Her trener freds-demonstrantene på krig

– Vi er ikke bare en online-regjering. Dette er borgerkrig nå, sier Zin Mar Aung i National Unity Government (NUG) fra et hemmelig sted i Europa.

Panorama har møtt eksilregjeringens utenriksminister i den virtuelle verden. 

For selv om Aung San Suu Kyi har vært fengslet siden militærkuppet i 2021, jobber Myanmars folkevalgte videre for rettferdighet. Zin Mar Aung titter fokusert inn i webkameraet. Den hvite, anonyme veggen bak henne kan være hvor som helst i verden. Det er også poenget. Ingen skal vite hvor Myanmars eksilregjering jobber fra.

En fersk uttalelse fra NUG, tydeliggjør alvoret som nå preger ministerens hjemland: «Den militære grupperingen, som opererer under navnet State Administration Council, har sveket staten og folket, og står også bak (...) målrettede drap på sivile».

Sammen med etniske hær-grupper har eksilregjeringen NUG, demokratibevegelsen og flere etniske hærgrupper bygget en ny allianse for å avsette kuppmakerne.

– Vi er selvfølgelig ikke enige om alt, men vi har det samme hovedmålet – å styrte juntaen og fjerne systemet som har gitt militæret privilegier i altfor mange år, sier utenriksminister Zin Mar Aung.

Det kokte på sosiale medier den første dagen i februar 2021. Etter et tiår med relative framskritt, hadde det burmesiske militæret overraskende kuppet makten – igjen. Og da juntaen forsøkte å stoppe de digitale protestene, beveget folk seg ut på gata. Først med slag på kasseroller, så ved mer åpenlyse demonstrasjoner. Tusener ble til titusener, så enda flere. Noen februardager deltok millioner i de fredelige demonstrasjonene.

– Det var en veldig positiv, festlig stemning i gatene i Yangon da jeg ankom uka etter kuppet. Folk uttrykte misnøye, men fant også sammen i solidaritet. Og selv om denne historien er trist, viser dette folkelige engasjementet at demokratiets ånd står veldig sterkt i Myanmar, sier Marcus Brand fra demokrati-organisasjonen International IDEA.

IDEA: Dyptfølt motstand mot regimet

Noen måneder tidligere, på valgdagen 8. november 2020, var Brand i Myanmars hovedstad med 40 ansatte. International IDEA hadde kontorplasser hos både landets valgkommisjon og i parlamentet.

– Dette var midt under korona, så vår oppfatning var at det å avholde valg i 95 prosent av alle townships, med alle restriksjonene, var en fantastisk prestasjon. Og den store overraskelsen var at Aung San Suu Kyi og National League for Democracy (NLD) nok en gang gjorde et brakvalg, sier Brand og påpeker at NLD sikret 82 prosent av stemmene.

Han forteller at perioden fram til åpningen av det nye parlamentet 1. februar, var preget av forventning til hvordan en ny NLD-ledet regjering ville re-posisjonere seg mot militæret, mot de etniske hær-gruppene, og det internasjonale samfunnet.

– Jeg tror ikke velgere flest stemte på én bestemt politikk eller konkrete politikere, men at valget mest av alt var en folkeavstemning mot militær innflytelse i politikken, sier Brand.

Han forteller at regjeringer fra hele verden gratulerte Aung San Suu Kyi, inkludert Kina, og at resultatene ble bekreftet av valgobservatører fra ulike valgorganisasjoner.

– Det var noen kritiske bemerkninger om at valget ikke kunne gjennomføres i konfliktområder, samt at rohingya-samfunnet var ekskludert. Men overordnet uttalte de at dette var det beste valget noensinne avholdt i Myanmar. 

– En rekke sprø påstander om USA-valget

Brand mener imidlertid at generalene så 2020-valgresultatet som en trussel, og påpeker at kuppet i Myanmar skjedde bare uker etter stormingen av Kongressen i Washington.

– En amerikansk president, som nylig hadde tapt et valg, kom med en rekke sprø påstander mot USA-valget. Vi var nok mange som følte at dette bidro til det burmesiske militærets absurde anklager om valget i Myanmar. Samtidig var det ingen som tok påstandene om valgfusk alvorlig, da det ikke var bevis og fordi Valgkommisjonen hadde bekreftet resultatet, sier Brand.

Men natt til 1. februar kuppet militæret igjen makten i Myanmar. President Win Myint og State Councellor Aung San Suu Kyi ble arrestert, sammen med ministre og parlamentsmedlemmer. Det ble erklært unntakstilstand, samt at makten var overført til Senior-General Min Aung Hlaing.

– Da jeg våknet den morgenen var både mobil- og internett dødt. Så jeg gikk ned i hotell-lobbyen. Like etter kom det en TV-kunngjøring fra regimet. Folk var i sjokk, flere i lobbyen begynte å gråte. Min første tanke var at militærledelsen hadde gjort en stor feil, sier han.

Brand vil ikke sammenligne juntaens grep med Trumps, men sier kongress-stormingen i Washington noen uker tidligere hadde visse likhetstrekk med det militæret gjorde i Myanmar. Han forteller at militærledelsen i ukene før kuppet hadde forsøkt å presse det avtroppende parlamentet, samt Aung San Suu Kyi, til å omgjøre valget. Kupp-morgenen fortsatte presset, der president Win Myint ble forsøkt overtalt til å signere en erklæring om unntakstilstand.

– Han nektet, sa «du kan drepe meg, men jeg vil ikke overlate makten til deg». Han har vært in-communicado siden. Men jeg tror dette var militærets plan B. De ville ha foretrukket at makten ble overført «konstitusjonelt». Men både Aung San Suu Kyi og Win Myint nektet, sier Brand.

Militæret, en stat i staten

En uke etter kuppet vendte Brand tilbake fra hovedstaden til Yangon – og de enorme demonstrasjonene hvor tre-fingre-i-været – tegnet som ble popularisert gjennom bok- og TV-serien Hunger Games – preget gatene. Folk fikk lov til å protestere relativt fritt de første ukene etter kuppet, men så ble «vårrevolusjonen» møtt med ekstremt grov vold.

Vannkanoner ble byttet ut med tanks, politiuniformer med militæruniformer. Og bare måneder etter at valgobservatører hadde erklært valget i november 2020 som det beste i Myanmar noensinne, ble demonstranter helt ned i tenårene regelrett likvidert på gata.

– Militæret er en stat i staten, sier NUG-utenriksminister Zin Mar Aung.

Nå har de fredelige demonstrantene fra 2021 endret metode. Militærets ekstreme vold har fått tusenvis av sivilister, tidligere helsearbeidere og lærere, studenter og kulturarbeidere – som poeten Ko Maung Saungkha – til å ta til våpen. Tidligere i år møtte New York Times opprørskommandanten som har rekruttert unge burmesere i jungelen. Troppene skal bli del av de mange nyetablerte hærgruppene – Peoples Defence Forces.

– Revolusjonen trenger alle, til og med poeter, sier Ko Maung Saungkha til storavisen.

For akkurat nå er store deler av landet en krigssone:

I sin siste rapportering til FNs menneskerettighetsråd påpeker Independent Investigative Mechanism for Myanmar (IIMM) at de det siste året har samlet nye bevis for Forbrytelser mot menneskeheten og Krigsforbrytelser. IIMM har eksempelvis mottatt rapporter om tortur ved elektrisk støt, at mindreårige, av begge kjønn, har blitt brennmerket på kjønnsorganene eller blitt utsatt for gjengvoldtekter. Og som Panorama tidligere har omtalt, ble opprørssoldatene Phoe Tay (21) og Thar Htaung (20) mishandlet på det groveste av en junta-alliert militsgruppe før de ble brent levende på et bål. 

Torturen ble filmet og spredt på sosiale medier, til skrekk og advarsel.

– Myanmar er tatt 20–30 år tilbake i tid

Drapene på de to unge mennene er grufulle, men er dessverre ikke enestående i Myanmar, der militærets offensiv i økende grad rammer sivilbefolkningen. IIMM hevder å ha bevis for flyangrep mot en bryllupsfest, mot leire for internt fordrevne, samt mot en rekke skoler. FNs menneskerettighetssjef omtalte nylig situasjonen som «et uendelig mareritt», og FNs nødhjelpsplan for 2024 anslår at en tredel av befolkningen – 18 millioner mennesker – trenger humanitær hjelp. 

NUG-minister Zin Mar Aung sier situasjonen er ekstremt krevende.

– Og dette handler ikke bare om den ufattelig, grove volden. Også fra et økonomisk perspektiv er situasjonen alvorlig. Det er mangel på jobber, på muligheter og et sikkerhetsnett – Myanmar er tatt 20–30 år tilbake i tid, på bare tre år.

Zin Mar Aung forteller at hun ble valgt inn i parlamentet for partiet National League for Democracy (NLD) i 2015, at hun satt der i fem år, før hun ble gjenvalgt i 2020.

– Dessverre anerkjente ikke militæret valgresultatet. De arresterte regjeringsmedlemmer, inkludert NLD-leder Aung San Suu Kyi, sier hun om hvorfor hun måtte forlate Myanmar.

Ministeren forklarer at eksilregjeringen hun nå representerer, National Unity Government (NUG) ble dannet av Committee Representing Pyidaungsu Hluttaw (CRPH), parlamentsmedlemmer som hadde fått folkets tillit under valget i november 2020.

Før NUG ble opprettet som et øverste organ, inngikk de folkevalgte, etniske organisasjoner og andre fra demokratibevegelsen en politisk avtale, et Federal Democracy Charter. Avtalen handler ikke bare om å stoppe kuppmakerne, men er også en visjon for fremtiden – der målet er å bygge et fredelig, føderalt demokrati som garanterer frihet, rettferdighet og likhet for alle.

– Vi er ikke bare en online-regjering

Selv om militæret har overtatt alle statsinstitusjoner i Myanmar, at hun selv jobber i et land i Nord-Europa og andre ministre befinner seg i asiatiske land eller i Amerika, fastholder Zin Mar Aung at National Unity Government er en operativ regjering.

– Vi jobber ikke bare fra eksil. Vi er til stede i grenseområdene, og har også noen NUG-ministre inne i Myanmar. Juntaen har fortsatt kontroll i storbyer som Mandalay, Yangon og Naypyidaw, men folket i Myanmar – bevegelsen vi kaller Civil Disobedience Movement (CDM) og Peoples Defence Forces (PDF) – er fullt operative i mange områder, sier Zin Mar Aung.

Hun påpeker likevel at moderne teknologi er helt avgjørende i motstandskampen.

– Vi innkalte til vårt første online-møte like før National Unity Government ble etablert. Mer enn 350 parlamentsmedlemmer gikk sammen for å danne Committee Representing Pyidaungsu Hluttaw (CRPH) og deretter NUG som utøvende organ. Så selv om situasjonen skaper begrensninger, er det viktig å si at vi ikke bare er en online-regjering, sier hun.

Daw Zin Mar Aung understreker at NUG har god dialog med de ulike etniske gruppene.

– Forholdet har aldri vært så godt som nå. Vi er selvfølgelig ikke enig i alt, men vi deler målet om å bekjempe militæret, og bygger et fundament for et nytt Myanmar, sier hun.

V-DEM: Ikke bærekraftig for et autoritært styre

Et mer demokratisk Myanmar var bakteppet da norske selskaper som Yara og Telenor investerte milliarder, da norske myndigheter satset penger på bærekraftig havforvaltning og fornybar energi. I løpet av en tiårsperiode hadde generalenes «disiplinblomstrende demokrati» banet vei for utenlandsinvesteringer, det var gjennomført valg, og både Barack Obama og Kong Harald hadde kastet glans over det som lignet en utviklingsmessig solskinnshistorie.

– Jeg antar at mange håpet at Myanmar var på vei mot politisk liberalisering. Bakteppet er at Myanmar, i hundrevis av år, har vært geopolitisk viktig. Så det er ikke så rart at land som Norge eller USA ble tiltrukket av mulighetene, sier Fabio Angiolillo til Panorama.

Han er postdoktor ved Institutt for statsvitenskap og V-Dem-instituttet ved Göteborgs universitet, og vil trekke linjer helt tilbake til 1990 når han skal forklare hvorfor han tror det militære lederskapet kuppet makten en februardag i 2021.

– NLDs valgskred i 1990 viste militæret at deres legitimitet ikke var så sterk som de trodde. Derfor laget de en ny grunnlov. Men hver gang det var valg fikk de problemer med Aung San Suu Kyi, og i 2020-valget utfordret NLDs seier enda en gang militæret.

– Mistet Tatmadaw kontrollen over sitt eget system?

– For et militærregime som avholder valg, er den største trusselen å bli stemt ut av befolkningen. Så mer enn at de mistet kontrollen over eget system, tror jeg de undervurderte egen upopularitet. Det er ikke tilfeldig at kuppet skjedde kort tid etter et valg der militæret fikk en realitetssjekk fra folket, sier Angiolillo.

Demokrati-instituttet V-Dem, Ved Göteborg-universitetet, bruker en lang rekke verktøy og indikatorer for å kategorisere land innenfor fire ulike styresetts-indikatorer, fra liberalt demokrati (som Norge og USA) og valg-demokrati (som Portugal og Ghana) – til valg-autokrati (Rwanda og Hviterussland) og sist autokrati (som Mali og Myanmar).

– Dette er som kreft

Ifølge V-Dems 2024-rapport, er autokratisering en trend i en rekke land, men Myanmar har nå bare to land under seg på V-Dems demokrati-indeks, Nord-Korea og Eritrea.

For å bli kategorisert som et valgautokrati, slik Myanmar ble før kuppet, må det avholdes flerpartivalg, selv om de ikke er frie eller rettferdige, forklarer Angiolillo. V-Dem-forskeren påpeker at valg er et tiltalende verktøy for militære som kupper makten.

– Om de vinner, kan de skape en fasade av legitimitet. Men å bruke vold, slik militæret har gjort etter kuppet, er aldri bærekraftig for et stabilt autoritært styre. Og selv for autoritære regimer er undertrykkelse det minst nyttige verktøyet om man ønsker å beholde makten, sier Angiolillo.

Også International IDEAs Marcus Brand peker på at Myanmar står midt i en borgerkrig.

– Hærsjefens system er et korthus som raskt kan kollapse. Men selv om militæret skulle forsvinne i morgen, ville det ikke være mulig å organisere valg med det første, sier Brand.

Han mener likevel at kuppet ikke kan leses som et tilbakeslag for demokrati som idé, sier dét handler om generaler som erobret statsapparatet, og gikk amok mot befolkningen.

– Dette er som kreft. Men i sivilsamfunnet ser vi helt andre toner, som handler om inkludering og folks rettigheter. Om man ser på de folkevalgtes Federal Democracy Charter, så inneholder det et menneskerettighetsbasert sett med prinsipper. Og dette følges opp av ledelsen i NUG på en måte som ikke var tilfelle blant NLD-ledere før kuppet.

– Selvforsvar mot militærets vold

Mange townships i Myanmar, både i etnisk-kontrollerte- og i NUG-kontrollerte-områder, har dannet lokale styringskomiteer. Marcus Brand mener det er interessant å se hvordan ny teknologi tillater en samhandling som ville vært utenkelige for bare 10 år siden.

– NUG har ministre i forskjellige land, men de er hele tiden i kontakt med hverandre via løsninger som Signal eller Zoom. De har også utviklet et økonomistyringssystem, kalt NUG Pay, som tillater donasjoner direkte via mobiltelefon. De mottar støtte fra folk som deler av det lille de har, og får også donasjoner fra Myanmar-diaspora. Så NUG er faktisk i stand til, og dette er for det meste organisert online, å drifte et ganske imponerende administrativt system.

Brand sier han har liten tro på forsoning mellom opposisjonen og militærledelsen.

– Militærdiktaturet må erstattes. Det vil du høre fra NUG, resten av demokratibevegelsen og de etniske organisasjonene. Men det er også det jeg hører folket i Myanmar, sier han.

– Betyr det at kampen for demokrati må utkjempes på slagmarken?

– Dessverre. Dette handler om selvforsvar nå. Det er også slik NUG har uttrykt motstanden: Peoples Defence Forces, den militære fløyen til NUG, har fått denne nettopp denne beskrivelsen fordi det er det den er. Det er folket som forsvarer seg mot militæret.

– Håper på samtaler

Det er uklart hvor my av Myanmar regimet nå kontrollerer, men Zin Mar Aung hevder militæret har tapt terreng, både til etniske hærgrupper og til Peoples Defence Forces.

– Peoples Defence Forces of The National Unity Government, organisert under vårt forsvarsdepartement, blir mer og mer som en profesjonell hær. Hver dag tar de nye områder og legger press på regimet. Bruken av soldater er bare ett av våre virkemidler, men vår posisjon er klar: militæret kan ikke ha noen rolle i burmesisk politikk eller økonomi, sier hun.

Norsk bistand til Myanmar var rekordhøy i 2023, der norske myndigheter brukte 348 millioner kroner, blant annet på nødhjelp. Ifølge UD «endret kuppet betingelsene» for norsk engasjementet, som i tiåret før kuppet i stor grad handlet om «demokratibistand».

Mellom 2010 og 2020 ble det utbetalt 2,3 milliarder i øremerket bistand til Myanmar, og mer enn en tredel av dette – 780 millioner kroner – gikk til ulike programmer i kategorien «styresett, sivilt samfunn, og konfliktforebygging». Zin Mar Aung er forsiktig når hun snakker om en eventuell dialog med norske myndigheter, men forteller at hun har møtt en rekke utenriksminister-kolleger – litt uoffisielt.

– De fleste land anerkjenner stater, ikke regjeringer, så dette er et litt vanskelig tema. Jeg har møtt mange utenriksministre i Europa, og noen fra asiatiske land, så vi får en slags anerkjennelse ved at de mottar meg og lytter til vårt budskap. Mange land ønsker ikke publisitet om vår dialog, men norske myndigheter er veldig støttende, i hvert fall når det gjelder humanitær bistand. Men også Norge har rom for forbedring, for eksempel ved å anerkjenne National Unity Government, sier utenriksminister Zin Mar Aung.

«Veikart til disiplin-blomstrende demokrati» hadde som mål å gi militæret legitimitet gjennom en ny grunnlov og valg. Ifølge grunnloven fra 2008, skal militære representanter utgjøre 25 prosent av parlamentet. Endringer i grunnloven krever mer enn 75 prosent flertall og gir dermed militæret vetorett. Hærsjefen utnevner i tillegg forsvarsminister, innenriksminister og minister for grensesaker – og har således enorm makt gjennom grunnloven militæret selv har utarbeidet.

– Ville være med på suksesshistorie

Valget i 2010 hadde store mangler, men ble likevel startskuddet for en tiårig reformperiode med en viss demokratisering. Valget i 2015 var det første reelle valget, men det var en alvorstynget Aung San Suu Kyi som ankom valglokalene i Yangon i november 2015. Og til tross for den overveldende valgseieren, sto utfordringene i kø for partilederen som i stor grad måtte styre de fem neste årene på generalenes nåde. 

Vi ber Zin Mar Aung se tilbake på optimismen som rådet i tiåret før kuppet, da internasjonale selskaper som Telenor investerte milliarder, og en amerikansk president og en norsk konge var på offisielle besøk: Var altfor mange litt for naive?

– Ja, jeg tror det internasjonale samfunnet ønsket å være med på en suksesshistorie. For oss var det altfor tidlig å omfavne endringene, fordi vi kjente generalene. Likevel var kuppet overraskende, fordi grunnloven var utformet for å gi militæret privilegier. Så jeg forstår ikke hvorfor Min Aung Hlaing og militæret kuppet makten, sier hun.

Siden kuppdagen er Aung San Suu Kyi (snart 80) dømt til 27 års fengsel for en lang rekke lovbrudd, som spenner fra korrupsjon til brudd på telekommunikasjonsloven – anklager hun har avvist. Nå sitter demokrati-ikonet i et fengsel i hovedstaden, isolert på en måte som etter alle internasjonale standarder kan anses som tortur. Men at hun fortsatt sitter på isolasjons-celle, handler nok mest om at hun nekter å samarbeide. 

Vi spør Zin Mar Aung hva hun vet om Aung San Suu Kyis situasjon nå, og om hun fortsatt anser henne som leder for demokratibevegelsen.

– Ja, ja, ja. Hun er fremdeles et viktig symbol i kampen mot regimet. Fra pålitelige kilder har jeg forstått det slik at hun er ved god helse – fortsatt sterk, sier Zin Mar Aung.

På spørsmål om hun eller andre i eksilregjeringen har, eller har hatt, dialog med juntaen og deres State Administrative Council (SAC) etter kuppet, svarer hun nei.

– De angriper folket, i en slags kollektiv avstraffelse. Så det er krevende å se at vi kan bygge et fundament for samtaler. Og ærlig talt, så tror jeg ikke det kan skje mens senior-general Min Aung Hlaing har makten. Men til syvende og sist skal demokratiet gjenopprettes med dialog, sier Zin Mar Aung.

– En langsom prosess

V-Dem-forsker Fabio Angiolillo synes det er vanskelig å svare på om National Unity Government er den legitime regjeringen i Myanmar, men han er helt sikker på at de, sammen med resten av demokratibevegelsens, kan spille en viktig rolle for å erstatte regimet. Han har ikke han særlig tro på at militærets varslede valg vil endre stort.

– Jeg tror vi må se denne kunngjøringen som enda et forsøk fra militæret på å viske ut den blodige fortiden. Det politiske landskapet i Myanmar skaper ikke mye håp, og jeg tror militæret vil være involvert i burmesisk politikk også framover, sier V-Dem-forskeren.

– Så hva trengs egentlig for å gjenopprette demokratiet i Myanmar?

– Akkurat nå ligger Myanmar helt på bunnen av alle demokrati-indikatorer. Om jeg skal forsøke meg på et teoretisk svar, trengs det en politisk liberaliseringsprosess, slik Myanmar tidligere faktisk har vist at er mulig. Det er ekstremt mye som må være på plass, men en slik prosess må i hvert fall starte med at politiske fanger løslates og at opposisjonspartier tillates. Også må det selvfølgelig avholdes frie, rettferdige valg – og ikke minst må valgresultatet respekteres, sier Fabio Angiolillo:

– Demokratisering er en langsom prosess, sier han.