Byråkraten: – Jeg er på ingen måte en bistandsbroiler eller den selvsagte byråkrat

– Hadde du sagt til Cathrine (27) at «om ti år er du byråkrat, og det har du vært lenger enn du har vært journalist», hadde jeg ikke trodd deg, forteller Cathrine Ekehaug. Men det ble hun altså, bare en noe utypisk en. I kommunikasjonsavdelingen i Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec) i Førde gjør hun nemlig alt fra å være webredaktør, knote i Excel til å bruke hjernekapasitet på å grue seg til julebordet. Der skal hun spille fløyte, som hun akkurat har lært seg, i det prestisjetunge «Fredskorpset» sammen med bistandsbyråkratiske, musikalske tungvektere med årevis med korpserfaring.

Hvordan starter du dagen?

Med et kraftig rykk i det treåringen eller seksåringen smeller inn soveromsdøra vår og høylytt erklærer dagen for startet. Tidspunktet er som regel helt hinsides tidlig. Jeg har prøvd å forhandle om et senere oppvåknings-tidspunkt, til absolutt ingen nytte. Så går jo morgenen med til å ordne frokoster og matpakker, love barna å ikke lugge når jeg børster håret, overbevise om at tannpuss er bra, generelle bestikkelser og tomme trusler, og så videre. Men så kommer det beste med å bo i Førde: Når barna er i bilen tar det ett minutt å kjøre til barnehagen. Fra barnehagen tar det ett minutt å kjøre til skolen. Så tar det fem minutter å kjøre fra skolen til jobb – og cirka det samme med sykkel. Altså, hvor luksus er ikke det? Og før noen får lyst å påpeke at jeg burde gå hver dag med så korte avstander, vil jeg oppfordre dere til å google «antall regndager i Førde» eller «årlig nedbørsmengde i Førde».

Hva er det beste med jobben din?

At den er i Førde. Jeg ble boende i Oslo etter studiene, men er opprinnelig fra Sunnfjord. Så ble plutselig Fredskorpset, som nå heter Norec, flyttet ut av Oslo til Førde! Snakk om flaks. Av arbeidsoppgaver liker jeg nok best når jeg har noe som er tungvint eller komplekst foran meg, som må gjøres enklere og mer brukervennlig. Jeg liker også godt at jobben min har en lang og stolt historie. Norec er jo bare fem år, men er bygget på tiår med erfaringer og omstillinger. I år er det 60 år siden det første norske fredskorpset ble sendt ut, og vi skal ha en liten feiring med noen VIP-er i Førde i slutten av november. 

Og hva liker du minst?

Alt som har med budsjetter å gjøre. Jeg foretrekker bokstaver. Jeg har jo laget mange budsjetter i årenes løp, og er blitt litt bedre i Excel – det hjelper noe. Dessuten er sjefen min utrolig god med tall og har stålkontroll, og det føles veldig trygt. Hun sier også at jeg er bedre enn jeg tror, så det er da noe.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Jeg tenker på det når jeg møter på noe som er tungvint. For eksempel en prosess som ikke er intuitiv eller godt forklart, eller en samhandling mellom systemer som burde flyte bedre. Da tenker jeg at dette burde være mindre tidskrevende, og dermed mer effektivt, og dermed billigere. Derfor blir jeg glad for fellesavtaler og andre typer stordriftsfordeler. Jeg opplever også mer fokus på digitalisering og effektivisering nå enn da jeg startet i byråkratiet i 2016.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Jeg skal innrømme at jeg tenkte det samme selv før, men det var kunnskapsløshet. Jeg synes man skal være glad for at man har et fungerende byråkrati. Det handler jo om å gjøre gode vurderinger for hva skattepengene skal brukes til, og sørge for at vi treffer på utviklingspolitiske prioriteringer. Å sørge for helhetstenkning og at ting blir gjort i riktig rekkefølge er en god ting. Det er nok av cowboyer i verden.

Er du stolt over å være byråkrat?

Ja, absolutt. Men om du hadde sagt til Cathrine (27) at «om ti år er du byråkrat, og det har du vært lenger enn du har vært journalist», hadde jeg ikke trodd på deg.

Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Gaza. Egentlig synes jeg det meste annet er trivielt, og jeg kjenner på en stor maktesløshet. Det blir mye ekstra klemming og lange lesestunder på sengekanten på barna i disse dager. Jeg er takknemlig for hver eneste grytidlige morgen. Barna mine har to foreldre, er trygge, mette og stort sett glade. Det tar jeg ikke for gitt.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

Journalist. Men også jordmor, politietterforsker, Elkjøp-selger, styrmann eller noe innen logistikk.

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

Den beste rapporten jeg har lest i år er evalueringen av flyttingen av Fredskorpset fra Oslo til Førde. Den anbefaler jeg til alle som tror at man må være i Oslo for å jobbe med utvikling og bistand. Jeg er en av de ytterst få i Norec som faktisk var med på flyttingen fra Oslo, så den ligger hjertet nært.

Vet du om en byråkrat som bør være med i spalten? Send en e-post til post@panoramanyheter.no