Norge må ta større globalt ansvar for barnedødelighet

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Henrik Hvaal

Seniorrådgiver for utviklingspolitikk i Redd Barna

Verden over ser vi en skremmende oppblomstring av barnesykdommer som enkelt kan forebygges med vaksiner – som meslinger, polio og m-kopper. 

Økningen skyldes hull i vaksinasjonsdekningen, særlig i lavinntektsland. Altfor mange barn får ikke retten sin til god helse oppfylt og liv trues.

Det ene nylige tilfellet av meslinger i Norge er en påminnelse om at verdens helse er tett sammenvevd. Forebygging er essensielt, og vi kan ikke ta lett på enkelttilfeller.

Den viktigste grunnen til at vi ikke bør trekke på skuldrene er likevel konsekvensene for barnedødelighet og helse globalt. Siden 2000 har vi halvert barnedødeligheten under fem år – en enorm seier som i stor grad skyldes vaksinering.

De nyeste globale dataene viser imidlertid en alvorlig trend med stagnering og tilbakegang de siste fem årene. Over 21 millioner barn mangler standardvaksiner som bidrar drastisk til å redusere dødelighet.

Kutt i helsebistanden

I forslaget til statsbudsjett for 2025 vil regjeringen kutte helsebistand til fattige land med over 100 millioner kroner. 

Dette kuttet kommer på toppen av flere år med uforutsigbar budsjettering og kutt underveis i året. Det er særlig nødhjelp til Ukraina, og kostnader til å ta imot flyktninger i Norge, som går på bekostning av helse.

Slik setter regjeringen ulike sårbare grupper opp mot hverandre. 

Men Norge har fint råd til begge deler. Regjeringens forslag til bistandsbudsjett er 4,5 milliarder kroner under én prosent av Norges inntekter – et mål det har vært enighet om i Stortinget i lang tid. Det er et ansvarsløst, usolidarisk kutt.

Norge var tidligere en leder

Siden 80-tallet har Norge vært en pådriver for universell barnevaksinering. 

Vårt internasjonale engasjement ble særlig tydelig med opprettelsen av den globale vaksinealliansen (GAVI) i år 2000. Jens Stoltenberg kjempet for norsk finansiering og lederskap i å redusere barnedødelighet utover 2000-tallet. Jonas Gahr Støre var også sentral i å drive frem norsk lederskap innen global helse på den tiden.

Med finansiering fra Norge, Gates Foundation og noen få andre rike land, har GAVI sørget for vaksinering av over én milliard barn, og forhindret over 17 millioner dødsfall gjennom å gjøre vaksiner billigere og sørge for mer rettferdig tilgang til disse i de fattigste landene.

GAVI var også sentral under bekjempelsen av koronaviruset, og er nå også raskt ute med å respondere på m-kopper, med blant annet norske midler. Her er vi gode, men dette er midler som allerede er bevilget.

Flere år med redusert helsebistand legger press på bevilgningene til GAVI, og gjør det i tillegg umulig å opprettholde støtte til helsesystemene som er nødvendig for å levere vaksiner og andre livsviktige helsetjenester i fattige land.

Handlingsrommet innen norsk helsebistand er faktisk trangere enn det ser ut som. Det er fordi vi frem til 2030 skal betale omtrent fire milliarder kroner for tiltak som allerede er gjennomført, blant annet under koronapandemien. 

Verdens barn trenger at Norge legger mer penger på bordet.

Må vise vei

Kampen mot smittsomme barnesykdommer er ikke over. Den krever en vedvarende og global innsats, og de neste årene trengs det solide investeringer i vaksinering, primærhelsetjenester og helsearbeidere for å få opp tempoet i reduksjonen av barnedødelighet. 

Det finnes mange gode planer, blant annet i GAVI, men finansiering er helt essensielt – og bistanden er under press i flere land. Da går det hardt utover global helse.

Støre bør hente frem arven etter Stoltenberg – og etter seg selv – og sette global helse høyere på prioriteringslista.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.