USA-valg får følger for Colombia

Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.

I et sjeldent samstemt øyeblikk vedtok FNs sikkerhetsråd onsdag denne uken enstemmig å fornye mandatet for FN-operasjonen som overvåker gjennomføringen av fredsavtalen i Colombia fra 2016. 

I de åtte årene som er gått har Sikkerhetsrådet hvert kvartal fått en rapport om hvordan det går med iverksettelsen av fredsavtalen, og én gang i året er mandatet for operasjonen fornyet, hver gang er det skjedd enstemmig.

– Vi anser denne støtten som avgjørende for å fremme en raskere gjennomføring av fredsavtalen, sa Luis Gilberto Murillo etter at han 15. oktober deltok på den kvartalsvise debatten om Colombia i FNs sikkerhetsråd i New York. Han var også til stede da rådet fornyet mandatet onsdag. 

Mandag er han i Norge, der han blant annet skal delta i et åpent møte på Nobelinstituttet i Oslo, sammen med utenriksminister Espen Barth Eide og Timosjenko, eller Rodrigo Londoño, den tidligere lederen av geriljabevegelsen Farc. 

De skal oppsummere hva som har skjedd i de åtte årene som er gått siden Farc og regjeringen i Colombia undertegnet en historisk fredsavtale etter seks år med forhandlinger, der Norge deltok som garantistland.

Kvartalsrapportene til FNs sikkerhetsråd gir en god pekepinn: I den siste, som dekker perioden fra 27. juni til 26. september, står det at 33 menneskerettighetsaktivister skal ha blitt drept i løpet av disse tre månedene, ni av drapene er bekreftet av FNs høykommissær for menneskerettigheter. Tallet for hele året er mye høyere. Siden fredsavtalen ble inngått, er 432 tidligere Farc-soldater blitt drept, men slike drap er gått noe ned – hittil i år er 24 drept, mot 48 i hele fjor.

I de første åtte månedene av 2024 er 137 200 mennesker fordrevet fra sine hjem på grunn av væpnet konflikt, ifølge FN-rapporten. Der får Colombias regjering honnør for at den nå setter fart i arbeidet med å oppfylle en viktig del av fredsavtalen, som går ut på å dele ut jordområder til fattige, eiendomsløse colombianere. 

En viktig årsak til at Colombia har vært herjet av borgerkrig i mange tiår, er at geriljagrupper har tatt til våpen for å kjempe mot den ekstreme forskjellen mellom rike og fattige, og mellom landeiere og jordløse. Nå er 130.000 hektar landeiendommer blitt delt ut, men det utgjør bare fire prosent av målet i fredsavtalen, som er på tre millioner hektar til omfordeling.

Også rettsoppgjøret etter borgerkrigen går sakte. Spesialdomstolen som ble opprettet takket være fredsavtalen, har tatt ut tiltaler både mot tidligere offiserer i hæren og mot Farc-ledere, deriblant Timosjenko, som har erkjent at han er skyldig i forbrytelser mot menneskeheten. Men hverken Timosjenko eller de andre Farc-lederne er domfelt.

Myndighetene i Colombia er i samtaler eller forhandlinger med de gjenværende væpnede gruppene, men disse fremstøtene fikk et tilbakeslag i sommer, da en ett år lang våpenhvile med ELN ikke ble fornyet. Det har ført til nye kamphandlinger og flere drepte, ifølge FN, og det er foreløpig ingen utsikter til at en ny våpenhvile blir inngått.

Politisk turbulent

Colombias president Gustavo Petro, som selv var medlem av en geriljagruppe i 1980-årene, har sittet med makten i over to år. Han blir nå gransket av Colombias nasjonale valgråd på grunn av påstander om ulovlig finansiering av valgkampen i 2022. Det har fått Petro til å hevde at han er utsatt for et kuppforsøk, melder Al Jazeera.

Petro har hatt ganske hyppige utskiftninger i regjeringen siden han kom til makten. Hans første utenriksminister Álvaro Leyva måtte gå av i vinter etter anklager om uregelmessigheter i forbindelse med en kontrakt om produksjon av colombianske pass. Murillo, som da var ambassadør i Washington, ble kalt hjem for å fungere som utenriksminister, og han ble endelig utnevnt til posisjonen i mai i år.

Den 57 år gamle Murillo er fra provinsen Chocó, hvor en stor andel av befolkningen er afrikansk-colombiansk. Han tok sin ingeniørutdannelse i Sovjetunionen, og ble tidlig politisk aktiv i Colombia, særlig i arbeidet for miljø og naturmangfold. Han ble valgt til guvernør i Chocó første gang i 1998, men han ble utsatt for store trusler, og ble kidnappet av en væpnet gruppe i 2000. Han ble løslatt etter korte tid, men valgte da å dra i eksil i USA, hvor han ble værende i ti år.

Murillo var guvernør i Chocó igjen i 2012, og han ble miljøminister under tidligere president Juan Manuel Santos. At han er blitt utenriksminister, kan sees på som et forsøk fra president Petro på å prøve å beholde et godt forhold til USA. Den venstreradikale presidenten blir sett på med en viss mistro i Washington, og han er blant annet under sterkt press fra Joe Bidens administrasjon for å bidra til at president Nicolás Maduro i nabolandet Venezuela gir fra seg makten etter valget han sannsynligvis tapte i sommer.

Murillo har kommet amerikanerne i møte: Han har gitt beskjed til sin kollega i Venezuela om at dersom ikke valgprotokollene som beviser at Maduro vant valget, blir lagt frem innen 10. januar 2025, vil ikke Colombia anerkjenne at han er Venezuelas rettmessige leder.

I mai kuttet Colombia de diplomatiske forbindelsene til Israel i protest mot krigføringen på Gaza. Det er uklart hvilke følger det kan få. Israel og Colombia har i mange år hatt et tett militært samarbeid. Israelsk-produserte jagerfly og geværer brukes av forsvaret i Colombia, som også har hatt et nært etterretningssamarbeid med Israel.

USA-valget

USA er og blir den viktigste samarbeidspartneren for Colombia, ikke minst i arbeidet for å nedkjempe kokainproduksjon og smugling fra landet. USA har, på grunn av den store tilstrømningen av innvandrere over grensen fra Mexico, stor interesse av stabilitet og økonomisk vekst i latinamerikanske land. 

«Vi har brukt mer enn 2,1 milliarder dollar på å bistå med å iverksette fredsavtalen», sa USAs representant til Sikkerhetsrådet 15. oktober. 

Om denne støtten vil vedvare, og hvordan forholdet mellom USA og Colombia utvikler seg videre, vil være avhengig av hvem som vinner presidentvalget i USA tirsdag. Dersom Donald Trump vinner, og han viderefører sin isolasjonistiske linje i amerikansk utenrikspolitikk, vil det kunne føre til at Colombia i større grad vender seg til Kina. Skulle Kamala Harris bli valgt til president, vil politikken overfor Latin-Amerika trolig bli videreført mer eller mindre som nå, mens en Trump-seier altså kan bringe land som Colombia ut i temmelig uforutsigbart farvann, med nye utfordringer for landets utenriksminister Luis Gilberto Murillo.