
Verdens matvareprogram:
58 millioner kan miste livsviktig nødhjelp
Både USA og europeiske givere kutter i støtten til Verdens matvareprogram (WFP). Nå risikerer nesten halvparten av de 123 millioner menneskene organisasjonen har satt seg som mål å nå i år, å miste akutt nødhjelp, ifølge Andreas Hansen, WFPs direktør i Norden.
Organisasjonen Andreas Hansen jobber for, ligger an til å få 40 prosent mindre finansiering i år enn i fjor. Han forklarer at de forventer å få rundt seks milliarder dollar i støtte i år – langt mindre enn de ti milliardene organisasjonen fikk i fjor.

Samtidig fortsetter antallet hjelpetrengende å stige – i år har hjelpeorganisasjonen satt som mål å nå 123 millioner hjelpetrengende – tre millioner flere enn de 120 menneskene WFP bisto i fjor.
Det er likevel kun en tredjedel av det totale antallet hjelpetrengende i verden – hele 343 millioner mennesker i verden har ikke nok mat i 2025, anslår FN.
Det er væpnet konflikt og klimarelaterte naturkatastrofer som er hovedårsakene til det høye antallet hjelpetrengende.
Hansen understreker at WFP har gjort store kutt i administrasjonskostnadene for å kunne prioritere feltoperasjoner, men at situasjonen nå er helt prekær.
– Jeg har jobbet i WFP i 15 år og kan ikke huske en så dramatisk situasjon, sier Andreas Hansen.
Tomme lagre
De store finansieringsproblemene innebærer at noenS av verdens mest alvorlige kriser rammes av kutt i livsviktig matvarehjelp. Ett av landene som rammes er Sudan, der mer enn 24 millioner mennesker ikke har nok å spise. WFPs matvarehjelp til Sudan kan ta slutt allerede i april dersom organisasjonen ikke mottar flere penger.
De tomme lagrene skyldes at det er svært vanskelig å bringe nødhjelp inn i store deler av regionen i løpet av regntiden. WFPs programmer baserer seg derfor på å lagre mat i tørre årstider slik at denne kan distribueres når regntiden setter inn og veiene er ufremkommelige. Hansen forklarer imidlertid at det er blitt vanskeligere å overbevise giverland om at denne forhåndsposisjoneringen av nødhjelp, er nødvendig.
– Mange giverland er skeptiske til dette systemet, selv om det er en langt mer økonomisk løsning enn å forsøke å bringe inn nødhjelp i regntiden, sier Hansen.
Han påpeker også at de pågående krigshandlingene i Sudan utgjør en stor trussel for hjelpearbeiderne i landet.
– Vi har mistet fire medarbeidere bare de siste månedene, sier han.
DR Kongo rammet
Også nødhjelpsoperasjonene i Den demokratiske republikken Kongo er sårbare for kutt.
Økningen i voldshandlingene i østlige deler av DR Kongo har ført millioner på flukt. Det samme gjelder befolkningen i Palestina, der to millioner mennesker er avhengige av nødhjelp.
Imidlertid har de israelsk-kontrollerte grenseovergangene vært stengt siden 2. mars, og hverken kommersielle eller humanitære varer kan transporteres inn på Gazastripen. I går meldte WFP at nødhjelpslagrene i Gaza allerede begynner å bli tomme.
Også Europa kutter
Andre land som rammes av de store finansieringsproblemene i WFP, inkluderer Syria, Libanon, Haiti og landene i Sahel samt i det sentrale Afrika. Andreas Hansen understreker at WFP prioriterer kriseoperasjoner, men at mange av donasjonene organisasjonen får, er øremerket fra giverne til enkelte land eller operasjoner. Det gir lite fleksibilitet når knappe midler skal fordeles.
– De fleste av våre donasjoner, inkludert alle vi får fra USA, er øremerket og vi har derfor ikke så mye fleksibilitet i hvordan vi bruker penger, forklarer Hansen, og understreker at de fleste donasjoner fra nordiske land ikke er øremerket.
Det er imidlertid ikke bare Trump-administrasjonens kutt i USAIDs programmer som har ført til finansieringskrisen i WFP. Også mange europeiske land har kuttet i hjelpebudsjettene, blant annet for å frigjøre midler til opprustning. Det gjelder både Tyskland, Frankrike og Storbritannia samt en rekke andre land, ifølge nettstedet donortracker.
– Norden må stå sammen
Støtten WFP får fra de nordiske landene er ifølge Hansen svært viktig i denne sammenhengen. De nordiske landene er blant dem som gir mest i nødhjelp i forhold til BNP, og til sammen er de blant WFPs aller største givere.
Hansen tror også at de nordiske landene kan bidra til å motvirke den negative trenden, hvis de står sammen og er tydelige.
– Sammen er de nordiske landene en veldig stor giver med sterk stemme, og det er viktig at den lar seg høre nå, sier han.
Les også:
-
Svarer på bistandskutt – vil gi mer til mennesker i krise og konflikt
-
– Dramatisk og katastrofalt
-
Disse 12 multilaterale organisasjonene rammes hardt av USAs bistandskutt
-
Trumps politikk skaper frykt i FN
-
Det er ikkje berre USAID Trump har stengt ned
-
USAID erstattes av nødhjelpsorgan med smalt mandat
-
Norge: Venter på svar om norske midler i USAID-program