En naturavtale for land og vann

Per Andreas Windingstad Larsen

Sjef for Hav-seksjonen i Norad

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Sigurd Kihl

Seniorrådgiver i Hav-seksjonen i Norad

Innbyggere rundt Oslofjorden har erfart konsekvensene av å ikke ta vare på havet, med ødelagte økosystemer, redusert biologisk mangfold og truede fiskebestander.

Dette er også globale problemer, som påvirker både matforsyning og økonomi i stor grad. Da gir det håp at verdens ledere denne uken er samlet i Cali, Colombia, for å bli enige om iverksettingen av avtalen for å løse felles problemer på naturkrisen.

Dette står på spill på COP16

Colombia, med kystlinjer mot både Stillehavet og Atlanterhavet, har en rik kystkultur der fiske er en viktig kilde til mat og inntekt. Men også her er havet truet.

Klimaendringer fører til høyere temperaturer, lavere oksygeninnhold og endringer i havstrømmer. Mange av disse endringene er irreversible og vil vare i hundrevis av år. For naturen langs kysten og menneskene som bor der, er avtalen avgjørende.

Naturavtalen skal sikre en bærekraftig fremtid for både land- og havområder, og ett av hovedmålene er å beskytte 30 prosent av jordens hav og land innen 2030.

Forskere fra FNs klimapanel (IPCC) understreker at det viktigste vi kan gjøre nå, er å styrke havets motstandskraft, noe vi best kan oppnå gjennom bevaring av marine verneområder (MPA). 

I dag er bare 8 prosent av havet under beskyttelse av marine verneområder, og for å nå målet om 30 prosent beskyttet hav, må vi legge til et område større enn Frankrike hvert år. 

Marine verneområder kan bidra til å bevare biologisk mangfold, samtidig som de øker fiskebestandene og forbedrer matsikkerheten. Det er avgjørende at disse områdene utvikles på en kunnskapsbasert og bærekraftig måte, slik at lokalbefolkningen kan dra nytte av dem gjennom fiske og turisme.

Løsninger finnes 

I Cali fokuseres det på å styrke maritime verneområder, spesielt i biologisk mangfoldige områder som Koralltriangelet og Karibia. 

Heldigvis finnes det løsninger: I Costa Rica er et toppmoderne satellittovervåkingssenter, finansiert delvis med norsk støtte, nå i bruk. Dette representerer en betydelig oppgradering som muliggjør bedre overvåking av nesten 5,3 millioner hektar hav. 

En annen stor trussel mot havet er plastforurensning. Plast skader ikke bare økosystemene, men svekker også de viktige tjenestene havet gir oss, som oksygen, mat og karbonlagring. Plastforurensning sprer seg globalt gjennom luft- og havstrømmer, og forurenser miljøet gjennom hele plastens livssyklus. 

På COP16 forhandles det nå om tiltak mot plastforurensning som en del av bevaringsstrategiene for biologisk mangfold. 

Stor gevinst

Dersom vi klarer å bevare og utvikle havområdene, er fordelene mange. Hver dag ser milliarder av mennesker til havet for både mat og arbeid. Marine fiskerier og akvakultur gir mer enn 50 millioner direkte arbeidsplasser, og tre ganger så mange indirekte jobber.

I tillegg er over 500 millioner mennesker avhengige av småskalafiskeri for sitt levebrød, der kvinner utgjør nesten halvparten av alle småskalafiskere. 

Hver dollar investert i denne sektoren gir en femdobbel avkastning for kloden. Havet er også grunnlaget for den maritime industrien, som står for 80 prosent av verdens handel, og volumene forventes å tredobles innen 2050.

For at dette skal kunne fortsette, må vi handle. Utslipp og overfiske har umiddelbare konsekvenser for havet, som har bundet oss sammen i århundrer. Derfor er marine bistandsprosjekter nødvendige for vår egen fremtid. 

Ved å beskytte og utvikle hav- og kystområder på en bærekraftig måte, beskytter vi både miljøet og de økonomiske og sosiale verdiene de representerer. Den globale naturavtalen som forhandles i Cali, har fått tittelen «Fred med naturen». Dette er like viktig for livet under havoverflaten som for livet på land.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.