
Organisasjoner etter jordskjelvet:
Frykter juntaen vil misbruke nødhjelp
Russland, FN, Kina, EU, India – og USA, er blant de som har lovet å sende humanitær hjelp til Myanmar. Men nå advarer 265 burmesiske organisasjoner om at nødhjelpen ikke vil nå fram til de som trenger den mest.
Militærjuntaens tall på omkomne etter jordskjelvet i Myanmar har passert 2000.
Men ingen vet hvor mange som fortsatt ligger i ruinene – og Democratic Voice of Burma (DVB), som har gjort sine egne undersøkelser, skriver nå at antall døde nærmer seg 3000.
DVBs data-team «har dokumentert at minst 2928 mennesker er funnet omkommet», men i en oppdatering fra National Unity Governement (NUG) mandag ettermiddag, rapporterer eksilregjeringen at de har registrert 2418 døde.
Uansett, er skjelvet et av de kraftigste som har rammet Myanmar.
«Omfanget av antall døde og skadde er ennå ikke fullt ut forstått, og tallene forventes å stige», heter det fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
– Trodde ikke hun skulle overleve
Temperaturen i Mandalay er 40 grader også i dag. Veier og bruer er ødelagt, og det mangler maskiner og utstyr for å rydde i ruinene.
Redningsarbeidet er krevende – og farlig.
Det første jordskjelvet, med episenter rett vest for Mandalay, hadde en styrke på 7,7. Området er siden rammet av en rekke etterskjelv, og mange tør ikke gå inn i husene sine.
En desperat scene utspilte seg, ifølge Irrawaddy, ved en boligblokk i Mandalay søndag, da redningsarbeidere trodde de hadde reddet en gravid kvinne som hadde vært fanget i ruinene i 55 timer. Hjelpearbeiderne måtte amputere beinet hennes for å få henne ut, men hun ble erklært død etter å ha mistet blod i forbindelse med amputasjonen.
– Vi prøvde alt for å redde henne, sier en av hjelpearbeiderne til nettavisen.
Søndag var det over 40 varmegrader i Mandalay, ifølge NTB, og lukten av død hang ifølge lokalbefolkningen tungt over byen. Men et lite lyspunkt kom da tobarnsmoren Phyu Lay Khiang (30) ble funnet i live, etter å ha ligget i ruinene av en sammenrast boligblokk i 30 timer. Ektemannen Ye Aung var til stede da redningsarbeiderne natt til søndag forsiktig fjernet murrester og løftet henne ut til applaus fra folk som fulgte redningsarbeidet.
– Jeg trodde ikke hun skulle overleve, sa Ye Aung, før kona ble kjørt til sykehus.
Advarer mot misbruk av nødhjelp
FN, EU, Kina, Russland, India, Sør-Korea – og USA, har lovet å sende humanitær hjelp.
«Vi kommer til å hjelpe. Det er forferdelig det som skjer. Vi har allerede snakket med landet», har blant annet USAs president Donald Trump uttalt.
Men nå advarer 265 burmesiske sivilsamfunnsorganisasjoner mot at militæret skal få kontrollere hvem som skal få bistand. De ber om at nødhjelp kanaliseres utenom juntaen og direkte gjennom organisasjoner, eksilregjeringen National Unity Government og etniske motstandsorganisasjoner, ifølge Myanmar Now og Democratic Voice of Burma.
«Juntaens forakt for menneskeliv, selv i møte med en jordskjelv-katastrofe, tydeliggjør dens vilje til å manipulere enhver humanitær respons», heter det i uttalelsen fra blant annet Emergency Management Committee – Mandalay og Sagaing Strike Force.
Situasjonen i Myanmar var svært krevende allerede før jordskjelvet.
Fire år etter militærkuppet er 3,5 millioner mennesker drevet på flukt, og OCHA anslår at 20 millioner mennesker – mer enn en tredel av befolkningen – trenger nødhjelp.
«Ettersom Myanmar står overfor nok en humanitær krise midt i militærets terror-kampanje mot befolkningen, er det avgjørende at det internasjonale samfunnet mobiliserer ressurser til overlevende og berørte samfunn», heter det i uttalelsen.
«Brukte nødhjelpen kynisk»
Opposisjonen har etter kuppet dannet såkalte Peoples Defence Forces (PDF), militsgrupper, som sammen med etnisk baserte opprørsgrupper har tatt kontroll over deler av landet.
Eksilregjering National Unity Government (NUG) kunngjorde søndag at opposisjons-styrkene vil innføre en to uker lang ensidig våpenhvile i jordskjelvrammede områder.
I uttalelsen fra de 265 sivilsamfunnsorganisasjonene påpekes det at mange av de hardest rammede områdene er under opposisjonens kontroll. De begrunner bekymringen for «en militarisering» av nødhjelp med situasjonen etter syklonen Nargis i 2008:
«Den gang brukte militærregimet nødhjelp til å kynisk manipulere folkeavstemningen. Internasjonal bistand ble holdt tilbake fra desperate overlevende for å tvinge frem deres stemme for den militært utarbeidede grunnloven», heter det i uttalelsen.
Organisasjonene hevder mange lokale frivillige fra demokratibevegelsen den gang ble arrestert og fengslet av regimet for forsøk på å yte bistand.
«Dette forsinket bistanden» og forårsaket ytterligere sivile tap, heter det:
«Militæret misbrukte bistanden for politisk vinning, blant annet ved at den gikk til valgkretser med bånd til regimet. Dette er bare ett eksempel på regimets groteske manipulasjon av menneskelig lidelse for å konsolidere politisk makt».
Milliard-appell
Militærjuntaen, som har styrt landet siden seniorgeneral Min Aung Hlaing og hans generaler kuppet makten i februar 2021, har også bedt om hjelp etter jordskjelvet.

17 kinesiske lastebiler med nødhjelp ankom søndag Mandalay etter en 650 kilometer lang og strabasiøs kjøretur langs delvis ødelagte veier fra Yangon. I tillegg har både Russland og India sendt nødhjelp til det borgerkrigsherjede landet.
Et indisk militært fraktfly landet på Yangon International Airport i helgen, ifølge Democratic Voice of Burma. Flyet hadde med seg 15,3 tonn humanitær hjelp til jordskjelvrammede – nudler, solcellelykter, hygieneartikler, generatorer, medisinsk utstyr, tepper, myggnett og sengetøy. Og på flyplassen ble leveransen mottatt av representanter for militærregimet.
Verdens helseorganisasjon (WHO) klassifiserer fredagens jordskjelv i Myanmar som en svært alvorlig nødsituasjon og ber om drøyt 80 millioner kroner for å kunne bidra til å redde liv og bekjempe sykdomsutbrudd.
Vann- og strømforsyningen er borte mange steder, og med det øker risikoen for vann- bårne sykdommer. Og grunnet landets begrensede helsevesen er det risiko for at skadede risikerer infeksjoner, særlig dem som har brukket noe eller har åpne sår.
Rundt 400 spesialtrente søk- og redningsmannskaper fra Røde Kors er på plass i de hardest rammede områdene. Men tiden renner ut for de som fortsatt måtte være i live i ruinene, medgir utenlandssjef Håkon Jakob Røthing i Norges Røde Kors.
Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-føderasjonen (IFRC) har bedt sine støttespillere om 1,2 milliarder kroner til sitt arbeid i Myanmar. Det skal dekke nødhjelp og støtte de kommende to årene for rundt 100.000 mennesker, opplyser IFRC.
– Dette er ikke bare en katastrofe, det er en kompleks humanitær krise, sier Alexander Matheou som leder IFRCs arbeid i Asia og Stillehavsregionen.