av mennesker som i dag er truet av tørke, flom, ekstremvær, sult og epidemier, sier Eidsvoll.

– Oljefondet vårt er tjent på en virksomhet som skader kloden, og fattige land rammes spesielt hardt. Da er det rett og rimelig at vi bruker mye mer av fondet på å rette opp skaden, legger hun til. 

Powered by Labrador CMS