UD ble advart om høy risiko i FN-organisasjon – unnlot å gripe inn

Som en del av arbeidet med sin rapport om norsk bistandsforvaltning, har Riksrevisjonen gransket UD og Norads kontrollarbeid med den skandaliserte FN-organisasjonen UNOPS.

New York Times avdekket i 2022 en enorm skandale i organisasjonen, som siden 2014 hadde vært ledet av Grete Faremo. Under den tidligere Ap-statsrådens ledelse hadde UNOPS lånt ut over en halv milliard kroner som de aldri fikk igjen.

I perioden der Faremo ledet UNOPS, støttet Norge FN-organisasjonen med 1,4 milliarder kroner og satt i styret. 

– Fulgte ikke opp

I rapporten fra Riksrevisjonen går det fram at UD flere ganger i årene før skandalen ble avdekket ble advart om høy risiko knyttet til UNOPS.

– Utenriksdepartementet og styret i UNOPS ble forelagt informasjon om risikoen i flere år før UNOPS-saken ble kjent. Til tross for flere kritiske rapporter fulgte UD ikke opp saken, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Pengene UNOPS lånte ut gikk til selskaper eid av den britiske forretningsmannen Davis Kendric og hans familie. Kendric hadde ambisiøse planer om store infrastrukturprosjekter i fattige land.

Prosjektene fikk imidlertid fort problemer og resultatene uteble. Store summer ble brukt på dyre konsulenter og reiser. Samtidig hadde UNOPS dårlig kontroll og fortsatte å låne ut penger. 

Det viste seg også at Faremos nestleder, som hadde ivret for utlånene, hadde mottatt gaver og godtgjørelser for millioner av kroner fra Kendric.

– En vekker

FN anslår selv at UNOPS tapte over en halv milliard kroner på skandalen, som fortsatt er under etterforskning, blant annet av Økokrim i Danmark.

Statssekretær i UD Bjørg Sandkjær (Sp) innrømmer at UD burde gjort en bedre kontrolljobb.

– Denne saken var en viktig vekker om at vi burde kontrollert grundigere, sier Sandkjær til Panorama.

Riksrevisjonen har gått grundig gjennom UDs styrearbeid i årene før UNOPS-skandalen ble kjent. Det går klart fram at FNs interne tilsynsenhet en rekke ganger advarte UD og de andre i styret til UNOPS om høy risiko. 

Advarslene var dels knyttet til den generelle økonomistyringen i UNOPS, men i særdeleshet mot gigantsatsingen S3I – hvor målet var å bygge 1,3 millioner rimelige og miljøvennlige boliger i fattige land.

Advarte i fire år

Allerede i 2018, fire år før skandalen ble kjent, advarte FNs interne tilsynsenhet mot brudd på UNOPS økonomireglement i den første investeringen til S3I. På styremøtet det samme året berømmet Norge UNOPS for oppfølgingen av svakhetene FNs tilsynsenhet hadde påpekt.

Advarslene fortsatte å komme fra FNs tilsynsenhet også de neste årene:

• I 2019 advarte de mot mangler i forvaltningsrutiner og mangel på åpen anbudskonkurranse.
• I 2020 advarte de mot risiko knyttet til at alle prosjektene var knyttet til et selskap.
• I 2021 påpekte de at det var «ingen vesentlig progresjon» i de fem gjenværende prosjektene i S3I og feil og mangler i UNOPS' kartlegging av partnerens mulighet for å tilbakebetale misligholdte lån.

– Det er viktig at Utenriksdepartementet ivaretar kontrollansvaret sitt overfor multilaterale organisasjoner på en bedre måte enn det de gjorde her. Departementet har igangsatt et arbeid internt for generelt å styrke departementets oppfølging gjennom styrende organer i multilaterale organisasjoner. Det er positivt, sier Schjøtt-Pedersen.

Ansett som «velfungerende»

Schjøtt-Pedersen forteller at noe av forklaringen Riksrevisjonen har fått fra UD på at kontrollarbeidet ikke var bedre, var at departementet mente UNOPS var en godt styrt organisasjon. Det fram til skandalen ble kjent i 2022.

– Utenriksdepartementet har gjort det klart at de og andre styremedlemmer tradisjonelt ikke har fulgt opp UNOPS like tett som de gjør med andre FN-organisasjoner. UNOPS var ifølge departementet kjent som en velfungerende organisasjon, og Norge har relativt sett lite midler i UNOPS. Departementet peker på at organisasjonen derfor ikke har vært høyt prioritert, sier Schjøtt-Pedersen.

Han forklarer at UD også har vist til at UNOPS' ledelse og FNs kontrollorganer ikke informerte styret godt nok om risikoen.

– Det mener vi at vår undersøkelse nyanserer: Omtale av risiko inngikk i flere av kildene som lå til grunn for Utenriksdepartementets saksforberedelser til styremøter, til dels også lett tilgjengelig i innledende oppsummeringer.

Schjøtt-Pedersen mener funnene i rapporten, i tillegg til å vise svakheter ved oppfølgingen av risikoen knyttet til UNOPS, først og fremst handler om svakheter på systemnivå.

– I undersøkelsen har vi sett på systemet for håndteringen av risiko. Vi har ikke hatt til hensikt å avdekke enkelttilfeller. Det vi ser er at arbeidet med å forebygge, avdekke og følge opp økonomiske misligheter ikke er i samsvar med hva bistandsforvaltningens egenart, risiko og vesentlighet skulle tilsi. Det er behov for vesentlige forbedringer.

Styrker oppfølgingen

Statssekretær Bjørg Sandkjær poengterer at det er sjelden at FN-organisasjonene opplever uregelmessigheter av den skala som i UNOPS-saken.

– Det viser at systemene i all hovedsak fungerer, både på FN-siden og hos giverne, sier hun.

– Hvorfor fulgte ikke UD opp advarslene om høy risiko som kom over flere år? 

– En del av forklaringen er at informasjonen om saken, fra 2015 og fram til sent i 2020/21, ble presentert fra UNOPS' ledelse til styret i bruddstykker. Styremedlemmene ble heller ikke tilstrekkelig orientert om risikoen. Styret hadde da tillit til informasjonen som kom fra UNOPS' ledelse og fra UNOPS' tilsynsfunksjoner, sier Sandkjær.

UD har siden saken ble kjent styrket risikostyringen og kravene til uavhengigheten til FNs tilsynsfunksjoner, ifølge statssekretæren.

– Senest denne uken har jeg gjentatt kravene om styrket risikostyring og viktigheten av uavhengige tilsynsfunksjoner, denne gangen til UNDP. Jeg understreket at dette er grunnleggende for at vi fortsatt skal ha tillit til FNs utviklingssystem, sier Sandkjær.

Hun sier at UNOPS-saken, samt andre erfaringer man har gjort seg i UD, har gjort at UD nå er i gang med et større arbeid hvor målet er å styrke hvordan man fra norsk side jobber med styreverv i FN. Blant annet skal det utarbeides felles føringer for hva ansatte i UD skal gjøre med hensyn til kontroll.

UD opplyser at Norge ikke støttet S3I-initiativet, der mesteparten av pengene ble tapt, og at departementet heller ikke er kjent med at norske midler er gått tapt i denne saken.