Harde tak om ny FN-pakt

Etter intense og særdeles kompliserte forhandlinger gjennom trekvart år greide FNs 193 medlemsland søndag å vedta en fremtidspakt. 

Det var helt frem til lørdag kveld uklart om den faktisk ville bli vedtatt. Enkelte land, anført av Russland, hadde store innvendinger mot noe av ordlyden i pakten, deriblant et punkt som sier at alle land må respektere folkeretten og forplikte seg til å løse konflikter «uten trusler om eller bruk av makt». 

Da politiske toppledere møttes i FNs generalforsamling her i New York klokken 09.00 lokal tid søndag morgen, var det da også tilløp til drama før pakten ble vedtatt.

Fremtidspakten er ment å få fart på arbeidet med å nå mål FNs medlemsland allerede har satt, særlig de 17 bærekraftsmålene som ble vedtatt i 2015, og som blant annet går ut på å utrydde all fattigdom og sult i verden innen 2030. 

Verden er langt unna å innfri disse målene, og på flere punkter går utviklingen i feil retning. Fremtidspakten skal i tillegg bidra til reformer og tiltak som gjør verdens land bedre i stand til å håndtere klimaendringer, krig og andre truende utfordringer.

Ideen om en slik pakt kom fra FNs generalsekretær António Guterres i 2021, og årets toppmøteuke i FN ble søndag innledet med et todagers fremtidstoppmøte, der altså pakten ble vedtatt, før hvert land holdt innlegg om innholdet i den. 

Statsminister Jonas Gahr Støre holder Norges innlegg i dag, mandag.

Les også: Guterres vil endre FN på Fremtidens toppmøte

Kaotisk begynnelse

Men fremtidstoppmøtet startet noe kaotisk ved at Russlands viseutenriksminister Sergej Versjinin tok ordet for å be om et tillegg til den 56 sider lange ferdigforhandlede teksten. Han anklaget vestlige land for å ha presset frem sine formuleringer, og for å ikke ha tatt høyde for innvendinger fra Russland og andre land. 

Russland, med støtte fra Venezuela, Nicaragua, Iran, Nord-Korea, Belarus og Syria krevde at generalforsamlingen skulle votere over et tillegg til den nye pakten, der det het at «FN og dets system ikke skal blande seg inn i saker som er innenfor et lands jurisdiksjon».

Etter det russiske innlegget tok Kongo-republikkens representant ordet på vegne av Den afrikanske unionen. Han påpekte at det ikke ville tjene fremtidige generasjoner at det russiske tillegget ble tatt med, og foreslo å avvise at generalforsamlingen i det hele tatt stemte over det. Etter ham var det Venezuelas tur – Venezuela har i lang tid vært fratatt stemmeretten i FN fordi landet ikke har betalt sitt bidrag til organisasjonen på flere år.

Det hindret ikke landets talsmann i å støtte Russland og å hevde at forslaget fra Kongo-republikken kun var en vestlig manøver.

Deretter ble det avstemning om Kongos forslag om å avvise Russlands forslag, noe som endte med et klart nederlag for Russland.

143 land stemte for å avvise Russlands tillegg, mens syv stemte for, og 15 land, deriblant Kina, avsto. Det ble dermed ingen avstemning om det russiske tillegget, og fremtidspakten ble klubbet igjennom av generalforsamlingens president som et konsensusvedtak uten stemmegivning.

Lei av Russland

– Det var en dårlig dag for Russland og for deres strategiske innflytelse i verden, som ellers er ganske god, sier utenriksminister Espen Barth Eide om tautrekkingen søndag morgen.

Han satt på Norges plass i generalforsamlingens sal da fremtidstoppmøtet begynte, og har dette å si om at Russland og Venezuela mente at fremtidspakten var et resultat av vestlig press på resten av verden:

– Det er bare tull. Vi vet at det var et veldig sterkt engasjement i Afrikagruppen for å stoppe Russlands utspill, og vi har hørt fra mange at russerne overspilte. Det var en russisk manøver for å fange stemningen mot Vesten, og den mislyktes.

Fremtidspakten består av 56 punkter som lister opp handlinger som spenner fra å utrydde fattigdom og sult, til å arbeide for likestilling og mot klimaendringer, beskytte sivile i krig, og til å fremme internasjonalt samarbeid om fredelig utnyttelse av verdensrommet. 

Viktige punkter handler om å skaffe til veie finansiering for å nå bærekraftsmålene, og å reformere internasjonale organisasjoner. 

I handlingspunkt 39 heter det at «vi vil reformere FNs sikkerhetsråd og anerkjenner at det haster å gjøre det mer representativt». I punktet blir det fastslått at å rette opp «den historiske uretten mot Afrika» er prioritert, men det står ikke noe om hvorvidt det betyr at et eller flere afrikanske land får fast plass i Sikkerhetsrådet.

Pakten inneholder også flere punkter om reform av det internasjonale finanssystemet, hovedsakelig Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF), slik at det i større grad bistår utviklingsland i arbeidet med å oppnå bærekraftsmålene.

Utenriksminister Eide påpeker at denne pakten, som alle avtaler inngått av alle verdens land, er resultat av mange kompromisser.

– Den er litt svakere på rettigheter enn vi helst ville ha sett. Det er ikke galt det som står der, men det kunne vært mer og sterkere, sier Eide. En liten gruppe land, det vil si Russland, India, Brasil, Tyrkia og Etiopia, greide også å hindre at det kom med et punkt om at klimaendringer er en sikkerhetstrussel.

Til tross for kompromissene, og til tross for at pakten risikerer å ende opp som enda et dokument med mål som ikke blir oppnådd, mener Eide at det er viktig å bruke ressurser på slike krevende forhandlinger.

– Verden er mye bedre med sånne prosesser enn uten. Det har en effekt. Når man påpeker at normer brytes i krig, bidrar det til å begrense adferd som ellers ville ha vært der. Det å ha noen tydelige klimamål gjør at næringsaktører blir mer opptatt av å være mer i pakt med klimamålene. Effekten er ikke så sterk som man kunne ønske seg, men dette har en virkning på stater og private aktørers oppførsel, sier Eide. Fremtidspakten skal evalueres på et nytt toppmøte om fire år, er FN-landene enige om.

Toppmøte tirsdag

Det to dager lange fremtidstoppmøtet var en slags oppvarming til det ordinære høynivåmøtet i FN, som innledes tirsdag. For å sikre at timeplanen holder, blir mikrofonen skrudd av etter de tilmålte fem minuttene til hvert innlegg, selv for prominente statsledere. 

Tirsdag skal USAs president Joe Biden tale til FNs generalforsamling for siste gang. Samme dag er det et møte om Ukraina i FNs sikkerhetsråd, der det er ventet at president Volodomyr Zelenskyj skal delta.

Årets høynivåuke får trolig mest oppmerksomhet torsdag, når først Palestinas president Mahmoud Abbas taler til generalforsamlingen, før Israels statsminister Benjamin Netanyahu entrer talerstolen noen timer senere. Samme dag skal Norge lede nok et møte i komiteen som koordinerer bistand til Palestina (AHLC). 

Krigen i Gaza har dominert arbeidet i FN det siste året, og snart ett år etter terrorangrepet på Israel 7. oktober er det ingen utsikt til våpenhvile eller utlevering av de rundt 100 gislene som holdes av Hamas i Gaza. I stedet er det nå stor fare for en omfattende regional konflikt i Midtøsten.

FNs handlingslammelse overfor denne dramatiske eskaleringen kan tyde på at organisasjonen er irrelevant. Men det virker ikke slik, sett fra FN-hovedkvarteret denne uken.

Rekordmange stats- og regjeringssjefer – 138 i tallet – er til stede i New York, der sikkerhetsoppbudet rundt det ikoniske bygget ved East river er massivt, og sivilsamfunnet, næringsliv og ulike interessegrupper er godt representert. 

Flere hundre arrangementer pågår denne uken, enten i FN-hovedkvarteret eller i nærheten. Der blir klima, plastforurensning, hav, helse, menneskerettigheter og en rekke andre temaer diskutert.

Om to og et halvt år er portugiseren António Guterres ferdig som FNs generalsekretær, og diskusjonen er i gang om hvem som skal etterfølge ham. Det er bred enighet om at det bør være en kvinne, og at hun må komme fra det globale sør. 

En åpenbar kandidat er Amina Mohammed fra Nigeria, som nå er FNs visegeneralsekretær. Barbados’ statsminister Mia Mottley blir også nevnt, hun har gjort seg bemerket med flere sterke taler på FN-toppmøter de siste årene.