– Svekker undersøkende journalistikk i Latin-Amerika

Beslutningen om å fryse USAID-støtten til ikke-statlige organisasjoner og medier i Latin-Amerika har skapt reaksjoner og får konsekvenser for mange.

Blant dem som rammes, er for eksempel flere medier i Peru og toneangivende aktører som Grupo El Comercio, RPP, La República og undersøkende journalistikkprosjekter som Ojo Público og IDL, sistnevnte ledet av den anerkjente journalisten Gustavo Gorriti.

Bare mellom 2021 og 2023 mottok peruanske presseorganisasjoner 2,4 millioner dollar i støtte fra USA, ifølge avisen El Expreso.

«Woke-agenda»

USAID har lenge hatt et tydelig mål: å styrke pressefriheten og beskytte journalister mot ytre press. Gjennom støtteprogrammer har de fremmet uavhengig journalistikk som et motstykke til informasjonskontroll og maktmisbruk. Ulike presidenter og utenriksministere har i flere tiår ment at en fri presse i nabolandene også er bra for USA.

Men nå er prioriteringene endret.

Trump-administrasjonen begrunner de brå kuttene med behovet for en evaluering – midlene skal i større grad tjene USAs strategiske interesser. 

Prosjekter som ikke passer inn, mister støtten. Samtidig har både Trump selv og flere regjeringsmedlemmer i sosiale og tradisjonelle medier avfeid mange av de berørte institusjonene som en del av en «woke-agenda».

Eksiljournalister rammet

Mauricio Mendoza er en eksiljournalist fra Cuba bosatt i Berlin. Sammen med kollegaer har mottatt USAID-midler for å starte Otra Ola News, et nettmagasin om migrasjon. De har fått utbetalt halvparten av bevilgningen på 25 000 dollar, men etter kuttene kom en kontrakt de måtte signere for å avslutte finansieringen.

Han vurderer nå å lansere magasinet likevel, til tross for oppsamlet etableringsgjeld og manglende betaling for andre oppdrag.

– Den amerikanske støtten er både en direkte og en indirekte styring av arbeidet mitt, det påvirker min ytringsfrihet, sier han. Mendoza og flere av de andre pressefolkene Panorama har snakket med gir uttrykk for at tiden nå er inne for å begynne å lete etter støtte og finansiering som ikke har noe med USA å gjøre.

Journalistisk overlevelse

El Salvadors president Nayib Bukele hevdet nylig i en post på X at uavhengige journalister er en del av en «globalistisk pengevaskingsoperasjon», en retorikk som speiler Trump-regjeringens syn på hvordan USAID har brukt penger.

Uttalelsen kommer i en sammenheng der den uavhengige journalistikken i El Salvador lever stadig farligere, journalister og mediefolk utsettes for trusler, rettslige forfølgelser og direkte angrep, ifølge den salvadoranske presseorganisasjonen APES. I Bukeles hjemland mottar 12 uavhengige medier amerikanske utviklingsmidler, fem av disse er anerkjente og prisvinnende medier. Og antallet er det samme i Guatemala, Nicaragua og Mexico, ifølge APES.

– Undersøkende journalistikk i Mellom-Amerika, ikke bare i El Salvador, er vanskelig å finansiere, forteller Cesar Fagoaga, som er sjefredaktør i det salvadoranske nettavisen Factum. De finansierte tidligere en stor del av sine undersøkelser med internasjonale bistandsmidler.

 – Suspensjonen av amerikanske bistandsmidler, gjennom organisasjoner som støtter åpenhet og ansvarlighet, påvirker arbeidet til Factum og andre medier i Mellom-Amerika direkte. Det gjør det fordi det reduserer muligheten til å undersøke i en tid da landet trenger det som mest: når autoritære regimer ser ut til å dominere alt, forteller han.

 – Denne situasjonen aktualiserer også behovet for en samtale om hvordan uavhengig journalistikk skal finansieres i regionen. Vi mener at det er på tide at innbyggerne engasjerer seg mer, sier Fagoaga.

Norsk bekymring

– Vi er veldig bekymret for hvordan de amerikanske kuttene vil ramme det sivile rom i regionen, sier Norges ambassadør til Mexico og Mellom-Amerika, Ragnhild Imerslund. Hun sier at USAID er svært viktig for medier som dekker «sårbare» temaer som kvinner og unge, og for den undersøkende journalistikken.

 – Norge er bekymret for ytringsfrihetssituasjonen i regionen, som skyldes ulike grunner i de ulike landene, men som typisk er knyttet til autoritære regimer, karteller og organisert kriminalitet, og en sammenblanding av karteller og lokale myndigheter, sier hun og forteller at ambassaden jobber med målrettet støtte til samarbeidsprosjekter i flere land i regionen.

Et eksempel er i Guatemala, hvor Norge gjennom et par år har støttet Centro Civitas, som har utdannet 25 uavhengige journalister i demokrati, rettsstat og desinformasjon, med særlig fokus på kvinnelige deltakere. Prosjektet har styrket dialognettverk, uavhengige medier og beskyttelse i den digitale sfæren, samt forbedret journalisters bruk av innsynsloven.

– Dette var avgjørende i forkant av valget i Guatemala i 2024, der uavhengige journalister spilte en kritisk rolle i å sikre et legitimt valgresultat, sier Imerslund.

Støtter lokale nettverk

Et annet eksempel er Sinaloa-initiativet (Iniciativa Sinaloence Mexicana) som har styrket implementeringen av loven for beskyttelse av MR-forsvarere og journalister i Sinaloa, Mexico. Koordineringen mellom disse aktørene er forbedret, og kunnskapen om beskyttelsesloven økt.

– Dette prosjektet hjelper myndighetene med å implementere en veldig god lov som de selv har opprettet, sier Imerslund.

Norske myndigheter støtter også Propuesta Cívica, et prosjekt som har utviklet juridiske strategier for å beskytte journalister mot kriminalisering og styrket det nasjonale nettverket av etterlatte etter forsvunne og drepte journalister. Og Article 19, som i 2023 støttet organiseringen av Latin American Conference on Investigative Journalism (COLPIN) i Mexico, en viktig arena for undersøkende journalistikk om korrupsjon, organisert kriminalitet og miljøødeleggelser.

– Vi jobber typisk gjennom lokale nettverk, i tillegg til at vi har samtaler med myndighetene om situasjonen i landene. Vi gir ikke støtte til drift og redaksjoner, forteller Imerslund, som legger til at ambassaden i fjor inngikk en treårig avtale med den Interamerikanske menneskerettighetskommisjonen for å styrke ytringsfrihet på kontinentet.

– Følger situasjonen tett

Ved tidligere tilfeller av amerikanske bistandskutt har Norge «toppet opp» sin egen finansiering til spesifikke mottakere, som da USA stoppet støtten til FNs befolkningsfond UNFPA. Situasjonen og mulige konsekvenser av den amerikanske gjennomgangen av amerikansk bistand er fortsatt uoversiktlig, understreker utviklingsminister Åsmund Aukrust. 

– Vi følger prosessen tett, og håper den går raskt og at så mye som mulig av bistanden videreføres. USA er den største giveren av bistand globalt. Eventuelle kutt kan få alvorlige konsekvenser for mange mennesker verden over, sier Aukrust.