Meninger:
Tid for å tenke nytt om fordeling av bistand
Norges beslutning om å ikke forlenge avtalen med Caritas Norge har skapt en viktig debatt om fordelingen av humanitære midler. For å styrke Norges rolle som humanitær aktør, må forvaltningen bli mer fleksibel og inkludere flere lokale og spesialiserte aktører.
Programsjef i SOS-barnebyer.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Store giverland kutter i sine bistandsbudsjetter, og frys av USAIDs midler, som utgjør en betydelig andel av den globale bistanden, vil få alvorlige konsekvenser.
Norge kan ikke alene kompensere for følgende av USAs varslede bistandspolitikk, men det Norge kan gjøre er å sikre at norske humanitære midler kanaliseres så effektivt som mulig.
Uten en mer målrettet og nytenkende tilnærming risikerer norsk bistand å miste sin relevans.
Norge har nylig inngått en avtale på 1,9 milliarder kroner med seks humanitære organisasjoner. Disse organisasjonene spiller en sentral rolle i norsk humanitær bistand, og vi stiller oss ikke kritiske til valget av disse aktørene.
Samtidig mener vi at norske myndigheter må oppdatere sine analyser av dagens kriser for å sikre at bistanden er mest mulig effektiv.
SOS-barnebyer er enig med Caritas i at vektlegging av lokal forankring, legitimitet og tillit i de samfunnene hjelpen er rettet mot, er helt avgjørende for å nå de ambisiøse målene i Norges humanitære strategi.
Derfor må norske myndigheter tenke nytt om fordelingen av humanitære midler. Det er ikke nok at bistanden når ut til mange – den må også treffe de mest sårbare.
Merverdi og lokal forankring
Vi oppfordrer norske myndigheter til å vurdere en bredere portefølje av organisasjoner som kan forvalte humanitære midler.
De fleste norske organisasjoner som opererer i land som rammes av krig og hyppige kriser, har gode mekanismer og høye standarder for å sikre trygg forvaltning av norske midler. Dette gjelder selvsagt også organisasjoner som ikke nødvendigvis har vært mangeårige mottakere av norske humanitære midler.
Noen organisasjoner besitter spesialisert kompetanse som kan bidra til at bistanden treffer bedre og mer presist. Et godt eksempel på en slik tilnærming er Norads utlysninger gjennom Nansen-programmet, der utvelgelsen av organisasjoner baserte seg på tydelig merverdi og lokal forankring hos implementerende partnere.
Vi mener dette bør være en modell for fremtidig fordeling av humanitær støtte gjennom norske organisasjoner.
SOS-barnebyer har ikke søkt norske myndigheter om humanitære midler utover Nansen-programmet, og vi ønsker ikke å kritisere tildelingene som er gjort. Vår intensjon er å åpne en diskusjon om hvordan resten av de humanitære midlene fordeles. Vi må huske at potten til humanitær bistand i statsbudsjettet er langt større enn den nylige tildelingen.
Norge har mulighet til å bruke et bredere spekter av organisasjoner for å sikre at vi når flere av målene i den humanitære strategien.
Før, under og etter kriser
Vi mener også at det er på tide at en større andel av bistandsmidlene går direkte til lokale organisasjoner. Det er en kjensgjerning av de som arbeider lokalt for de mest sårbare menneskene, har høy tillit og ofte et godt samarbeid med myndigheter og ikke-statlige aktører.
Dette spiller en viktig rolle for å sikre humanitær tilgang og muligheten til å operere i sensitive situasjoner. Og det har en stor verdi når humanitære midler skal forvaltes effektivt og ansvarlig.
Norge har potensial til å være en nytenkende og ledende aktør innen humanitær bistand, men dette krever en mer fleksibel tilnærming til hvordan midlene kanaliseres.
Ved å inkludere flere typer aktører og vurdere partnerskap på et bredere grunnlag, kan vi sikre at bistanden treffer der behovene er størst og at ressursene brukes på en målrettet og effektiv måte.
SOS-barnebyer ønsker å støtte Caritas sitt poeng om at organisasjoner med lokal tilstedeværelse over tiår, er godt plassert til å respondere raskt og får oftere humanitær tilgang når en krise inntreffer. Dette bør være noe norske myndigheter tar med seg i vurderingen av tildeling av norske humanitære midler.
