
USAIDs tidligere sjeføkonom: – Jeg ble ghostet
For to uker siden var Dean Karlan sjeføkonom i USAID. Nå reiser han til Norge og andre land for å advare om konsekvensene av USAs dramatiske bistandskutt – og diskutere løsninger.
– Å kalle USAID en kriminell organisasjon viser ikke bare mangel på medmenneskelighet. Det er også veldig risikabelt å si med den plattformen Elon Musk har. Det setter menneskers liv i fare, og åpner opp for at andre land kan etterforske USAID som en kriminell organisasjon, sier USAIDs nylig avgåtte sjeføkonom Dean Karlan til Panorama.
Samtidig som president Donald Trump og Elon Musk, som har i oppgave å slanke det amerikanske statsapparatet, permitterte eller sa opp 95 prosent av bistandsetatens ansatte, valgte Karlan selv å si opp.

– Jeg var der for å forbedre bruken av kunnskap om effekten av det USAID gjorde og skape ny kunnskap, fortalte Karlan på et Civita-møte i Oslo forrige uke.
Men for noen uker siden skjedde det noe uventet.
– Jeg ble «ghostet», sier han.
Karlan forteller at han ikke lenger fikk svar på e-poster, og at all kommunikasjon ble brutt uten advarsel og forklaring.
Da fant han ut at det var best å slutte. I stedet ville han bidra i samtaler om hva verden bør gjøre nå.
Det var også derfor han besøkte Oslo forrige uke, for å delta på arrangementer og møte norske bistandsmyndigheter.
– Ingen kartlegging
Trump-administrasjonens 90 dager lange bistandsfrys og heving av 90 prosent av mangeårige avtaler med hjelpeorganisasjoner, har møtt omfattende kritikk fra berørte mennesker, organisasjoner og land.
For konsekvensene merkes allerede. Nødhjelpsarbeid har stanset, så vel som langsiktige prosjekter. Hjelpeorganisasjoner har kuttet stillinger på grunn av finansiering som bortfaller. Og en Devex-undersøkelse til blant annet 390 nåværende og tidligere USAID-ansatte, viste at de aller fleste tror et enormt antall liv vil gå tapt.
– I Syria har 900.000 mennesker ikke lenger tilgang til helsetjenester, drikkevann, latriner eller materiell for å søke ly, sa en respondent til Devex.
– Er det også noen fordeler med en bistandsfrys til det er gjort en kartlegging?
– Men de gjør ingen kartlegging, det er ikke det de gjør. De har sendt ut en spørreundersøkelse med spørsmål det er åpenbart hva man skal svare på, som spørsmål nummer tre («utfører organisasjonen din regelmessig antiterror-kontroll av ansatte, underleverandører osv?» red.anm.) Det er kartleggingen, det er meningsløst, svarer Karlan.
Ifølge Trump-administrasjonen ble all bistand frosset til det er vurdert om programmene er effektive og i tråd med USAs interesser. Og spørreundersøkelsen skulle bidra til å sikre at bistanden og byråkratiet er i tråd med USAs utenrikspolitikk, der hver dollar utenlandsk bistand skal gjøre «Amerika tryggere, sterkere og mer velstående».
– Det er ingen oppmerksomhet på om programmene stopper spredningen av smittsomme sykdommer. Effektiviteten til programmer skulle også være en del av kartleggingen.
Men ifølge spørreskjemaet publisert av Politico, er det bare ett spørsmål om kostnadseffektivitet og hvorvidt man gjør aktive tiltak for å redusere sløsing, svindel og misbruk.
– Det er ikke et eneste spørsmål eller en kartlegging av hva programmer gjør for å påvirke dette, påpeker Karlan.
Ville ikke jobbet i USAID hvis alt fungerte
Som USAIDs sjeføkonom siden 2022, har Karlan etablert og ledet en avdeling som utformer kostnadseffektive programmer og anbefaler effektive tiltak. I tillegg er han både økonomiprofessor og en av verdens fremste innen utviklingsforskning og bruken av eksperiment som forskningsmetode.
– Er det områder av USAID som du mener trengte reform?
– Jeg ville ikke ha jobbet i USAID hvis alt fungerte, da ville jeg fortsatt med forskningen min. Faktisk, hvis USAID var perfekt, ville jeg ikke engang ha vært forsker. Jeg er forsker fordi det er hull i hva vi vet og ikke vet om hva som fungerer.
– Men jeg mener vi har mye informasjon om hva som fungerer som ikke blir brukt. Det var derfor jeg ble en del av USAID.
Kunnskap og forskning blir viktigere
Økonomiprofessoren mener at det Trump-administrasjonen har gjort med presidentordren 20. januar, som krevde at all amerikansk bistand skulle fryses, uansett utfall er lite effektivt.
Ifølge ham koster det langt mer å starte opp igjen bistandsprogrammer som har vært stanset. Innflytelse er alt mistet, og USA må få andre lands myndigheter til å stole på seg igjen.
– Nå som vi ser enorm usikkerhet, er to ting helt nødvendige for fremtiden til utenlandsk bistand generelt, ikke bare i USA: tillit og forskning. Begge deler handler om å begrense usikkerhet og styrke lokale myndigheter, sa Karlan på Civita-frokosten.

Les også:
-
20 eksempler på hvordan USAs bistandskutt rammer verden
-
Dommer opphever deler av Trumps bistandsfrys
-
USAID-kutt: Hvem skal dø, for at andre skal leve?
-
USAs høyesterett stopper Trump fra å holde tilbake utbetalinger av bistand
-
– Flere flyktninger til Europa, færre vil returnere
-
Storbritannia: Står last og brast med Ukraina etter Trump-kutt
-
Flyktninghjelpen: USA har terminert 13 kontrakter for «livreddende» hjelp
-
– Kina ser USA som en supermakt i forfall
-
Når USA svekker internasjonale institusjoner, må Norge stå opp for egne verdier
-
Har sagt opp 10.000 bistandskontrakter, planlegger enorme kutt