Kritikken mot FN øker: Mislykkes i å forhindre nye kriger

Over store deler av verden pågår det kriger, konflikter og interne stridigheter, med sivile tap, nød og lidelser som resultat. 

Mange av krigene og konfliktene er langvarige, men det er også ferske krigsutbrudd, som i Midtøsten, Ukraina og Sudan.

Kritikere av FN peker på de brutale konfliktene og mener de er et bevis på at organisasjonen – som er vertskap for Høynivåuka i New York denne uken – har mislyktes i sitt oppdrag.

Sikkerhetsrådet er i stor grad lammet i spørsmålene om Gaza og Ukraina på grunn av vetoretten, som både USA og Russland bruker for det den er verdt.

Mistet legitimitet

– Den dype splittelsen mellom Sikkerhetsrådets faste medlemmer – Storbritannia, Frankrike, Kina, Russland og USA – betyr at dets legitimitet og relevans er erodert, mener Slovenias FN-ambassadør Samuel Zbogar, som leder Sikkerhetsrådet denne måneden.

Han fordømte også det han karakteriserte som en giftig stemning i rådet, og beskylder Washington og Moskva for å bidra sterkt til den.

Den vanskelige situasjonen i FNs sikkerhetsråd er imidlertid ikke noe nytt.

– FN har aldri vært i stand til å stoppe konflikter som involverer stormaktene, påpeker Richard Gowan i International Crisis Group.

– Men til syvende og sist er det likevel bedre å la USA og Russland krangle om Syria i Sikkerhetsrådet i stedet for å utkjempe en krig på bakken i Syria, legger han til.

Skyldes medlemslandene

FN-sjefen selv er klar i budskapet om hvorfor situasjonen er som den er.

– Det er åpenbart at vi ikke har fred og sikkerhet i verden, og det er like åpenbart at det ikke er på grunn av FN som institusjon at vi ikke har det, sier FNs generalsekretær António Guterres i en uttalelse til nyhetsbyrået AFP.

– Årsaken er medlemslandene, påpeker han.

Usynlige suksesser

Oona Hathaway, professor i internasjonal rett ved Yale University, forsvarer også Sikkerhetsrådet. Hun sier at mange av FNs suksesshistorier er usynlige.

– Det man ikke ser, er krigene som ikke skjer, påpeker hun. Hun ber samtidig FNs samtlige 193 medlemmer om å gjøre sitt for fred gjennom generalforsamlingen.

Selv om FNs resolusjoner er ikke-bindende, mener Hathaway at forsamlingen er mektigere enn den oppfatter seg selv. Den kan for eksempel opprette en domstol for å holde Russland ansvarlig for Ukraina-krigen.

De blå hjelmers betydning

Ekspertene har også understreket viktigheten av FNs fredsbevarende operasjoner, med 70.000 «blå hjelmer» utplassert over hele verden, der oppgaven er å beskytte sivile.

Men også FN-styrkene opplever mye kritikk og motstand. I Mali, for eksempel, ble den fredsbevarende styrken kastet ut av den regjerende juntaen i 2023, som hevdet at styrken hadde mislyktes.

– Det er mye hat mot FN, men dette er faktisk det beste multilaterale systemet vi har, mener Gissou Nia fra den amerikanske tenketanken Atlantic Council.

I dagens globale geopolitiske situasjon, med dype splittelser og skillelinjer, hadde vi ikke klart å bygge opp en lignende organisasjon som FN, mener hun.

Er uerstattelig

Jean Marie Guehenno, som ledet FNs fredsbevarende operasjoner fra 2001 til 2008, mener at FN er uerstattelig.

– Selv om FN er i vanskelig situasjon, ville det ikke være i noens interesse at organisasjonen ble lagt ned. Og når enkelte land klager og påstår at FN er ubrukelig, erkjenner de samtidig at det fortsatt er et nyttig forum, sier Guehenno.

Han legger til at FN både er trampet på, fornærmet og etterlatt i dårlig stand, men like fullt bæret et håp om en bedre framtid.

Viktigere enn noen gang

António Guterres insisterer på at FNs humanitære rolle er viktigere enn noen gang, og at organisasjonens mange ulike byråer har reddet mennesker under mange dramatiske omstendigheter.

– Noen observatører vil gjerne se at FN tar oftere diplomatisk initiativ, sier Guterres, som imidlertid erkjenner at han som FNs generalsekretær har svært begrenset makt.

– Ingen makt og ingen penger, fastslår han lakonisk.