Undervanns-presidenten: – Vi har fem år før korallene våre er ødelagte 

– Dykkemaskene, snorklene og oksygentankene kom til Maldivene på 70-tallet. Vi var den første generasjonen som kunne se korallrevene i all sin prakt, fordi vi hadde fått masker å se dem med. 

– Vi er også generasjonen som ser dem dø. Derfor må vi finne måter å beskytte naturen på, der vi kan leve i harmoni med den.

Det forteller Mohamed Nasheed som er generalsekretær i Climate Vulnerable Forum, bestående av 70 klimautsatte land. Han er også Maldivenes første demokratisk valgte president (2008–2012), og har sittet fengslet halve sitt voksne liv på grunn av politikken sin. I tillegg er han kjent for å ha holdt et uvanlig møte som president i 2009.

– Vi skulle til klimatoppmøtet og tenkte: Hvordan kan vi vise verden hvor alvorlig situasjonen er? Da kom ideen om et regjeringsmøte under vann, forteller Nasheed.

Etter uker med dykketrening for regjeringsmedlemmene holdt de møtet fem meter under vann. 

– Jeg tror det fanget nysgjerrigheten til mange, fordi vi snakket om havnivåstigning. Nå, mange år senere, er problemet enda mer omfattende, forteller Nasheed.

De 1200 øyene i Maldivene i Indiahavet ligger i dag i snitt 1,5 meter over havoverflaten. Hele landet er også forventet å ligge under vann innen 2100 om det ikke skjer endringer. 

– Korallene våre dør på grunn av varmere havtemperaturer. Havet er mer ustabilt, bølgene større og vinden sterkere. Det fører til flom og kysterosjon fordi revene ikke lenger beskytter kysten.

Det gjør Maldivene til ett av verdens mest klimautsatte land. Sammen med 69 andre slike land utgjør de Climate Vulnerable Forum, som Nasheed leder.

Forumet la fram en rapport under Norad-konferansen i Oslo onsdag denne uken, som presenterer løsninger på problemene. Tiltakene skal ifølge rapporten iverksettes av landene selv, mobilisere kapital fra uutnyttede kilder, endre økonomiske motiver og redusere risiko gjennom samarbeid og innovasjon.

– Pengene finnes

Ifølge rapporten trenger verdens mest klimautsatte land tilsvarende 5557 milliarder norske kroner hvert år fram mot 2030, for å tilpasse seg klimaendringene og håndtere tap og skade som følge av dem. 

Beløpet er svimlende høyt, men Nasheed mener pengene finnes. Han viser også til at rapporten anslår at man kan skaffe en del av pengene, tilsvarende 2381 milliarder norske kroner hvert år, gjennom ti «super-tiltak».

– Løsningene er lønnsomme. De er ikke avhengige av bistand, men av investeringer som gir avkastning.

– Hvorfor er det da så vanskelig å skaffe denne finansieringen? 

– Ett av problemene er at investorer oppfatter økonomiene våre som risikofylte. De frykter politisk ustabilitet, skiftende regjeringer og brudd på kontrakter. Derfor foreslår vi at bistand brukes til å redusere denne risikoen.

Konkret ber han internasjonale finansinstitusjoner som Det multilaterale garantiinstituttet (MIGA) samt Norge om å sikre prosjekter mot risiko.

– Hvis vi kan redusere risikoen, vil vi få kapitalen vi trenger, tror han. 

Gjeldsslette del av løsningen

Rapporten ble lagt fram av Pepukaye Bardouille, som er spesialrådgiver for klimaresiliens ved Barbados' statsministers kontor og leder det såkalte «Bridgetown-initiativet».

– Bridgetown-initiativet oppsto som et resultat av utfordringene Barbados og mange andre land sto overfor, spesielt under pandemien, forteller hun når hun møter Panorama etter Norad-konferansen.  

Omtrent halvparten av Barbados' bruttonasjonalprodukt (BNP) er nemlig knyttet til turisme.

– Det kom ingen turister til landet under pandemien, noe som hadde negativ innvirkning på gjeldssituasjonen vår. Det sammen med konsekvensene av klimaendringene ble starten på Bridgetown-initiativet i 2022, fordi det ble tydelig for oss at den internasjonale strukturen for klima- og utviklingsfinansiering ikke fungerer.

I Bridgetown-initiativet sier vi at det finnes virkemidler. I denne ukens rapport sammen med Climate Vulnerable Forum, har vi tallfestet hva disse kan føre til.

– Rapporten sier at nesten halvparten av midlene allerede finnes, og at det finnes måter å frigjøre midlene på. Jeg pleier å si at det er som penger som ligger gjemt under sofaputene. Du må lete etter dem, men de er der.

Ifølge henne er det å la landene selv få sitte i førersetet det viktigste tiltaket i rapporten, samt gjeldsslette.

– Det internasjonale pengefondet krever at land reduserer gjelden sin. Men samtidig må de investere i infrastruktur for at økonomiene skal vokse. Hvis de ikke får låne mer, kan de ikke investere, og dermed ikke vokse. Vi ser dette gang på gang – det er systemiske feil som fanger land i fattigdom, sier hun.

Mulighetsvinduet

I 20 år har Mohamed Nasheed snakket om at det er et mulighetsvindu for klimahandling som må utnyttes før det er for sent. Likevel understreket han på nytt på scenen på Norad-konferansen at verden fortsatt har et mulighetsvindu til klimahandling. 

– Hvor lenge tror du dette vinduet vil være åpent?

– Det vil lukkes når den siste bølgen treffer oss, og den siste orkanen kommer. I år har dere opplevd tørkeperioder i California og ekstrem nedbør i Sør-Europa. Vi har opplevd dette i årevis, og hvert år blir ekstremværet verre.

– Men hvor mange år har vi igjen?

– For å redde korallene, sier forskningen fem år. 

Likevel er ikke håpet ute, mener han. 

– Jeg har vunnet mot alle odds før. Jeg har sittet i fengsel halve mitt voksne liv, men jeg er her fortsatt. Vi må finne løsninger, og vi finner dem. Denne konferansen alene er et bevis på det. Vi klager ikke bare over problemene – vi presenterer løsningene.

Målet med årets Norad-konferanse var å vise at pengene finnes, men at det krever stor innsats å lede dem dit de har størst effekt.