Korrupsjon, økonomisk mislighold og seksuell trakassering topper rapporterte varslingssaker i bistanden

Panorama sendte en Questback-undersøkelse med mange spørsmål om håndtering av varslingssaker til alle de største norske bistandsorganisasjonene, og fikk svar fra 14 av dem. 

Forskjellene mellom organisasjonene er store. Men de er enige om én ting: De vanskelige sakene fører til positive endringer. Varsling nytter altså.

«Varsling» er å si fra om kritikkverdige forhold man blir oppmerksom på gjennom arbeidet sitt. 

Den som varsler har krav på vern mot gjengjeldelse. Den arbeidsplassen som mottar en varsling, har både aktivitetsplikt og omsorgsplikt. På godt norsk betyr det en plikt til å undersøke å påstandene i varselet stemmer, og samtidig en plikt til å ivareta både varsleren – og den omvarslede, i de tilfellene den som rammes av påstandene i varslet også er ansatt. 

Når både lovverket og Norads krav er likt for alle organisasjonene som mottar midler, skulle man kanskje tro at organisasjonene forholdt seg likt til problemstillingene rundt varsling. Men forskjellene er ganske store. 

Alle organisasjonene har utarbeidet egne retningslinjer for varsling, slik arbeidsmiljøloven krever for alle arbeidsgivere. Norad stiller i tillegg krav til sine samarbeidspartnere om at de skal ha en varslingskanal. 

Mens de fleste har opprettet egne, dedikerte varslingskanaler, oppgir for eksempel Unicef at varslinger håndteres direkte av ledelsen/HR. 

Og mens mange organisasjoner har utarbeidet retningslinjer for varsling som er utformet i samarbeid mellom ledelse/HR og de ansatte, oppgir Leger uten grenser at retningslinjene på feltet er utarbeidet av ledelsen sammen med eksterne. 

HR-direktør Alan Lefebvre i Leger Uten Grenser forteller at organisasjonen brukte advokatfirmaet Thommessen og Medvind Personal til jobben med å lage retningslinjene.

Saker med stort alvor 

For at noe skal regnes som «varsling», slik at varslervernet og aktivitetsplikten utløses, må saken være av et visst alvor. Det som regnes som «kritikkverdige forhold» etter loven, kan være slike ting som korrupsjon og underslag, seksuell trakassering, alvorlige miljøproblemer, grove brudd på personvernregler og så videre. 

Småkonflikter mellom ansatte eller små uenigheter med ledelsen er ikke noe å «varsle» om. Man skiller mellom klagesaker og de alvorlige sakene som peker ut over den personen som sier fra. 

Panorama ba organisasjonene om å kategorisere hva slags varslingssaker de har innenfor de ulike temaene som blant annet har vært brukt i arbeidslivsforskning fra Fafo:

• Trakassering på bakgrunn av kollegers etnisitet/livssyn 
• Trakassering på bakgrunn av kollegers kjønn / seksuelle legning 
• Seksuell trakassering 
• Annen mobbing / trakassering av kolleger 
• Destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet 
• Bruk av rusmidler på jobb 
• Forhold som kan medføre fare for liv og helse 
• Behandling av kunder / brukere som strider mot gjeldende lovverk
• Vold eller urettmessig maktmisbruk mot kunder/brukere
• Manglende vilje til å rette opp alvorlige feil ved tjenesten/produktet 
• Brudd på lovpålagt taushetsplikt 
• Brudd på etiske retningslinjer 
• Korrupsjon 
• Underslag, tyveri og/eller økonomiske misligheter 
• Svart arbeid / skatteunndragelse 
• Sosial dumping (uakseptable lønns- og arbeidsvilkår) 
• Bruk av ulovlige kjemikalier / ulovlig utslipp av miljøgifter

Noen av organisasjonene svarte utfyllende på mange av punktene, mens andre oppga å ha sin egen måte å skille mellom sakene på. 

Det gjør det vanskelig å publisere alle svarene som kom inn, for tallene kan fortelle om litt ulike forhold i organisasjonene. Det er også stor forskjell i størrelse på organisasjonene.

Seksuell trakassering 

Seks år etter at #metoo-bølgen satte seksuell trakassering høyt på dagsorden i arbeidslivet, er dette et tema norske bistandsorganisasjoner fanger opp en del av i sin behandling av varslingssaker. 

Noen eksempler: 

• Kirkens Nødhjelp oppgir å ha hatt 27 saker om seksuell trakassering siste fire år. 
• Leger Uten Grenser har én slik sak. 
• Redd Barna oppgir ni saker om seksuell trakassering, de fire siste årene (inkludert saker i den internasjonale Redd Barna-bevegelsen),
• og det tilsvarende tallet for Norsk Folkehjelp er fjorten. 

– Vi jobber veldig aktivt med forebygging og bevisstgjøring. Det dere spør om som gjelder seksuell trakassering, er i vår rapportering en del av det større arbeidet vi gjør med «safeguarding». Vi har både en grundig opplæring av ansatte når de starter, og årlig oppfriskning i avdelingene, sier Ane Maus Sandvig, som er seniorrådgiver i Redd Barna, med ansvar for safeguardingarbeidet og varsling. 

Hun forteller at organisasjonen, både den norske organisasjonen og Save The Children internasjonalt, jobber med dilemmatrening hvor de ansatte gis konkrete situasjoner de skal trenes i å respondere på og reflektere rundt. 

– I Norge kommer en del av disse casene fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Men vi tilpasser dem til situasjonen, og vi har også en del vi har utviklet selv, sier hun. 

Hos Flyktninghjelpen forklarer Marianne Irion, leder for risikohåndtering og ansvar for varsling, at de opererer med litt andre inndelinger enn det redaksjonen spør om. 

De har samlet rapporteringen om seksuell trakassering og overgrep under begrepene «sexual exploitation and abuse and sexual harassment» (SEAH). Og de oppgir å ha hatt hele 64 slike saker i løpet av de fire siste årene. 

– Flyktninghjelpen har 15.000 hjelpearbeidere i over 40 land, inkludert flere av verdens verste krigsområder, utdyper Irion. 

Disse store tallene er viktig bakgrunn for å forstå hva rapporteringen omfatter. 

Korrupsjon og misligheter

Nulltoleranse for korrupsjon fremholdes som et viktig prinsipp i bistanden. Det betyr ikke at korrupsjon og misligheter er utryddet som fenomen. 

Fjorten saker med påstander om korrupsjon, oppgir Kirkens Nødhjelp fra de fire siste årene, og føyer til 31 andre saker om økonomiske misligheter. Begrepet omfatter andre former for tyveri, underslag, svindel og misbruk av stilling til økonomiske fordeler.

Tilsvarende hos Norges Vel er én sak. Utviklingsfondet oppgir to korrupsjonssaker og åtte mislighetssaker. 

Hos Flyktninghjelpen er korrupsjon og misligheter samlet i én felles rapportering, og for året 2023 var det så mye som 203 rapporterte slike saker i organisasjonens system.

Svindel (inkludert svindel ved innkjøpssaker) oppgis som den vanligste typen sak, mens bestikkelser og kickback-avtaler utgjør åtte prosent av sakene. 

I Flyktninghjelpens rapportering om korrupsjon ligger også saker som kategoriseres som «favouritism/nepotism».

Hvem undersøker? 

Undersøkelsesplikten arbeidere har etter arbeidsmiljølovens kapittel om varsling innebærer at man skal foreta seg noen for å sjekke om det er hold i påstandene om at det foreligger kritikkverdige forhold.

Nesten alle organisasjonene Panorama har vært i kontakt med har opprettet egne, interne varslingsgrupper som håndterer varslene. Men det betyr ikke alltid at det er de som undersøker påstandene. 

Bare én organisasjon oppgir å ha meldt en sak til politiet i Norge, mens halvparten har meldt saker til politiet i andre land. 

Flere av organisasjonene har imidlertid leid inn firmaer til å hjelpe seg med undersøkelser i varslingssakene. 

Norsk Folkehjelp, Leger Uten Grenser, Regnskogfondet, Strømmestiftelsen, Flyktninghjelpen, UNICEF Norge, Digni, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Norges Røde Kors nevner alle at de har brukt eksterne firmaer til å granske varslingssaker. 

Noen av aktørene som trekkes frem er revisjonsfirmaer som KPMG og BDO, advokatfirmaet Thommessen, Medvind Personal, men også bedriftshelsetjenester som Avonova, Falck og Medco. Men ikke alle svarer på hvilke firmaer som har vært inne i prosessene. 

– Vår policy er å løse saker internt, det vil si å gjennomføre intern granskning samtidig som vi tar hensyn til potensielle interessekonflikter, og hvorvidt vi har kapasitet til å granske internt. Eksterne trenger tid på å sette seg inn i organisasjonens arbeidsmåte. Tidsbruk, kostnader og kvalitetssikring av funn i rapporten er utfordringer i den sammenheng. Det er derfor bare unntaksvis at vi bruker eksterne aktører, sier spesialrådgiver for antikorrupsjon Gro Skaaren-Fystro i Norsk Folkehjelp.

– Vi benytter i all hovedsak oss av interne profesjonelle etterforskere med ekspertise på både økonomiske mislighetssaker og «SEA» (Sexual Exploitation and Abuse), sier Marianne Irion i Flyktninghjelpen. 

Hun utelukker imidlertid ikke bruk av eksterne. Hun sier fordelen med interne etterforskere er kontekstuell forståelse og ekspertise (språk og landkunnskap), samt kjennskap til organisasjonen.

Men i saker der man ikke kan utelukke en potensiell interessekonflikt, for eksempel varsling mot toppledelse eller mot intern etterforsker kan det være nødvendig, og ha noen fordeler, som at de har nødvendig avstand til saken. 

– Kvaliteten på granskningen avhenger av deres spisskompetanse (f.eks. på SEA), kontekstuelle/kulturelle forståelse, språkkunnskap og kommunikasjonsevne. I tillegg er det ofte dyrt, sier Irion. 

Systemene blir bedre

Flyktninghjelpen er en av de som har mange rapporterte saker, og som mener organisasjonen blir bedre av det. 

Få varsler er ikke nødvendigvis et «godt tegn», men snarere en indikasjon på at selve varslingssystemet ikke fungerer optimalt, mener Irion. 

– Varslene er med på å sette søkelys på kritikkverdige forhold slik at de kan håndteres. De bidrar til å beskytte prosjektdeltakere, våre ansatte og våre midler, sier hun. 

Norsk Folkehjelp sier alle granskningene har anbefalinger om forbedringer som forplikter videre oppfølging, og at organisasjonen bruker disse til læring. 

Det fører til endringer av policyer, forbedrede opplæringssystemer og introduksjonsprogrammer for nyansatte, blant annet innen antikorrupsjonsarbeid.

Jan Thomas Odegard, nylig avgått generalsekretær i Utviklingsfondet, er også en av de som oppgir at varslingssaker fører til forbedring.

Han nevner flere systemiske endringer, som dokumentasjonsrutiner, styrket opplæring av ansatte og samarbeidspartnere innenfor innkjøpsrutiner, antikorrupsjon og beskyttelse mot seksuell trakassering og overgrep.