– UD bruker 500 millioner for mye på å administrere bistanden

– UD bruker i dag over 80 prosent, nesten to milliarder kroner, av pengene som Norge bruker på å administrere og forvalte norsk bistand. Vår gjennomgang viser at bistandsbudsjettet finansierer UDs budsjett i mye større grad enn det departementets ressursbruk på bistand skulle tilsi, sier Cindy Robles.

Hun er seniorrådgiver i Langsikt og har sammen med kollegaene Eirik Mofoss og Jon Lomøy skrevet et notat hvor de argumenterer for at det både bør gjøres betydelige kutt og omprioriteringer i administrasjonskostnadene i norsk bistandsforvaltning.

Robles har bakgrunn fra blant annet Norad, Verdensbanken og konsulentselskapet PwC. Mofoss har vært fagdirektør i Norad. Lomøy har blant annet vært direktør for Norad og norsk ambassadør i to afrikanske land.

Langsikt-trioen er blant annet kritiske til at bistandsbudsjettet betaler for hele driften av 30 norske ambassader, inkludert alle ambassadene i Afrika. 

– Det er problematisk at norsk bistand i realiteten finansierer hele Norges diplomatiske tilstedeværelse i utviklingsland, når ambassadene har langt større oppgaver enn bare bistandsforvaltning. Bistandsmidler er et knapt gode, og vi må bli mer kritiske til hvordan vi skal prioritere. Dette er spesielt viktig nå i en tid hvor USA kutter massivt og flere rike land følger etter, sier Robles.

– For mye på administrasjon

Et annet viktig poeng for Robles, Mofoss og Lomøy er at norsk bistand i løpet av de siste 20–30 årene har endret seg på en måte som de mener burde medført at en mindre andel av bistanden blir brukt på å betale for norske myndigheters administrasjon av bistand. 

De peker i notatet på at Norge i dag gir langt mer bistand enn før via blant annet FN, Verdensbanken og frivillige organisasjoner. Å gi norsk bistand via slike aktører krever mindre administrasjon fra norsk side enn for eksempel stat-til-stat-bistand – som Norge drev mer med før.

Men til tross for at Norge i dag betaler en egen administrasjonsstøtte til FN, Verdensbanken og andre – i mange tilfeller gjennom flere ledd, så har ikke andelen av bistanden som brukes på administrasjon gått ned. 

Fortsatt brukes rundt fem prosent av bistandsbudsjettet på norske myndigheters administrasjon av bistanden. 

I 2025 legges det opp til at Norad og UD til sammen skal bruke 5,8 prosent, ifølge Langsikt. 

– Vi mener det ikke kan rettferdiggjøres å bruke en såpass stor andel på administrasjon i det norske byråkratiet, sier Robles.

Hun viser til at Norge har langt færre bilaterale avtaler nå enn før, og betaler multilaterale og frivillige organisasjoner for å gjøre mye av det administrative arbeidet, med planlegging, gjennomføring, evaluering, og så videre.

– I dag er det derfor flere ledd med administrasjon, og totalt blir det minst ti prosent som går til administrasjon. Og ofte mer, sier hun.

Mener Norad bør få mer

Notatforfatterne mener at Norad bør få en god del av administrasjonsmidlene som UD i dag bruker. De påpeker i notatet at til tross for at Norad har fått en rekke nye oppgaver de siste årene, og nå forvalter majoriteten av bistanden, legger regjeringen i statsbudsjettet for 2025 opp til at UD skal bruke over 80 prosent av administrasjonsmidlene. 

Norad skal kun få 18,5 prosent. 

Langsikt peker på at mens Norad i 2023 hadde 250 årsverk som jobbet med bistand, hadde UD 525 årsverk som gjorde det samme. «Fra utsiden virker det lite sannsynlig», heter det i notatet.

For å sikre god forvaltning av bistandsmidlene mener Langsikt-trioen at Norads driftsbudsjett bør økes med rundt 200 millioner kroner, penger de vil hente fra UDs driftsbudsjett.

– Det mener vi er naturlig siden fordelingen av administrasjonsbudsjettet ikke er blitt endret i tråd med alle de nye oppgavene og ansvaret Norad har fått, sier Robles.

– Det er i dag høyst tvilsomt om Norad har tilstrekkelige ressurser til å utføre oppdraget sitt på en god måte.

De tre peker også på at mens UD og Norad totalt bruker 5,8 prosent av bistanden de forvalter på administrasjon, bruker KLD kun 2,9 prosent.

– Hvis UDs administrasjon hadde vært like effektiv som KLDs, kunne man faktisk doblet utdanningsbistanden uten å øke det samlede budsjettet, sier Robles.

I notatet påpeker Langsikt også at Norge har mye å gå på når det kommer til åpenhet rundt administrative kostnader.

– UD må utfordres på mer åpenhet – og de bør se til Sverige og Storbritannia som har offentliggjort en solid metodikk for å beregne, synliggjøre og begrunne nivået på administrasjonskostnadene. Vi ser ikke noe grunn til at Norge ikke kan gjøre dette når andre land kan, avslutter Robles.

UD: – Har styrket Norad

Kommunikasjonsrådgiver i UD Cecilie Skjennald skriver i en e-post til Panorama at siden reformen der Norad fikk ansvar for en større andel av bistandsbudsjettet, har departementet styrket bistandsforvaltningen med rundt 70 årsverk.

– Innenfor bistandsforvaltningen har UD blant annet ansvar for strategi- og politikkutformingen, forvaltning av enkelte poster på bistandsbudsjettet, samt at mange utenriksstasjoner fortsatt forvalter bistandsmidler. UD er ansvarlig for drift av utenriksstasjonene og dette er naturlig nok den store kostnadsdriveren, skriver hun.

Som kommentar til Langsikts påstand om at bistandsbudsjettet subsidierer regulær norsk diplomatisk tilstedeværelse, viser Skjennald til at OECDs regelverk for hva som kan regnes som bistand tillater å rapportere administrative kostnader som bistand. 

Hun påpeker også at UD holder oversikten over hvilke administrasjonskostnader som er knyttet til bistand og de som ikke er det, og avviser at et felt subsidierer et annet.

– God åpenhet

– Langsikt mener det neppe kan rettferdiggjøres å bruke en såpass stor andel på administrasjon i Norge når vi knapt nok har bilaterale avtaler lenger og betaler multilaterale og frivillige organisasjoner for å gjøre mye av det administrative arbeidet. Er UD enig?

– Med et bistandsbudsjett som har økt årlig, har det vært viktig å unngå at den administrative byrden ikke øker i takt med større bevilgninger. Det er gjort flere grep for å sikre dette, blant annet ved avtalereduksjon og ved å samle en større del av bistandsforvaltningen i Norad. Vi har fokus på dette nettopp for å unngå at administrasjonen øker selv når vi har hatt en betydelig økning i bistanden, skriver Skjennald.

UD mener at åpenheten rundt bistanden er god.

– Man finner mye informasjon og statistikk om norsk bistand på Norad.no. Hvordan driftsbevilgningene er innrettet er offentlig tilgjengelig i Stortingsproposisjon 1 S, og i tillegg kan man søke aktivt i statsregnskapet for å finne informasjon om bruken av UDs driftsbevilgninger, skriver hun.