Den brasilianske miljøaktivisten Nina Gomes (7) holder en kassert plastpose nær Copacabana-stranden i Rio de Janeiro. Hun har brukt flere år på å samle søppel i havet og på å lære andre barn opp.

Ingen enighet om global plastavtale: – En gedigen skuffelse

Forhandlingene om en global avtale for å begrense plastforurensing endte søndag uten et håndfast resultat. Flere uttrykker skuffelse for at forhandlingene ikke kom i mål.

Publisert

Natt til mandag lokal tid ble forhandlingene for å få på plass en global plastavtale, som ble avholdt denne uken i Busan i Sør-Korea, avsluttet uten at verdens land klarte å komme til enighet.

Isteden ble det vedtatt å avholde et nytt møte senere for å forsøke å dra avtalen i land. 

– Disse uløste problemene forblir en utfordring, og ytterligere tid behøves for å kunne håndtere dem skikkelig, sa møteleder Luis Vayas Valdivieso søndag.

Representanter for nesten 200 land har den siste uka vært samlet på FN-møtet i Busan i Sør-Korea til en femte og planlagt siste runde med plastforhandlinger. Håpet var å bli enige om en internasjonal avtale som kan bremse den voksende plastforurensningen i verden.

Målet om å få på plass en internasjonal avtale mot plastforurensing, ble vedtatt på FNs miljøforsamling i 2020. For to år siden tok partene sikte på å lande avtalen innen 2024.

Men forhandlingene har vist seg å være krevende, og søndag ble de avsluttet med bare en skisse til en slutterklæring. Det reflekterer splittelsen mellom landene.

– Selv om det er oppmuntrende at det er enighet om deler av teksten, må vi erkjenne at noen få avgjørende saker fortsatt hindrer oss i å oppnå en omfattende avtale, sier Vayas.

Plastforurensning:

  • Plast utgjør så mye som 85 prosent av søppelet i havet.
  • Hvert år slippes 19–23 millioner tonn plastavfall ut i vann-økosystemer og forurenser innsjøer, elver og hav.
  • Dersom produksjonen, forbruket og forsøplingen av plast fortsetter å øke, vil det innen 2050 være mer plast i havet enn det er fisk.
  • Mer enn 16.000 kjemikalier er knyttet til plast. Noen av disse kjemikaliene kan lekke ut fra plast på forskjellige stadier av livssyklusen og finne veien til luft, vann og jord.
  • Det er påvist at også dyreplankton spiser plast, noe som betyr at plasten nå er i alle ledd i næringskjeden.

Kilder: FNs miljøprogram, OECD, WWF

23 tonn i havet årlig

Globalt produseres det årlig rundt 435 millioner tonn plastavfall, hvorav opptil 23 millioner tonn havner i vannøkosystemer, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Et flertall av landene på møtet i Sør-Korea har ønsket kraftige tiltak for å begrense den globale plastproduksjonen og fase ut helseskadelige kjemikalier. Men et titall land er sterkt imot strenge tiltak.

Blant motstanderne er Saudi-Arabia og andre produsenter av oljebaserte stoffer som brukes til å lage plast. Norge er et av landene som har tatt til orde for en ambisiøs avtale med juridisk bindende tiltak for å redusere plastproduksjonen og fjerne farlige tilsetningsstoffer i plasten.

Partene er enige om å holde et nytt møte på et senere tidspunkt, men det er ikke kjent når dette blir.

– Harde fronter

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) er svært skuffet over at det ikke ble enighet om en avtale. Hun mener samtidig det er et lyspunkt at langt over hundre land nå går foran og krever en ambisiøs avtale.

– Forhandlingene har vært krevende. Jeg skal ikke legge skjul på at vi har møtt svært harde fronter, sier Tvinnereim.

Norge vil fortsatt jobbe for å oppnå en avtale og samarbeide med samtlige parter.

– Også med land som er bekymret for hva en global avtale kan bety for deres økonomiske interesser, sier hun.

– Gedigen skuffelse

Generalsekretæren i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, kaller det en gedigen skuffelse at partene reiser tomhendt hjem fremfor å dra i land en historisk avtale. Flere møter er ikke løsningen, sier hun.

– Verdens land har allerede møttes fem ganger de siste to årene for å forhandle. Hvor mange flere møter trenger vi? Vi vet allerede nå hvilke tiltak som må til for å stanse plastforurensningen, og flertallet av land støtter disse tiltakene, sier Andaur.

– En avtale med ambisiøse, bindende tiltak som støttes av et flertall av land vil være langt mer effektiv enn en avtale med svake eller frivillige tiltak som støttes av alle, sier Andaur.

Powered by Labrador CMS