Tusenvis av frigjorte slavearbeidere fanget på Myanmars grense

Marerittet skulle være over.

I februar ble mer enn 7000 mennesker reddet ut fra avstengte svindelsentre i Myanmar. Der hadde de blitt tvunget til å svindle mennesker over hele verden fra sparepengene sine.

Men nå er de fanget i et nytt mareritt – denne gangen i overfylte bygninger og leirer uten helsehjelp, begrenset med mat og ingen anelse om når de blir sendt tilbake til hjemlandene sine.

Voksende krise

De væpnede gruppene som holder dem der, så vel som thailandske myndighetspersoner på andre siden av grensen, sier at de venter på at de internertes hjemland skal ta grep.

Det som var en av de største redningsaksjonene for tvangsarbeidere i moderne historie, har nå blitt en voksende humanitær krise, advarer menneskerettighetsgrupper.

De internerte er bare en liten brøkdel av det som kan være opptil 300.000 mennesker som jobber i lignende svindeloperasjoner over hele regionen, ifølge beregninger fra United States Institute of Peace.

Lokket

De tidligere slavesvindlerne, noen av dem høyt utdannede mennesker, ble lokket til Thailand med løfter om lukrative kontorjobber.

Men i stedet endte de opp innestengt i svindelsentre i Myanmar, der de sier de ble tvunget til å sitte foran datamaskiner i opptil 16 timer i døgnet.

Dersom de nektet å svindle folk, kunne de få juling, bli sultet eller få elektrosjokk.

– Passet ditt blir konfiskert, du kan ikke gå ut og alt er som et helvete, forteller en pakistansk mann til nyhetsbyrået AP.

I likhet med de andre tidligere slavesvindlerne AP har snakket med, vil han ikke navngis. Han er bekymret for sin egen sikkerhet.

Oppsving

Industripreget cybersvindel fikk et stort oppsving under pandemien og retter seg mot mennesker over hele verden. FN anslår at mellom 18 og 37 milliarder dollar forsvant til svindel i Asia alene i 2023, med minimale statlige tiltak rettet mot svindel som industri.

Kina økte presset mot regionens myndigheter etter at en ung, kinesisk skuespiller ble lurt til Myanmar av folk som lovet ham en skuespillerjobb i Thailand.

Etter at han ble reddet, besøkte en høytstående kinesisk myndighetsperson Thailand og Myanmar og krevde en slutt på svindelen.

Da kuttet Thailand strøm, internett og gass til fem grensebyer med svindelsentre i Myanmar.

Uhygieniske forhold

Kort tid etter spurte militsgruppene som styrer denne delen av Myanmar, noen av de fangede slavesvindlerne om de ønsket å dra og eskorterte dem deretter ut av de avstengte områdene.

Etter hvert som antallet frigjorte mennesker vokste til å bli flere tusen, ble de internert på grensen på ubestemt tid.

De fleste er internert i leirer kontrollert av den ene militsgruppen, kalt Kayins grensevaktstyrke, eller i anlegg som tidligere ble brukt til svindel, der mange har vært siden starten av februar.

I flere uker har de delt uhygieniske forhold, sovet på gulvet og spist det fangevokterne deres gir dem. På et tidspunkt sa Kayins grensevaktstyrke at over 7000 mennesker var inne i disse fasilitetene.

– Vil hjem

– Det føles som en velsignelse at vi kom oss ut av den fellen, men enhver person her vil bare hjem, sier en indisk mann på telefon til AP. Han vil heller ikke navngis da militsene som vokter dem, har konfiskert telefonene deres.

Det har brutt ut kamper mellom kinesiske borgere som venter på å reise hjem og fangevokterne, forteller to av de internerte.

En ubekreftet liste fra myndighetene i Myanmar forteller at det er borgere fra 29 land, inkludert Filippinene, Kenya og Tsjekkia, internert.

Venter på hjelp

Myndighetene i Thailand sier de ikke kan tillate utlendinger å krysse grensen fra Myanmar med mindre de kan sendes hjem umiddelbart.

Det betyr at de internerte må vente på hjelp fra ambassadene sine. Kina har sendt et charterfly for å hente en gruppe av sine borgere, men få andre land har gjort noe lignende.

Omtrent 130 etiopiere sitter fast på en thailandsk militærbase – uten de nødvendige 600 dollarene det koster med en flybillett hjem. 

Flere titall indonesiere ble busset ut en morgen og dro til Bangkok for å fly hjem.

Vanskelig å forstå

Thailand har holdt et møte med ambassadene til de internerte og lover å la dem redde borgerne sine så fort som mulig – men at de bare kan ta imot 300 personer om dagen, mandag til fredag.

– Departementet legger veldig stor vekt på dette og er klar over at det er syke mennesker der som må sendes hjem, sier en talsperson for landets Utenriksdepartement.

Amy Miller i organisasjonen Acts of Mercy International sier det er vanskelig for omverdenen å forstå hvorfor de løslatte arbeiderne ikke er fri ennå.

– Du kan bokstavelig talt stå ved grensen og se folk gå rundt inne i fasilitetene, og likevel kan vi ikke nå dem. Jeg tror det folk ikke forstår, er at å gå inn i et annet land er en krigshandling. Du kan ikke bare gå inn og hente ut disse menneskene, sier hun.

– Global respons

Millers organisasjon tar imot folk som rømmer og andre som har kommet seg over grenseelven. Men det er for mange som trenger hjelp, sier hun.

– Når det er tusenvis, er muligheten for å få dem til Thailand og behandle dem, huse dem og mate dem, umulig for de fleste myndigheter. Det krever virkelig en slags global respons.

Den nylige bråstoppen i amerikanske bistandsmidler har gjort det enda vanskeligere å få hjelp til de løslatte svindelarbeiderne, ifølge FN og flere sivilsamfunnsgrupper som jobber med å stoppe menneskehandel.

Omgår strømkutt

Det er uklart hvor stor effekt redningsaksjonen har på de kriminelle nettverkene som driver svindelsentrene.

Thailand har tre ganger kuttet internett eller strøm til byer over grenseelven. Hver gang har svindelsentrene klart å omgå dette – de har tilgang til dieseldrevne generatorer eller får internett gjennom satellittleverandøren Starlink, ifølge eksperter.

– Ressurser er det eneste de ikke mangler, og de har vært i stand til å få brukt dem i det siste, sier Benedikt Hoffman i FN-kontoret for narkotika og kriminalitet.

I aksjonen som friga de mange som nå er internert, har det ikke fulgt noen større rettsforfølgelser, og ingen svindelsentre er nedlagt.

– Rike som faen

– Dette har ikke hatt noen virkning, sier en 23 år gammel pakistansk mann om frigjøringen av ham og de flere tusen andre. I stedet for å få friheten tilbake, er han nå internert i en militærleir.

Sjefene for svindelsentrene er ifølge ham «rike som faen» og kan kjøpe alt de trenger for å holde den lukrative driften i gang. I mellomtiden forverres forholdene for de frigjorte, sier mannen.

– Vennene mine er i veldig dårlig forfatning. Vi kan ikke overleve her. Er det noen som kommer for å hente oss?