Sør-Sudan, der over ni millioner mennesker er avhengig av humanitær nødhjelp, er et av landene som trolig vil merke konskekvenser av frys i amerikansk bistand.

Trump permitterer amerikanske bistandsansatte over hele verden

Trump-administrasjonen permitterer alle direkteansatte i bistandsdirektoratet USAID over hele verden og gir dem 30 dager på å komme seg hjem. Bistandseksperter mener USAs tilbaketrekking åpner for store økonomier som Kina.

Publisert Sist oppdatert

De siste par ukene har president Donald Trumps administrasjon gjort betydelige endringer i USAID, den amerikanske etaten som har ansvaret for å levere humanitær bistand til utlandet. 

En rekke erfarne fagfolk i byrået har allerede mistet jobben, ansatte har mistet tilgangen til dataprogrammer i byrået, og programmer over hele verden har blitt lagt ned etter at president Donald Trump innførte en omfattende stans av utenlandsk bistand.

Og nå kommer altså beskjeden om at alle USAID-ansatte over hele verden har 30 dager på å komme seg hjem til USA. 

Nettsidene til USAID har vært stengt i noen dager, men i går ettermiddag ble sidene oppdatert med følgende melding:

Fredag 7. februar 2025 kl. 23:59 (EST) vil alt USAID-ansatt personell globalt bli satt i administrativ permisjon, med unntak av utvalgt personell med ansvar for kritiske funksjoner, kjerneledelse og spesielt utpekte programmer. 

Det er uklart hva som defineres som kritiske funksjoner, men det står at byrået vil vurdere unntak for enkelttilfeller, og at veiledning om hvordan man kan søke om unntak «vil bli gitt senere».

USAID har mer enn 10.000 ansatte, hvorav omtrent to tredjedeler tjenestegjør i utlandet, ifølge en rapport fra Congressional Research Service. Ved hovedkontoret i Washington D.C. jobber det omtrent 1 400 ansatte.

Gjennom USAID gir USA humanitær bistand til over 100 land, og er verdens desidert største giver. Landet står for 30 prosent av den globale bistanden med blant annet matprogrammer, helse- og medisinsk og militær bistand.

I 2023 ga USAID til sammen 72 milliarder dollar i bistand, ifølge nyhetsbyrået AP.

Pengene gikk til behandling av aidssyke, kvinnehelse i konfliktsoner, energisikkerhet, kamp mot korrupsjon og mange andre formål i fattige land. 

Senator Chris Murphy taler på en pressekonferanse utenfor hovedkvarteret til U.S. Agency for International Development (USAID) etter at USAID-ansatte via e-post ble instruert om å holde seg borte fra jobb. I helgen tok Elon Musk over bygningen og kunngjorde at president Trump hadde gått med på hans forslag om å legge ned byrået.

Utenriksminister Rubio inn som sjef

USAID ble opprettet i 1961 under den kalde krigen av president John F. Kennedy for å bekjempe fattigdom, styrke demokratier og beskytte menneskerettigheter og global helse. Nå er det uklart hva som skjer med byrået.

I starten av denne uka ble utenriksminister Marco Rubio utnevnt som fungerende sjef for byrået. Foreløpig ligger dermed USAID under utenriksdepartementet.

Rubio, som tidligere har vært tilhenger av USAID, understreket mandag at mye av USAIDs funksjoner vil fortsette. Samtidig anklaget han direktoratet for å oppføre seg som om «det er en uavhengig, ikke-statlig organisasjon».

Unntatt fra Trumps presidentordre om å fryse all USA-bistanden i 90 dager, er militær støtte til Israel og Egypt. Etter hvert har også nødrespons for mat blitt unntatt bistandsfrysen.

Kan få enorme konsekvenser

Flere hjelpeorganisasjoner Panorama har vært i kontakt med, frykter nå for ringvirkninger av det som skjer i USA, men flere er foreløpig avventende med tanke på konsekvenser.

Men president Trumps frys av amerikansk bistand og at USAID ser ut til å bli lagt inn under det amerikanske utenriksdepartementet, innebærer trolig er et tydelig betydelige kutt i årene som kommer. 

Sør-Sudan som er rammet av en av verdens største fluktkriser, mottar årlig rundt 500 millioner dollar fra USA. Mer enn én million flyktninger har kommet over grensen fra det borgerkrigsherjede Sudan, nå er over ni millioner mennesker avhengige av humanitær hjelp.

Frys i USA-bistanden bekymrer Flyktninghjelpens landdirektør i Sør-Sudan, Kennedy Mabonga.

Flyktninghjelpens landdirektør i Sør-Sudan er en av dem som uttrykker bekymring. 

– Det er klart vi er bekymret! Det er fortsatt tidlig og vi vet ikke med sikkerhet hva det innebærer, men dersom store kutt iverksettes, er det ingen tvil om at det kommer til å ramme oss og arbeidet vårt. Kutter USA støtten til Sør-Sudan, betyr det ingen mat til de som trenger det, sier Kennedy Mabonga i Juba.

I Afghanistan er 20 millioner mennesker avhengig av nødhjelp. Her kan bistandsfrysen få katastrofale konsekvenser, mener Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen. 

President Donald Trumps beslutning om å fryse bistanden har tvunget hjelpeorganisasjoner til å trappe ned og stenge klinikker og andre program flere steder i verden, blant annet i Kongo.

Svekker viktige fagmiljø

 Jon Lomøy har vært avdelingsdirektør i UD, direktør i Norad og sjef for OECD sin utviklingskomité, og kjenner det amerikanske bistandssystemet godt. 

Han understreker at USA, som i 2023 ga rundt 70 milliarder dollar i bistand, er verdens desidert største giverland.

– Selv relativt begrensede prosentvise kutt i den amerikanske bistanden vil få store konsekvenser på bakken og være vanskelig å dekke inn av andre land. Hvis for eksempel Norge skulle dekke inn halvparten av den amerikanske bistanden, måtte den norske bistanden blitt cirka seks ganger så stor, sier Lomøy.

USAID er ikke bare er verdens største bistandsgiver, de har også viktig fagkompetanse som nå blir satt på sidelinjen, understreker Lomøy.

– USAID har, i tillegg til å ha den største pengesekken, også sterke fagmiljøer på alle viktige områder. Dette er fagmiljøer som i tillegg til at de er viktige i USA, også er viktige globalt. De svekkes gjennom det Trump nå gjør, og det kan ta lang tid å bygge opp den kunnskapen igjen.

– Gir også muligheter

Lomøy mener det fortsatt er vanskelig å vite sikkert hvilke konsekvenser avviklingen av USAID får.

– Vi vet at «global gag-rule» er gjeninnført, og at bistand knyttet til seksuelle og reproduktive rettigheter og kvinnehelse kan bli rammet. Bistand til rettighetsarbeid vil trolig bli rammet, for eksempel inkludering av funksjonshemmede og minoriteter. Men hva som skjer med USAs støtte til FN og bistand på flere andre områder vet vi ikke ennå.

– Tror du andre ledere og land vil la seg inspirere av Trumps rasering av bistanden?

– Det kan tenkes, gitt det politiske klimaet i mange giverland. Men det kan også tenkes at flere land, for eksempel Norge, kan bruke dette til å ta lederskap på enkelte områder og at vi får nye allianser, sier Lomøy,

Han understreker samtidig at en krise også gir muligheter.

– Hvis USA bli mer innadvendt og søker mindre innflytelse åpner det for andre. Kina er nok det eneste landet med økonomi til å fylle finansieringsgapet USA etterlater seg, sier han.

Fjernet 20 kontrollører

Arne Strand, seniorforsker ved CMI, peker i likhet med Lomøy på at mye fortsatt er uklart når det gjelder konsekvensene av Trumps anti-bistandspolitikk. Men det som nå skjer med amerikansk bistand, inkludert avviklingen av USAID, høyst trolig vil få store negative konsekvenser, tror Strand.

– Allerede nå vet vi at mye livsviktig hjelp er stanset, i alle fall for en periode. I tillegg blir USAID, verdens største giver av både langsiktig bistand og humanitær bistand, kraftig vingeklippet. De står også i fare for å miste fagfolkene sine og alle de nasjonale og lokale nettverkene som er bygd opp over mange år.

Han peker også på at Trump har sparket 20 uavhengige kontrollører, blant dem John Sopko, generalinspektøren for amerikansk støtte til Afghanistan.

– Dette betyr mindre uavhengig kontroll og mindre vektlegging av antikorrupsjon, sier Strand.

Han spekulerer på om det som skjer i USA, kan sees i lys av knivingen mellom USA og Kina.

– Kanskje er dette en del av konfrontasjonen med Kina. Kanskje vil Trump og USA nå satse mer på business og mindre på bistand, sier Strand.

Musk: Skal legges ned

Tidligere i uka, hevdet Elon Musk, som leder Donald Trumps nyopprettede byrå DOGE, at bistandsdirektoratet USAID skal legges ned.

Natt til mandag amerikansk tid ble et lydopptak lagt ut på meldingstjenesten X, der Musk skal ha uttalt følgende med henvisning til USAID:

– Du må rett og slett bli kvitt hele greia. Det er ikke mulig å reparere det, skal Musk ha sagt i en diskusjon med blant andre senator Joni Ernst og tidligere presidentkandidat Vivek Ramaswamy.

Musk sa han hadde diskutert saken med Donald Trump og at presidenten er enig i at USAs bistandsdirektorat må nedlegges. Dette er foreløpig ikke bekreftet av Trump selv.

Ansatte i USAID fikk beskjed om å ikke møte opp på jobb på hovedkontoret i Washington denne uken. Over 600 skal ha blitt utestengt fra direktoratets datasystemer i løpet av natt til mandag.

– Radikale galninger

Søndag hevdet Trump at USAID har vært ledet av «radikale galninger» og at «vi skal få dem bort». Musk har kalt bistandsdirektoratet en «kriminell organisasjon».

På meldingstjenesten X har Musk også kalt USAID et «hoggormreir av venstreradikale marxister som hater Amerika». Videre har han anklaget USAID for å være innblandet i lyssky CIA-operasjoner, uten å legge fram bevis for det.

Ifølge NBC News er det uklart om presidenten har lov til å oppheve USAIDs status som en uavhengig etat uten godkjenning av Kongressen.

Dette er USAs bistandskutt:

  • USA har tradisjonelt finansiert rundt 40 prosent av all humanitærhjelp i verden.
  • I siste budsjettår bidro landet med 770 milliarder kroner.
  • En stor del av hjelpen har vært administrert av United States Agency for International Development (USAID).
  • President Donald Trump har varslet nedleggelse av USAID, og mange ansatte har alt sluttet eller fått sparken.
  • Trump varslet også frys i all utbetaling av humanitærhjelp i 90 dager, men gjort deretter unntak for «livreddende nødhjelp».
  • Det er uklart hva som faller innenfor begrepet «livreddende nødhjelp», men USA stiller tre krav for videre utbetalinger.
  • Pengebruken må bidra til å gjøre USA tryggere, sterkere og mer framgangsrikt.
  • Mange amerikanere tror ifølge meningsmålinger at 25 prosent av det føderale budsjettet går til bistand.
  • I fjor gikk rundt 1 prosent av budsjettet til bistand, noe som tilsvarte rundt 0,25 prosent av BNP.
  • Trumps beslutning har alt tvunget mange hjelpeorganisasjoner til å innstille programmer.

Kilde: U.S. Department of State, The Economist, NTB

Powered by Labrador CMS