Ingen enighet om global plastavtale: – En gedigen skuffelse
Forhandlingene om en global avtale for å begrense plastforurensing endte søndag uten et håndfast resultat. Flere uttrykker skuffelse for at forhandlingene ikke kom i mål.
Natt til mandag lokal tid ble forhandlingene for å få på plass en global plastavtale, som ble avholdt denne uken i Busan i Sør-Korea, avsluttet uten at verdens land klarte å komme til enighet.
Isteden ble det vedtatt å avholde et nytt møte senere for å forsøke å dra avtalen i land.
– Disse uløste problemene forblir en utfordring, og ytterligere tid behøves for å kunne håndtere dem skikkelig, sa møteleder Luis Vayas Valdivieso søndag.
Representanter for nesten 200 land har den siste uka vært samlet på FN-møtet i Busan i Sør-Korea til en femte og planlagt siste runde med plastforhandlinger. Håpet var å bli enige om en internasjonal avtale som kan bremse den voksende plastforurensningen i verden.
Målet om å få på plass en internasjonal avtale mot plastforurensing, ble vedtatt på FNs miljøforsamling i 2020. For to år siden tok partene sikte på å lande avtalen innen 2024.
Men forhandlingene har vist seg å være krevende, og søndag ble de avsluttet med bare en skisse til en slutterklæring. Det reflekterer splittelsen mellom landene.
– Selv om det er oppmuntrende at det er enighet om deler av teksten, må vi erkjenne at noen få avgjørende saker fortsatt hindrer oss i å oppnå en omfattende avtale, sier Vayas.
23 tonn i havet årlig
Globalt produseres det årlig rundt 435 millioner tonn plastavfall, hvorav opptil 23 millioner tonn havner i vannøkosystemer, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Et flertall av landene på møtet i Sør-Korea har ønsket kraftige tiltak for å begrense den globale plastproduksjonen og fase ut helseskadelige kjemikalier. Men et titall land er sterkt imot strenge tiltak.
Blant motstanderne er Saudi-Arabia og andre produsenter av oljebaserte stoffer som brukes til å lage plast. Norge er et av landene som har tatt til orde for en ambisiøs avtale med juridisk bindende tiltak for å redusere plastproduksjonen og fjerne farlige tilsetningsstoffer i plasten.
Partene er enige om å holde et nytt møte på et senere tidspunkt, men det er ikke kjent når dette blir.
– Harde fronter
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) er svært skuffet over at det ikke ble enighet om en avtale. Hun mener samtidig det er et lyspunkt at langt over hundre land nå går foran og krever en ambisiøs avtale.
– Forhandlingene har vært krevende. Jeg skal ikke legge skjul på at vi har møtt svært harde fronter, sier Tvinnereim.
Norge vil fortsatt jobbe for å oppnå en avtale og samarbeide med samtlige parter.
– Også med land som er bekymret for hva en global avtale kan bety for deres økonomiske interesser, sier hun.
– Gedigen skuffelse
Generalsekretæren i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, kaller det en gedigen skuffelse at partene reiser tomhendt hjem fremfor å dra i land en historisk avtale. Flere møter er ikke løsningen, sier hun.
– Verdens land har allerede møttes fem ganger de siste to årene for å forhandle. Hvor mange flere møter trenger vi? Vi vet allerede nå hvilke tiltak som må til for å stanse plastforurensningen, og flertallet av land støtter disse tiltakene, sier Andaur.
– En avtale med ambisiøse, bindende tiltak som støttes av et flertall av land vil være langt mer effektiv enn en avtale med svake eller frivillige tiltak som støttes av alle, sier Andaur.
Les også:
-
Stor avstand mellom partene på klimatoppmøtet – uenige om klimaregning
-
Dette gir meg håp på klimatoppmøtet
-
Ren matlaging redder liv
-
COP29: Norge må kreve at «økofanger» løslates
-
En naturavtale for land og vann
-
Regjeringen får klimaslakt: – Svakeste på flere år
-
– Hadde alle levd som dere gjør i Norge, ville vi trengt 3,6 jordkloder