Guterres vil endre FN på Fremtidens toppmøte 

– Jeg tør nesten ikke tenke på at dette unike øyeblikket i internasjonalt samarbeid kan bli skuslet bort. Det vil innebære enorme tapte muligheter og kostnader, sier Arvinn Gadgil, som leder UNDP Global Policy Centre for Governance i Oslo.

I potten når verdens ledere samles til «Fremtidens toppmøte» i New York søndag – mandag, ligger nemlig verdens natur, miljø og menneskerettigheter, men også menneskeliv. 

Det kunne derfor ikke stått mer på spill, ifølge Gadgil.

Målet med møtet, som er et resultat av at FN-sjefen etterlyste fornyelse av FN i 2021, er at verdens land skal vedta en «Fremtidspakt» som kommer med konkrete planer for hvordan dagens og fremtidens utfordringer skal løses. Og at det skal settes i gang reform av FN.

Håper på reform

– Verdiene som ligger til grunn for de globale institusjonene våre er tidløse, men institusjonene i seg selv kan ikke vare evig, sa Guterres på en pressekonferanse tidligere denne uken.

De fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet – Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA – har for eksempel fortsatt vetorett, noe som gjør at én enkelt motstemme fra dem kan hindre en resolusjon eller et vedtak det ellers er flertall for.

Guterres mener imidlertid at det allerede har skjedd gjennombrudd i forberedelsene til Fremtidens toppmøte.

– Vi ser den tydeligste talen om Sikkerhetsråds-reform på en generasjon, og de mest konkrete stegene mot utvidelse av Sikkerhetsrådet siden 1963, sa FN-sjefen.

Et forslag om å få to permanente plasser i FNs sikkerhetsråd for afrikanske land er blant det som ligger på bordet når verdens ledere nå samles.

Arvinn Gadgil håper også på reform av FNs hovedorganer, inkludert Sikkerhetsrådet.

– Og så håper jeg at frøene skal bli sådd for en omstart av den internasjonale finansarkitekturen.

Det inkluderer alt fra systemene, institusjonene og normene vi har skapt for hvordan penger forvaltes til hvordan de fordeles og kontrolleres, ifølge ham.

– Kimen til en ny verdensorden for internasjonal finans ligger i Fremtidspakten. 

Fremtidspakten

– Det man håper på nå er å sikre en pakt som leverer på FN-sjefens ambisjoner, som alle medlemslandene stiller seg bak, og som vi i fremtiden vil kunne si at var viktig for FN, medlemslandene og det multilaterale systemets fremtid, sier FN-sambandets generalsekretær Catharina Bu.

Hun understreker at det er avgjørende at pakten blir tydelig nok på områder der man nå ser tilbakeskritt, som menneskerettigheter, kvinners rettigheter og likestilling, seksuell og reproduktiv helse og skeives rettigheter. Klimarettferdighet må også tas tak i.

Men det er ikke sikkert at alle medlemslandene stiller seg bak pakten.

– Det vil i så fall true gjennomføringen. En flaskehals man har sett til nå, og som vil være helt avgjørende, er at land som i utgangspunktet ikke ønsker å inngå forpliktelser på menneskerettigheter stiller seg bak, sier Bu.

Land som Russland, Iran, Nicaragua, Syria og Venezuela har ifølge Devex forsøkt å fjerne viktige menneskerettigheter fra utkastet til pakten.

– Land som de siste årene har gått i autoritær retning og som i liten grad anerkjenner kvinners, barns og skeives rettigheter er lite interessert i å inngå forpliktelser på dette. Etter hva vi forstår, jobber tilretteleggerne Tyskland og Namibia intensivt nå for å få alle medlemslandene til å vedta pakten, sier Bu.

Men om de lykkes får vi først vite om kort tid.

Hva er realistisk?

Et problem er at ikke en eneste av de fem vetomaktene i FNs sikkerhetsråd vil være representert med en stats- eller regjeringssjef på toppmøtet, skriver en av redaktørene i Devex, Helen Murphy, i en kommentar.

«Men med ganske lave forventninger kan toppmøtet overgå dem bare ved at deltakerne dukker opp», skriver Murphy.

«I fullt alvor, er det likevel en økende følelse av at dette toppmøtet kan bidra til å forme fremtiden for internasjonalt samarbeid, selv om det ikke er den globale fredsfesten vi drømmer om», fortsetter hun. 

Gadgil understreker at det vil være vanskelig å få til endring, men at han ser vilje til endring.

– Jeg opplever at ungdom, sivilt samfunn og privat sektor ikke er særlig hyppe på å la det dure og gå noen år til før verdens ledere prøver å finne løsninger. Problemene tårner seg opp, og det vil ikke komme noe enklere tidspunkt, så derfor må det skje nå.

Og la det være klart – ambisjonen som ligger i utkastet til pakten er et startskudd, legger han til.

– Vi ser ikke på Fremtids-toppmøtet som en firedagers «make or break». Dette er et startskudd. Så får vi håpe det skuddet utløser et løp i nokså lik retning og i en hastighet som gjør at vi rekker å oppdatere mekanismene våre raskere enn problemene øker.