Ren matlaging redder liv

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Mens vi i vår del av verden debatterer ren mat, er ren matlaging det mest avgjørende helsespørsmålet i andre deler av verden. I mange lav- og mellominntektsland, blant annet i Afrika sør for Sahara, brukes ved, trekull eller annen tilgjengelig biomasse til matlaging og oppvarming.

Når matlagingen gjøres på enkle ovner med lav effektivitet og manglende røykavtrekk, er konsekvensen betydelig luftforurensning. Det fører til alvorlige helseplager, fare for sykdommer og for tidlig død. Og over tre millioner mennesker dør hvert år av forurensing fra energibruk i husholdningen. 

Omstilling til ren energi til matlaging har lenge vært lavt prioritert, men Norge har tatt en viktig rolle for å øke innsatsen. Nylig ledet statsminister Jonas Gahr Støre, sammen med flere nøkkelaktører, et toppmøte i Paris om ren matlaging i Afrika. 

Også G20-møtet nå i november har temaet på agendaen. Det er lovende. Men om verdens ledere virkelig skal få til noe konkret, må de først forstå utfordringen.

De siste fire årene har vi i prosjektet 4CImpacts - Universal Energy Access: Clean cooking and climate change impacts, finansiert av Forskningsrådet og med forskere fra CICERO, NMBU, University of Liverpool og University of Dar es Salaam, forsket på hva som må til for å lykkes med en omstilling til ren matlaging i Tanzania. 

Med utgangspunkt i våre funn har vi seks anbefalinger til aktører som jobber for omstilling til ren energi til matlaging globalt. Løsningene kan være enklere enn mange tror.

1. Ren matlaging må være rimelig nok

Ren energi er for dyrt for mange. Det er forskjell på å hente ved i skogen og å kjøpe gass eller strøm. For dem som lever på et eksistensminimum, hjelper det ikke at rene brensler subsidieres eller at trekull avgiftsbelegges eller forbys. 

Informasjonskampanjer om helserisiko og miljøutfordringer som avskoging, vil heller ikke ha særlig effekt. De som ikke har penger, har ikke mulighet til å velge bort de mest forurensende alternativene. Politiske løsninger på luftforurensning på kjøkkenet må derfor først og fremst håndtere ekstrem fattigdom.

2. Betalingsløsninger gir nye muligheter

En stadig mer populær løsning for ren matlaging er «pay-as-you-go». Via en app på mobilen betaler man en liten sum hver gang man bruker flytende petroleumsgass (LPG) til matlaging. 

Kokegass blir da mer tilgjengelig for dem som ikke har råd til å betale for hele gass-sylinderen på én gang. Denne løsningen kan enkelt øke tilgangen til LPG i relativt tett befolkede områder. Men vi finner at det ikke er et kostnadseffektivt alternativ for å nå de fattigste eller spredt rural befolkning.

Da må pay-as-you-go kombineres med sosiale tjenester og politikk utenfor energisektoren. For eksempel kan kontantoverføringer være avgjørende.

3. Likestilling avgjør energibruk

Det har vært vanlig å anta at dersom husholdninger får byttet ut tre- og kullovner med ren teknologi, så vil det bli mer likestilling. Våre funn viser derimot det motsatte: Likestillingsarbeid vil styrke mulighetene for en omstilling til ren matlaging. Når kvinner går ut i betalt arbeid, påvirker det arbeidsfordelingen hjemme.

Å løse helseutfordringer med tradisjonell matlaging betinger derfor en helhetlig politikk som også er med å endre strukturer i samfunnet som hindrer likestilling.

4. Ikke stemple tradisjonell matlaging som problem

I Tanzania, som mange andre steder, bruker husholdninger flere typer brensler og matlagingsteknologier, som ved, trekull, strøm og gass, samtidig. Dette kalles «fuel stacking» og blir gjerne sett på som et problem for omstilling til ren matlaging. Våre funn viser at en slik ovenfra-og-ned-tilnærming til endring av praksiser er kontraproduktiv.

Politikk som skal fremme ren matlaging må ta utgangspunkt i lokale forhold, mattradisjoner og muligheter som husholdninger har. Å skape varig endring i matlagingsvaner krever at folks daglige avveininger, kunnskap og vaner blir tatt med i beregningen fra start, heller enn å fokusere ensidig på klima og helse.

5. Noen ganger er fossilt riktig

Våre funn viser at LPG, som er et fossilt biprodukt fra oljeraffinering, i mange tilfeller er bedre både for helse og klima enn biomasse som ved og trekull. 

På samme måte kan et tydelig skille mellom ren energi og ikke-ren energi være misvisende. Hvor ren en løsning er, avhenger i stor grad av måten den brukes på. Selv trekull kan være helsemessig «ren» ved riktig bruk.

Norske og andre aktører som arbeider for ren matlaging bør ikke skille skarpt mellom fornybar og ikke-fornybar energi.

6. Energirettferdighet er grunnleggende

Både internasjonal og tanzaniansk politikk for ren matlaging har søkelys på teknologiske løsninger og hvordan disse påvirker helse, klima og økonomi.

LPG blir ofte fremstilt som bedre for helse, mens elektrisitet fremstilles som mer fremtidsorientert og «ren». Brukerne – som regel kvinner som lager mat hjemme – anses som passive sluttbrukere som må overbevises om å forandre adferd. Forståelsen av sosiale forskjeller forsvinner ved et ensidig fokus på teknologiene.

Det er avgjørende å ta inn flere perspektiver og stemmer når politikken utformes. Man må da ta imot innspill og lytte til de som lager maten, også de fattigste. Dette vil gi en energiomstilling som både er rettferdig og effektiv.