– Risiko for at juntaen styrer nødhjelpen til sine egne

Jordskjelvet i Myanmar er den første store naturkatastrofen etter at USAID-kuttene demonterte en stor del av internasjonalt hjelpearbeid. 

Eksperter nettstedet Devex har snakket med sier at skiftet i USA har hindret redningsforsøk og kostet liv som kunne vært reddet om USAID var fullt operativt.

– Man kunne hatt et team hjelpearbeidere på bakken i Mandalay veldig raskt, sier Phil Robertson, direktør for Asia Human Rights and Labour Advocates Consultancy til Devex. 

Han sier de første 72 timene etter en katastrofe er avgjørende for å finne overlevende. 

– Det faktum at folk prøver å grave overlevende ut av kollapsede bygninger med hendene gir deg en idé om hva vi har å gjøre med her, sier Robertson.

Vel åtte millioner mennesker er direkte rammet av jordskjelvet, ifølge eksilregjeringen National Unity Government (NUG). Så langt har militærjuntaen bekreftet at vel 3000 er døde, men eksilregjeringen mener tallene vil stige fordi mange fortsatt er savnet. 

Allerede før fredagens kraftige skjelv var den humanitære situasjonen i det borgerkrigsherjede landet prekær. Fire år etter kuppet er 3,5 millioner mennesker drevet på flukt, ifølge OCHA som anslår at 20 millioner mennesker trenger humanitær hjelp.

– Denne siste tragedien forsterker en allerede alvorlig krise og risikerer å fortære motstandskraften til lokalsamfunn rammet av konflikt, sier Marcoluigi Corsi, FNs stedlige representant og humanitær-koordinator for Myanmar, i en uttalelse.

– Juntaen kutter telefonlinjer

Panorama har snakket med en hjelpearbeiderne som jobber for en internasjonal hjelpeorganisasjon inne i Myanmar. Panorama har valgt å anonymisere vedkommende fordi sikkerhetssituasjonen i landet er ekstremt krevende, også for hjelpearbeidere.

– Det er vanskelig å få tilgang til store deler av de jordskjelvrammede områdene. 

Hen forteller at telefonlinjer kuttes av av det burmesiske militæret, som del av krigføringen – og at dette gjør kommunikasjon ekstremt vanskelig. 

– Vi har fortsatt ikke et fullstendig bilde av ødeleggelser og behov. 

Foreløpig ser det ut til at Mandalay – den nest største byen – er hardest rammet, med mye ødeleggelse av infrastruktur og tusenvis av mennesker som bor og sover i gatene.

Organisasjonen hen jobber for samarbeider med lokale partnere i Sagaing og Mandalay. 

– Dette er svært utfordrende og farlige områder å jobbe i for hjelpearbeidere.

Hen forklarer at det handler om at Sagaing og Mandalay er konfliktområder, og at bistand distribuert i områder utenfor regimets kontroll, kan bli slått hardt ned på av juntaen. Hjelpeorganisasjoner sliter også med å få inn hjelpearbeidere og utstyr.

Hjelpeorganisasjonen hen jobber for bistår jordskjelvofre med husly, kontant-bistand, og ved å gi folk som har mistet alt, grunnleggende ting, som klær. 

– Og når folk har mistet hjemmene sine og bor på gata, må vi gjøre mer av vårt beskyttelsesarbeid – spesielt overfor kvinner og barn.

Hvem kontrollerer jordskjelvområdene?

Hen beskriver den humanitære situasjonen som uoversiktelig.

– I urbane områder, som Myanmars nest største by Mandalay, er ødeleggelsene mer slående. Tusenvis av mennesker bor i gatene. Noe bistand blir delt ut, men det går sakte gitt omfang og behov, sier hen. 

På landsbygda er bildet annerledes. Hen eksemplifiserer med den berømte Inle-sjøen, sier situasjonen der er prekær.

– Mange av husene ved sjøen er ødelagt, og det er rapportert om mange døde og skadde. Men tilgangen er begrenset på grunn krigshandlinger i området.

– Men hvem kontrollerer egentlig områdene som er verst rammet av skjelvet? 

– Som mange ting i Myanmar, er dette komplisert. Noen deler er stort sett under kontroll av SAC, som Mandalay by. Men utenfor urbane områder er mange av de berørte områdene fortsatt konfliktsoner. 

Hen forklarer at noen av de hardest rammede områdene er omstridte, at andre er under kontroll av ulike motstandsgrupper som støtter eksilregjeringen, mens noen er under kontroll av grupperinger som verken støtter juntaen eller eksilregjeringen.

– Dét gjør jordskjelvområdet ekstremt krevende å manøvrere i, sier hen.

– 265 sivilsamfunnsgrupper har kommet med en uttalelse hvor de ber om at bistand kanaliseres utenfor juntaens kontroll, og i stedet går direkte til berørte lokalsamfunn gjennom sivilsamfunn, NUG og etniske motstandsgrupper. Er dette et relevant budskap fra ditt ståsted?

– Jeg forstår at mange ønsker seg demokrati, at de har drømmer og håp for livet sitt. Samtidig må vi i det humanitære samfunnet engasjere oss med de som har kontrollen. 

Styrer juntaen bistand til sine egne?

Hen påpeker at mange som er rammet av skjelvet bor i områder under regime-kontroll. 

– Og jeg ser ikke at det er mulig å levere bistand uten godkjenning fra dem slik situasjonen er. Dette er bare enda et eksempel på hvordan bistand blir politisert. Vårt eneste mål er å levere hjelp til mennesker som er hardt rammet av skjelvet, sier hen.

– Men er det en risiko, slik disse gruppene hevder, at juntaen kanaliserer bistand til sine egne? 

– Det er en risiko for det. Dette er en ekstremt krevende situasjon. Men vi gjør mye hjelpearbeid også i områder utenfor SAC-kontroll, selv om dét er farlig.

Hjelpearbeideren veier sine ord, bruker konsekvent SAC – State Administrative Council, som juntaen selv omtaler sin regjering som – når hen snakker om regimet. 

Hen vil heller ikke mene noe om USAID-kuttene har bidratt til treigere respons, til at flere har mistet livet, men sier den internasjonale hjelpeorganisasjonen hen jobber for «er vant til høyere forpliktelser fra USA» når naturkatastrofer skjer.

– Men vi håper at forpliktelsene fra regjeringer over hele verden, i tillegg til finansiering av av denne nødfasen, også vil omfatte finansiering av en oppbygningsfase.

– Men merkes de pågående nedskjæringen i amerikansk bistand allerede i Myanmar? 

– Amerikanske myndigheter var hovedgiveren til humanitært arbeid i Myanmar for 2024. Storbritannia og Tyskland har også varslet kutt. Så virkningen av kuttene vil bli enorme i Myanmar. Allerede før jordskjelvet var de humanitære behovene svimlende, sier hen.

– Et tydelig signal

President Donald Trump har uttalt at USA skal bidra med vel to millioner dollar i nødhjelpsrespons, men ifølge The New York Times har USA respondert tregt på tragedien. Storavisen skriver at et «tre-personers U.S.A.I.D. vurderingsteam» etter planen skulle ankomme Myanmar Onsdag – fem dager, eller 120 timer, etter jordskjelvet.

Allerede fredag skal USAs ambassade i Yangon ha tatt kontakt med USAIDs hovedkvarter i Washington for å diskutere bistandsbehov, ifølge The New York Times. Lørdag skal det ha vært et møte mellom den Trump-utnevnte USAID-administrasjonen og nasjonale sikkerhetsmyndigheter om en plan. 

I dette møtet skal det ha blitt uttalt  at «selv om det vil komme et svar, må ingen forvente at byråets evner er det de tidligere var», ifølge storavisen.

Seks demokratiske senatorer har også kommet med kraftig kritikk av USAs manglende respons på den humanitære krisen som følge av jordskjelvet.

Til sammenligning, skriver The New York Times, var det kinesiske søk- og redningsteam, inkludert hunder trent opp til å søke i ruiner i Mandalay allerede i helga. 

Kinesiske myndigheter har lovet 14 millioner dollar til redningsarbeidet og skal ha sendt 126 redningsarbeidere, seks hunder, medisiner, droner og jordskjelvdetektorer. En tidligere USAID-topp storavisen har snakket med, setter ord på hva han tenker om det:

– Hvis vi ikke dukker opp, men Kina gjør det, sender det et ganske tydelig signal, sier Michael Schiffer, administrator for USAIDs Asia-byrå fra 2022 og fram til i år.