Ingen enighet om finansiering av vern av natur etter naturtoppmøtet

Møtet skulle egentlig vært avsluttet fredag, men forhandlingene har fortsatt på overtid.

Et av de vanskeligste temaene har vært et plan for å sikre mer midler til vern av arter. På dette punktet klarte landene ikke å bli enige.

Møtet ble til slutt avsluttet lørdag da en rekke delegater begynte å forlate konferanselokalene. Ifølge talsperson David Ainsworth skal forhandlingene gjenopptas på et senere tidspunkt, men han opplyser ikke om når.

Naturtoppmøtet COP16 er det største møtet av sitt slag med rundt 23.000 registrerte delegater, deriblant fra Norge.

Pengestrid

Formålet med møtet var å ta fatt på en avtale som ble oppnådd i Canda for to år siden om å stanse menneskehetens voldsomme ødeleggelse av naturen.

Avtalen som ble inngått i Montreal, hadde blant annet satt 23 mål som skulle nås om litt over fem år fra nå, og delegatene i Cali i Colombia hadde i oppgave å finne måter å oppnå det på i tide.

Målene gjaldt blant annet å frede 30 prosent av land- og havområder, samt gjenopprette 30 prosent av økosystemene som er i ferd med å bli ødelagt, innen 2030.

På toppmøtet i Canada var det enighet om å sette til side 200 milliarder dollar i året fram til 2030 til beskyttelse av biologisk mangfold, inkludert overføringen av 30 milliarder dollar i året fra rike til fattige land.

Den faktiske summen for 2022 var imidlertid rundt 15 milliarder dollar, ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

På toppen av det forpliktet landene seg til å gi 400 millioner dollar til et internasjonalt naturfond som har fått navnet Det globale rammeverket for biodiversitet (GBFF).

På møtet i Colombia var delegasjonene stort sett splittet mellom fattige og rike land i forhandlingene om økt finansiering og andre forpliktelser, melder AFP. Forsøket på å legge en detaljert finansieringsplan for alle pengene som utestår, viste seg å bli for vanskelig en utfordring.

Colombias klimaministers utkast til en avtale som foreslo å opprette et dedikert fond til biologisk mangfold, ble blant annet avvist av EU, Sveits og Japan.

Noen gjennombrudd

Det ble likevel noen gjennombrudd på toppmøtet. Tidligere lørdag ble det enighet om et nytt fond som skal sikre mer rettferdig fordeling av inntekter fra digitaliserte gendata hentet fra dyr og planter.

Slik informasjon kan gi store inntekter til selskaper som produserer blant annet medisiner og kosmetikk. Tradisjonelt har lite av disse inntektene gått til lokalsamfunnene som først oppdaget at de aktuelle artene har nytteverdi. Målet er at det nye fondet skal endre på dette.

I tillegg vedtok landene å opprette et permanent organ for urfolk som skal konsulteres når FN tar beslutninger om beskyttelse av natur.

Opprettelsen av organet blir sett på som et gjennombrudd i anerkjennelsen av rollen som urfolk spiller i beskyttelse av natur verden rundt, uttaler urfolk- og miljøforkjempere.

Norges mål og handlingsplan til Colombia-møtet ligger til behandling på Stortinget. Regjeringen foreslår blant annet at Norge skal beskytte 30 prosent av all natur på land og sette mål for bevaring av naturen i havet.

– Vi har gjort hjemmeleksa vår til dette møtet. På neste naturmøte skal Norge, og resten av verden, rapportere på hvordan vi har gjennomført planene og målene vi har lagt fram, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) til NTB.

– Det gjenstår fortsatt mye arbeid, men vi er på rett vei, sier han.

Får kritikk på hjemmebane

Likevel er klimaministeren skuffet over at det ikke ble enighet om finansiering.

– Norge hadde håpet å finne en prosess som gjorde at landene kunne komme til enighet om dette. Måten vi finansierer reduksjon av naturtap på i fattige land, er avgjørende for å stanse naturtapet globalt.

– Norges innsats for å bevare og restaurere natur vil fortsette uavhengig av dette, sier Sandvik.

Verdens naturfond (WWF) mener imidlertid at regjeringen ikke setter av nok penger til naturbevaring på hjemmebane.

– Fortsatt er det bare millioner som ligger på bordet til naturtiltak her hjemme, mens det vi trenger er milliarder om vi skal nå målene i naturavtalen, sier generalsekretær i WWF Norge, Karoline Andaur.

– Om Sandvik mener det han sier, må Arbeiderpartiet justere kurs. Vi kan ikke fortsette å stille høyere krav til land vi samarbeider med i sør enn til egen innsats her hjemme. Det blir bare hyklersk.