Byråkraten: – Omleggingen vil frigjøre kapasitet i UD og føre til bedre bistand

Da Norad fikk ansvaret for å forvalte mesteparten av Norges langsiktige bistand etter den såkalte «Reform 2019», ble avdelingen – som Rannveig Rajendram leder – opprettet. Siden det har Avdeling for virksomhetsstyring hatt ansvaret for Norads styring og økonomi, digitalisering, dokumentasjon og forvaltningssystemer.

Men fra august neste år blir oppgavene flere. Da flyttes nemlig også det meste av forvaltningen av nødhjelp, støtte til globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, menneskerettigheter, mye av FN-støtten og tiltak i Europa, Sentral-Asia og Afghanistan fra UD til Norad. 

– Jeg er sikker på at omleggingen vil frigjøre kapasitet i UD til politikkutvikling. På samme måte tror jeg at samlingen av det meste av forvaltningen av bistanden i Norad på sikt vil føre til bedre og mer helhetlig bistand, mener Rajendram. Det selv om omleggingen akkurat nå betyr flere oppgaver for avdelingen hennes.

Hvordan starter du dagen?

Den starter alltid med PG tea med melk og lytting til BBC World Service. Man er ikke barn av en tidligere britisk koloni – Sri Lanka, men det hender fortsatt at jeg kaller landet Ceylon – for ingenting.

Hva er det beste med jobben din?

At jeg etter over 25 år i arbeidslivet får lov til å lære noe nytt hver eneste dag. Altså, hvilket privilegium er det ikke å få betalt for å omgås smarte, engasjerte og hyggelige mennesker fem dager i uken? Men at jeg skulle ende opp her i Norad, var ikke planen fra start. En god venn sa en gang at jeg har hatt en spektakulært ufokusert karriere. Først ble jeg fornærmet, men så bestemte jeg meg for å omfavne det. Hvem har sagt at yrkeslivet skal være rettlinjet, rett oppadgående eller basert på femårsplaner?

Før jeg ble byråkrat jobbet jeg som sosialarbeider på landsbygda i India, med migrasjonsforskning i Bergen og med demokratisering i Bosnia-Hercegovina. En stund var jeg reisende valgobservatør, og jeg har sett flere valglokaler i Øst-Europa og Sentral-Asia enn jeg kan telle. Etter at jeg begynte i Norad har jeg jobbet med mange fagfelt, ulike land og regioner og vært utstasjonert i Etiopia og India. Jeg kan anbefale Norad som arbeidsplass for alle som kunne tenke seg å prøve helt nye ting med jevne mellomrom.

Og hva liker du minst?

Hybridmøter og Excel.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Jeg er ikke så glad i det begrepet. For det første er det irriterende upresist. Skattebetalernes penger er vel strengt tatt det jeg, skattebetaleren, har å rutte med når skatten er betalt? For det andre gir måten vi bruker begrepet på assosiasjoner til noe «reagansk» og selvrettferdig. Jeg tenker nok på bistandsbudsjettet som en del av fellesskapets ressurser, som det er politisk enighet om å investere i utvikling. Selv betaler jeg ikke bare min skatt med glede – jeg er også sjeleglad over å bidra inn til en felles pott der bruken er underlagt politisk og demokratisk kontroll.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Da jeg var ung og bodde i hippiekollektiv i India, var byråkrat et skjellsord. Den eneste yrkesgruppen som var verre enn byråkrater var diplomater. Noen tiår senere har jeg vært begge deler, og den 25-årige Rannveig ville sikkert ha sukket tungt over forfallet. Men sannheten er at vi trenger byråkratiet og dermed byråkrater. Et velfungerende byråkrati er garantisten for kvalitativt gode offentlige tjenester. Og byråkrater, ja, de er overraskende festlige. Jeg utfordrer alle som tenker noe annet til å stikke innom en hvilken som helst sammenkomst i Norad.

Er du stolt over å være byråkrat?

I dag kan jeg svare ubetinget ja.

Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Mye, men det som tar nattesøvnen fra meg er Gaza. Et resultat av utenlandsoppholdene er at familien har nære palestinske og israelske venner. Det er bra, progressive og fredssøkende folk. Nå opplever vi at de står i politisk, intellektuell og følelsesmessig spagat. Og vi har ikke så mye annet å tilby enn sympati og varme tanker.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Da skulle jeg ha drevet verdens hyggeligste økopensjonat på østkysten av Sri Lanka. Der skal jeg velge hvilke gjester jeg skal ha (og ikke ha). Det blir yoga ved soloppgang, high tea og jazz på ettermiddagen og cello-konsert ved solnedgang.

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

Jeg er nok litt miljøskadet, for jeg leser stort sett engelskspråklig litteratur av sørasiatiske forfattere. En av de beste bøkene jeg noensinne har lest, og som jeg finner frem igjen med jevne mellomrom, er Cutting for Stone av indisk-amerikansk-etiopiske Abraham Verghese. Boken blir iblant beskrevet som en medisinsk roman. Det er den, men den er også så mye mer. Det er en fabelaktig fortelling om to tvillingbrødre, født som resultat av en uheldig union mellom en indisk nonne og en britisk kirurg. Nonnen dør i barsel og kirurgen drar sin vei, så guttene vokser opp hos indiske fosterforeldre på et sykehus i Addis Abeba. Der er de uatskillelige, helt til politiske retningsvalg og kjærlighet til samme kvinne skiller dem. Historien utspiller seg på tre kontinenter, over flere tiår og tematiserer de store spørsmålene i livet: politikk, revolusjon, identitet og selvsagt kjærlighet. For meg er dette Den store romanen. Ellers kan jeg anbefale alt av Michael Ondaatje og Amitav Ghosh.