Meninger:
Når FN-dagen har en bismak, er markeringen ekstra viktig
I en verden med mer krig og konflikt, markeres årets FN-dag. Bakteppet gjør det desto mer viktig å bevare det vi har skapt.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
I dag er det FN-dagen. 24. oktober 1945 trådte FN-pakten i kraft. Verdenssamfunnet lovet «aldri igjen» og skapte De forente nasjoner. Nå, 79 år senere, er det mer krig og konflikt enn på mange tiår. Stormaktsrivalisering og mangel på tillit preger forholdet mellom de store landene.
I dagens politiske klima hadde det vært umulig å skape FN. Nettopp derfor er det enda viktigere å bevare det vi har. Å beskytte FN er derfor et kjernepunkt for Arbeiderpartiet og i norsk utenrikspolitikk.
Alle land tjener på et sterkt FN, spesielt små land som Norge, med få innbyggere og utenfor de store maktblokkene. Vår frihet avhenger av folkeretten, havretten, menneskerettighetene og FN-pakten.
Det siste året har vi sett land ignorere folkeretten, humanitærretten og internasjonale regler, enten det er i Midtøsten, Ukraina, Sudan eller andre steder. Dette truer også oss.
Derfor er det i norsk egeninteresse å stå opp for folkeretten og en regelstyrt verdensorden.
Les også: Gjelder norsk støtte til folkeretten også afghanske kvinner?
FN er bare så sterkt som medlemslandene gjør det. Norge skal ta sin del av ansvaret og støtte et sterkt FN. Fordi vi vil bidra til en bedre verden – og fordi Norge tjener på det.
FN angripes
I år markerer vi FN-dagen med en ekstra bismak. Ikke bare preges verden av krig og konflikt, men FN blir også et offer. Spesielt i Midtøsten, hvor Israel fører en brutal krigføring mot FN.
Den siste uken har vi sett angrep på FN-styrkene i Libanon, og det er forslag om å terrorliste FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, som er livslinjen til det palestinske folk.
Over 200 av deres ansatte er drept i Gaza. FNs generalsekretær har blitt nektet innreise til Israel, og den israelske FN-ambassadøren makulerte FN-pakten på FNs hovedforsamling.
Alt dette er i seg selv ille. Men ekstra farlig er det fordi det skaper en farlig presedens som undergraver både FNs mandat og organisasjon. Det gjør internasjonalt hjelpearbeid farligere og brudd på humanitærretten vanskeligere å håndtere i andre konflikter.
Fortsatt relevant
Selv om FN ikke har klart å stanse krigen i Ukraina eller Midtøsten, og FNs sikkerhetsråd ikke har handlet, leverer FN hver dag.
Millioner får støtte fra ulike FN-organisasjoner over hele verden. FN leverer livsnødvendig hjelp effektivt og trygt.
FN er fortsatt relevant fordi de leverer og er verdens viktigste møteplass. Dette så vi senest i september, da nesten alle verdens statsledere kom til FNs generalforsamling. En slik arena – hvor alle møtes, selv om ikke alle snakker sammen, er avgjørende i en tid hvor skyttergravene ikke bare eksisterer i krigssoner.
FN går nå inn i sitt 80. år. FN er bare så sterkt som medlemslandene gjør det. Norge skal ta sin del av ansvaret og støtte et sterkt FN. Fordi vi vil bidra til en bedre verden – og fordi Norge tjener på det.
Gratulerer med FN-dagen!
Les mer om FN:
-
Hard norsk kritikk mot Israel i FN: – Et dystopisk mareritt
-
«Historisk vedtak» mot skattetriksing, men Norge stemte ikke for
-
Norge må stemme ja til en skattekonvensjon i FN
-
FN slår alarm: Klimatrusselen øker for verdens flyktninger
-
FNs klimatoppmøte i Aserbajdsjan er i gang
-
Vil bruke millioner for å få flere nordmenn inn i FN
-
USA-valg får følger for Colombia