– Overalt der vi gir bistand er det høy risiko for korrupsjon

– Innkjøp er et område som er utrolig sårbart, påpeker Lise Stensrud.

Norads internrevisjon understreker det samme i sin årsrapport for 2023: 

«Den utgiftstypen mest berørt av misligheter de siste 5 årene har vært anskaffelser; misligheter i forbindelse med kjøp av varer eller tjenester.», skriver internrevisorene.

Stensrud viser til at mange aktører i mottakerland for bistand mangler gode regelverk og rutiner for innkjøp, og at det som oftest er lite transparens rundt innkjøpsprosessene.

– En annen risikofaktor er at det kan være vanskelig å ha god oversikt over eierforholdene i de selskapene man kjøper fra. Har selskapene for eksempel bånd til politiske eller militære maktstrukturer? sier hun.

Uvanlig høyt beløp

I Kirkens Nødhjelp-saken, der en ansatt nå sitter varetektsfengslet, var den antatte svindelmetoden kickbacks, ifølge påtalemyndigheten. Beløpet antas å være stort, høyst uvanlige 50 millioner kroner. Den siktede mannen nekter straffskyld.

Kickbacks innebærer at leverandøren av en vare eller tjeneste avtaler å betale en viss andel av kontraktssummen tilbake til kjøper – for eksempel en ansatt i en bistandsorganisasjon, en statlig etat eller en bedrift. 

For alle slike aktører innebærer fenomenet økte kostnader, og at det blir mindre igjen til målgruppa. 

Metoden er velkjent fra en rekke svindelsaker i land med svake styresett og manglende kontrollsystemer. Både bistandsorganisasjoner, næringsliv og offentlige myndigheter blir jevnlig forsøkt svindlet på denne måten, i en rekke land verden over.

Krav om «lokalt innhold»

Norads erfarne anti-korrupsjonsrådgiver viser til at kickback-problematikken også noen ganger kan kobles opp til kontrakter med krav om visse andeler «lokalt innhold».

– I slike tilfeller kan man tidvis spørre seg om dette er et reelt selskap som gir noe merverdi for de som skal ha varen eller tjenesten, eller om det kun er opprettet et skallselskap for maktpersoner knyttet til miljøet rundt kjøperne. I så fall er det snakk om institusjonalisert korrupsjon, sier hun.

Stenrud påpeker også et annet fenomen hun mener er påfallende knyttet til kickbacks og bestikkelser ved kontraktsinngåelser i utviklingsland.

– I slike saker er det alltid minst to parter, og ofte kan vestlige selskaper være involvert. Da er det påfallende at dette som oftest avsløres i mottakerlandet. Veldig sjelden avsløres det hvilke ulovligheter det vestlige selskapet har stått bak, sier hun.

– Høyst uvanlig

Advokat og tidligere Økokrim-direktør Erling Grimstad har arbeidet som antikorrupsjonsrådgiver og privat gransker i over tjue år. Grimstad, som også har vært etterforsker i FN-regi, understreker at det er veldig sjelden at grov korrupsjon i form av bestikkelser og kickbacks avdekkes i bistandsbransje-sammenheng.

– I norsk bistandssammenheng er det vanligere at det dukker opp saker hos organisasjoners lokale partnere – av mindre omfang. Det kan for eksempel være at kvitteringer og fakturaer er forfalsket eller at det er laget mer eller mindre fiktive rapporter om aktiviteter og pengebruk. Eller det er tyverier eller underslag begått av lokalt ansatte, sier han.